Skolestreik for klima foran Stortinget, 22. mars. Foto: Siri Øverland Eriksen
Skolestreik for klima foran Stortinget, 22. mars. Foto: Siri Øverland Eriksen

Opprop: Universitetene må gå foran i klimakampen

Klima. Det er fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet, skriver en rekke forskere i forbindelse med et opprop for klimaomstilling.

Publisert   Sist oppdatert

Vi oppfordrer Norges universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å vise vei i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.

Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet.
Signatarene

Et viktig oppdrag for universitetene er å skape og spre kunnskap om hvordan samfunnet bør utvikles og styres til beste for mennesker og natur i dag og i framtiden. I sin siste rapport (oktober 2018) har FNs klimapanel enda en gang slått fast at omstillingen til et bærekraftig nullutslippssamfunn må skje meget raskt. En gjennomgripende endring av alle sektorer i samfunnet er nødvendig for å unngå en klimakatastrofe. Mye av kunnskapen om dette kommer fra norske forskningsmiljøer og samarbeid der norske aktører deltar.

Hvis ikke universiteter og forskningsinstitusjoner tar kunnskapen som de selv har bidratt til på alvor, hvem kan vi da forvente vil gjøre det? Forskningsmiljøene må gå i front ved å vise i praksis at de ved egne institusjoner gjør sin del for å oppfylle Paris-avtalen.

Stadig flere universitetsansatte verden over forstår at det er nødvendig med raske endringer i hvordan universitetene organiserer sin virksomhet for å redusere klimafotavtrykket. Et eksempel er Tyndall Centre for Climate Change Research som har etablert en egen reisepolicy for å minimere de ansattes klimafotavtrykk. I Norge har dette i sin tur inspirert Centre for Climate and Energy Transformation (CET) ved Universitetet i Bergen (UiB) til også å utvikle en egen «lavkarbon reisepolicy» som viser hvordan en kan komme i gang med å redusere ansattes flyreiser og annen klimaskadelig aktivitet. En internasjonal underskriftskampanje rettet mot universiteter og høyskoler er opprettet for å redusere flyreiser blant ansatte og organisasjoner, og en lignende kampanje er nettopp startet ved Universitetet i Oslo (UiO) og UiB. Til forskjell fra i Norge er det ved svenske universiteter vanlig å ha klimavennlighet som et viktig kriterium ved valg av reisemåte. Omstillingen dreier seg imidlertid ikke kun om reising, og sist høst tok svenske forskere initiativ til et nasjonalt opprop for å få svenske universiteter til å gå foran i omstillingen til nullutslippssamfunnet.

Ledelsen ved noen norske universiteter begynner nå å vise at de tar problemet med store klimagassutslipp knyttet til egen virksomhet på alvor. På bærekraftkonferansen ved UiB i februar 2018 annonserte rektor Dag Rune Olsen at UiBs målsetting er å bli klimanøytralt innen 2030. Ved bærekraftkonferansen i 2019 ble budskapet om hvor viktige universitetene er i klimakampen forsterket.

Direktør ved Bjerknessenteret, Tore Furevik, viste til den 16-årige klimaaktivisten Greta Thunbergs sterke budskap til World Economic Forum. Hun har fått stort gjennomslag ved å snakke om klimakrisen på en måte som både barn og politikere kan forstå og ved å leve som hun lærer, for eksempel ved å ta toget til Davos.

Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet. Hovedsaken er at ledelsen ved universiteter og høgskoler viser at målsetningene er mer enn vakre visjoner. Effektive tiltak må raskt på plass i samarbeid mellom ledelse og ansatte på alle nivåer.

Hvordan omstillingen ved hvert enkelt universitet skal gjennomføres vil ikke være mulig å svare på i detalj. Dette er en omstilling vi aldri tidligere har vært gjennom. Noe av kunnskapen og løsningene om hvordan samfunnet skal endres må bli til underveis – men det å få frem ny kunnskap som grunnlag for nye løsninger er nettopp noe som universitetene kan.

