Opprop: Universitetene må gå foran i klimakampen
Klima. Det er fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet, skriver en rekke forskere i forbindelse med et opprop for klimaomstilling.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi oppfordrer Norges universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å vise vei i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.
Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet.
Et viktig oppdrag for universitetene er å skape og spre kunnskap om hvordan samfunnet bør utvikles og styres til beste for mennesker og natur i dag og i framtiden. I sin siste rapport (oktober 2018) har FNs klimapanel enda en gang slått fast at omstillingen til et bærekraftig nullutslippssamfunn må skje meget raskt. En gjennomgripende endring av alle sektorer i samfunnet er nødvendig for å unngå en klimakatastrofe. Mye av kunnskapen om dette kommer fra norske forskningsmiljøer og samarbeid der norske aktører deltar.
Hvis ikke universiteter og forskningsinstitusjoner tar kunnskapen som de selv har bidratt til på alvor, hvem kan vi da forvente vil gjøre det? Forskningsmiljøene må gå i front ved å vise i praksis at de ved egne institusjoner gjør sin del for å oppfylle Paris-avtalen.
Stadig flere universitetsansatte verden over forstår at det er nødvendig med raske endringer i hvordan universitetene organiserer sin virksomhet for å redusere klimafotavtrykket. Et eksempel er Tyndall Centre for Climate Change Research som har etablert en egen reisepolicy for å minimere de ansattes klimafotavtrykk. I Norge har dette i sin tur inspirert Centre for Climate and Energy Transformation (CET) ved Universitetet i Bergen (UiB) til også å utvikle en egen «lavkarbon reisepolicy» som viser hvordan en kan komme i gang med å redusere ansattes flyreiser og annen klimaskadelig aktivitet. En internasjonal underskriftskampanje rettet mot universiteter og høyskoler er opprettet for å redusere flyreiser blant ansatte og organisasjoner, og en lignende kampanje er nettopp startet ved Universitetet i Oslo (UiO) og UiB. Til forskjell fra i Norge er det ved svenske universiteter vanlig å ha klimavennlighet som et viktig kriterium ved valg av reisemåte. Omstillingen dreier seg imidlertid ikke kun om reising, og sist høst tok svenske forskere initiativ til et nasjonalt opprop for å få svenske universiteter til å gå foran i omstillingen til nullutslippssamfunnet.
Ledelsen ved noen norske universiteter begynner nå å vise at de tar problemet med store klimagassutslipp knyttet til egen virksomhet på alvor. På bærekraftkonferansen ved UiB i februar 2018 annonserte rektor Dag Rune Olsen at UiBs målsetting er å bli klimanøytralt innen 2030. Ved bærekraftkonferansen i 2019 ble budskapet om hvor viktige universitetene er i klimakampen forsterket.
Direktør ved Bjerknessenteret, Tore Furevik, viste til den 16-årige klimaaktivisten Greta Thunbergs sterke budskap til World Economic Forum. Hun har fått stort gjennomslag ved å snakke om klimakrisen på en måte som både barn og politikere kan forstå og ved å leve som hun lærer, for eksempel ved å ta toget til Davos.
Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet. Hovedsaken er at ledelsen ved universiteter og høgskoler viser at målsetningene er mer enn vakre visjoner. Effektive tiltak må raskt på plass i samarbeid mellom ledelse og ansatte på alle nivåer.
Hvordan omstillingen ved hvert enkelt universitet skal gjennomføres vil ikke være mulig å svare på i detalj. Dette er en omstilling vi aldri tidligere har vært gjennom. Noe av kunnskapen og løsningene om hvordan samfunnet skal endres må bli til underveis – men det å få frem ny kunnskap som grunnlag for nye løsninger er nettopp noe som universitetene kan.
Selv om det er opp til hvert enkelt universitet og forskningsinstitusjon å utforme detaljene, vil noen fokusområder trolig kunne være felles for alle, for eksempel:
- Reiser står for en betydende andel av klimagassutslippene, og det gjelder spesielt flyreiser. En implementering av CETs «lavkarbon reisepolicy» kunne være en god start.
