arbeidsspråk
NTNU ber om lov-vurdering i språksak
NTNU vil at Kunnskapsdepartementet skal vurdere om de har lovdekning for å kreve gode norskkunnskaper av styremedlemmer.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
NTNU har sendt brev til Kunnskapsdepartementet. Der ønsker de tilbakemelding fra departementet om universiteter og høgskoler kan kreve gode norske-kunnskaper av sine styremedlemmer.
I et brev signert organisasjonsdirektør Ida Munkeby heter det blant annet:
«Universitet- og høyskoleloven (uhl.) § 9-4 (10) bestemmer at «Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene». NTNU ønsker departementets vurdering av om styret med hjemmel i § 9-4 (10) er gitt kompetanse til å fastsette språkkrav i valgreglementet for kandidater som stiller til valg til NTNU styret.
Ønsker avklaring før styremøte
NTNU har styremøte 17. juni, og vil der drøfte denne saken i sin helhet. Brevet har som formål å få en formell avklaring fra Kunnskapsdepartementet, slik at styret kan vedta en eventuell endring.
— NTNU ber derfor Kunnskapsdepartementet om å avklare om § 9-4 (10) gir hjemmel for styret til å fastsette språkkrav for kandidater i valgreglementet, avsluttes brevet.
Ved valget til studentrepresentanter til NTNU-styret tidligere i vår fikk Mahgol Afshari fikk suverent flest stemmer. Men i etterkant av valget ble det klart at hun ikke har tiltrekkelige norskkunnskaper og hun ble tvunget til å trekke seg.
Saken har skapt sterk debatt.
— Jeg håper virkelig NTNU ombestemmer seg her, skrev generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith på sin åpne Facebook-profil.
— Jeg kan ikke se hjemmel for å kaste henne? Universitetsloven kap. 9 stiller ikke krav til en bestemt norskkunnskap. Etter §9-4 (10) kan institusjonen gi utfyllende regler, men neppe diskriminerende eller med tilleggskrav? skriver John Christian Elden på Smiths Facebook-side.
«Norsk er forvaltningsspråket i Norge»
Krav til ferdigheter i norsk/skandinavisk språk ble tatt inn i NTNU valgreglement i 2009, den gang het det at kandidatene måtte ha «tilstrekkelige språkferdigheter». I 2013 ble dette endret til «dokumenterte språkferdigheter».
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Valgstyret vektlegger funksjonell språkforståelse da det er aksept for at kandidatene kan ta ordet på engelsk i møtene, skriver Munkeby, i brevet til departementet.
NTNU argumenterer for at språkkravet er begrunnet med at norsk både er forvaltningsspråket i Norge, og også arbeidsspråket ved NTNU. Samtidig viser interne tall fra NTNU at om lag 35 prosent av deres ansatte og 9 prosent av studentene er utenlandske.
Da Khrono stilte spørsmål ved dette, uttalte Ida Munkeby at disse tallene tydelig viser dilemmaet NTNU står ovenfor.
— Som et internasjonalt universitet ønsker vi å inkludere våre internasjonale studenter og ansatte. Samtidig vil det være ressurskrevende for eksempel å produsere styredokumenter på to språk, både norsk og engelsk.
UiO løser saken med tolk
Ved Universitetet i Oslo har man ikke i valgreglementet som man har ved NTNU. Her har man allerede fått en liten smakebit av hva det vil si å ha et styremedlem som ikke har norsk som morsmål.
På styremøtet i februar deltok varamedlem Elisabet García González som representant for midlertidig vitenskapelige ansatte da Kjersti Lohne, som vanligvis representerer denne gruppa, ikke kunne stille.
García González er spansktalende, men fulgte møtet via to tolker som oversatte fortløpende. Erfaringen som varamedlem har tydeligvis gitt mersmak, og García González stiller nå til valg for å representere midlertidig de vitenskapelige ansatte for det kommende året.
Skulle hun vinne, vil simultantolkningen igjen bli løsningen, fortalte rektor og styreleder ved UiO, Svein Stølen, til Khrono for noen dager siden.
— Forrige gang fungerte dette fint. En tilbakemelding som García González ga etter møtet, er at alle styrepapirene er på norsk. Universitetsdirektøren undersøker hva vi kan få til her. Styrepapirene skal fremdeles være på norsk, men det finnes gode systemer som oversetter dokumenter. Vi kommer til å gjøre vårt beste for å gjøre dette så enkelt og godt som mulig, sa Stølen.