Selv om det er opp til hvert enkelt universitet og forskningsinstitusjon å utforme detaljene, vil noen fokusområder trolig kunne være felles for alle, for eksempel:

  • Reiser står for en betydende andel av klimagassutslippene, og det gjelder spesielt flyreiser. En implementering av CETs «lavkarbon reisepolicy» kunne være en god start.
  • Nett-møter vil være svært viktig, og det fulle potensialet i denne teknologien bør tas i bruk for å unngå unødvendig reising.
  • Energibruken må reduseres og effektiviseres, og det bør være et mål at nye universitetsbygninger er nullutslippsbygg eller nesten nullutslippsbygg.
  • Forskningsmiljøene bør sørge for at de kun bruker fornybar energi, enten fra lokale kilder og egne installasjoner eller gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier.
  • Universitetene har stor økonomisk makt via innkjøpsordninger. Miljø- og klimahensyn bør gis stor vekt ved innkjøp til universitetene.
  • Det bør etterstrebes at maten som serveres ved universitetenes kantiner bidrar minst mulig til klimagassutslipp.
  • Et system for karbonavgift til fordeling internt ved de ulike institusjonene kan vurderes.
  • Det bør settes opp et transparent system for å måle og dokumentere at tiltak som iverksettes fører til at klimagassutslippene reduseres så raskt som nødvendig.

Det er fullt mulig for Norges forskningsmiljøer til å vise vei i den gjennomgripende omstillingen av samfunnet som klimasituasjonen krever. I likhet med det svenske forskeroppropet, oppfordrer vi derfor norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner til å gå foran i klimakampen ved å forplikte seg til og gjennomføre kutt i klimagassutslipp i egen virksomhet på minimum 50 prosent senest 2025, med sikte på nære nullutslipp innen 2030.

Vi inviterer ansatte og studenter til å stille seg bak denne oppfordringen ved å signere oppropet på https://www.opprop.net/visveien og spre budskapet #visveien i sosiale medier.

(Innlegget er signert av 31 ansatte fra kunnskapssektoren:)

Helge Drange, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning

Eystein Jansen, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning

Gunnar Kvåle, Professor emeritus, Universitetet i Bergen

Silje Skjelsvik, Masterstudent, Universitetet i Bergen

Tobias Boström, Professor, UiT Norges arktiske universitet

Clara Good, Postdoktor, UiT Norges arktiske universitet

Marit Dagny Kristine Jenssen, Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet

Dag O. Hessen, Professor, Universitetet i Oslo

Marte Skaara, Masterstudent, Universitetet i Oslo

Fabio Hernandez, Førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Oluf Langhelle, Professor, Universitetet i Stavanger

Morten Tønnessen, Professor, Universitetet i Stavanger

Lucy Chamberlin Stipendiat, NTNU

Julie Gade Gørbitz, Masterstudent, NTNU

Anne Grete Hestnes, Professor emeritus, NTNU

Steinar Hillersøy Dyvik, Stipendiat, NTNU

Marianne Ryghaug, Professor, NTNU

Hilde Grønlien, Masterstudent, NMBU

Anne Sverdrup-Thygeson, Professor, NMBU

Elisabeth Eide, Professor, OsloMet

Carlo Aall, Professor/senterleder, Høgskolen på Vestlandet/Vestlandsforskning

Rasmus Benestad, Seniorforsker, Meteorologisk institutt

Svein Sundby, Forsker/professor emeritus, Havforskningsinstituttet

Jakob Grahn, Forsker, Norut/NORCE

Aase Kvanneid, Forsker, NORCE

Andreas Nordang Uhre, Forsker, NORCE

Ray Pritchard, Forsker, NORCE

Endre Tvinnereim, Seniorforsker, NORCE

Astrid Bjørgen, Stipendiat, SINTEF/NTNU

Rebecka Snefuglli Sondell, Forsker, SINTEF

Guido Cimadamore-Werthein, Studentassistent/bachelorstudent, Norges Handelshøyskole