- Nett-møter vil være svært viktig, og det fulle potensialet i denne teknologien bør tas i bruk for å unngå unødvendig reising.
- Energibruken må reduseres og effektiviseres, og det bør være et mål at nye universitetsbygninger er nullutslippsbygg eller nesten nullutslippsbygg.
- Forskningsmiljøene bør sørge for at de kun bruker fornybar energi, enten fra lokale kilder og egne installasjoner eller gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier.
- Universitetene har stor økonomisk makt via innkjøpsordninger. Miljø- og klimahensyn bør gis stor vekt ved innkjøp til universitetene.
- Det bør etterstrebes at maten som serveres ved universitetenes kantiner bidrar minst mulig til klimagassutslipp.
- Et system for karbonavgift til fordeling internt ved de ulike institusjonene kan vurderes.
- Det bør settes opp et transparent system for å måle og dokumentere at tiltak som iverksettes fører til at klimagassutslippene reduseres så raskt som nødvendig.
Det er fullt mulig for Norges forskningsmiljøer til å vise vei i den gjennomgripende omstillingen av samfunnet som klimasituasjonen krever. I likhet med det svenske forskeroppropet, oppfordrer vi derfor norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner til å gå foran i klimakampen ved å forplikte seg til og gjennomføre kutt i klimagassutslipp i egen virksomhet på minimum 50 prosent senest 2025, med sikte på nære nullutslipp innen 2030.
Vi inviterer ansatte og studenter til å stille seg bak denne oppfordringen ved å signere oppropet på https://www.opprop.net/visveien og spre budskapet #visveien i sosiale medier.
(Innlegget er signert av 31 ansatte fra kunnskapssektoren:)
Helge Drange, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning
Eystein Jansen, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning
Gunnar Kvåle, Professor emeritus, Universitetet i Bergen
Silje Skjelsvik, Masterstudent, Universitetet i Bergen
Tobias Boström, Professor, UiT Norges arktiske universitet
Clara Good, Postdoktor, UiT Norges arktiske universitet
Marit Dagny Kristine Jenssen, Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Dag O. Hessen, Professor, Universitetet i Oslo
Marte Skaara, Masterstudent, Universitetet i Oslo
Fabio Hernandez, Førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
Oluf Langhelle, Professor, Universitetet i Stavanger
Morten Tønnessen, Professor, Universitetet i Stavanger
Lucy Chamberlin Stipendiat, NTNU
Julie Gade Gørbitz, Masterstudent, NTNU
Anne Grete Hestnes, Professor emeritus, NTNU
Steinar Hillersøy Dyvik, Stipendiat, NTNU
Marianne Ryghaug, Professor, NTNU
Hilde Grønlien, Masterstudent, NMBU
Anne Sverdrup-Thygeson, Professor, NMBU
Elisabeth Eide, Professor, OsloMet
Carlo Aall, Professor/senterleder, Høgskolen på Vestlandet/Vestlandsforskning
Rasmus Benestad, Seniorforsker, Meteorologisk institutt
Svein Sundby, Forsker/professor emeritus, Havforskningsinstituttet
Jakob Grahn, Forsker, Norut/NORCE
Aase Kvanneid, Forsker, NORCE
Andreas Nordang Uhre, Forsker, NORCE
Ray Pritchard, Forsker, NORCE
Endre Tvinnereim, Seniorforsker, NORCE
Astrid Bjørgen, Stipendiat, SINTEF/NTNU
Rebecka Snefuglli Sondell, Forsker, SINTEF
Guido Cimadamore-Werthein, Studentassistent/bachelorstudent, Norges Handelshøyskole
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelde slik forsking o innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Første disputas på eget program i Østfold
I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.
Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»
— Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.
Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram. Foto: HiØ
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!