Styreverv

Universitetet i Oslo kan få engelsk­språklig styre­medlem

Ved NTNU ble valget av en engelskspråklig underkjent fordi hun var for dårlig i norsk. Ved UiO stiller de med tolk i styrmøtene.

Styret ved Universitetet i Oslo, her ledet av rektor Svein Stølen, skal velge et nytt styre i starten av juni.
Styret ved Universitetet i Oslo, her ledet av rektor Svein Stølen, skal velge et nytt styre i starten av juni.
Publisert Oppdatert

Det skapte sterke reaksjoner da iranske Mahgol Afshari ble valgt til å representere studentene i styret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), men ble fortalt at hun ikke behersker norsk godt nok til å kunne være styrerepresentant.

Flere jurister, blant dem John Christian Elden, var kjapt ute og mente at det er ingen hjemmel i loven for å avvise Afshari fra å delta i styret.

— Det er kun Kongen i statsråd som kan avsette et valgt styremedlem uansett hvilken gruppering vedkommende er valgt fra, skrev Elden i en Facebook-kommentar.

I valgreglementet til landets største universitet, NTNU, med om lag 35 prosent utenlandske ansatte, står det at styremedlemmer må beherske norsk «tilstrekkelig for å skjøtte vervet».

Et slikt krav har man ikke i valgreglementet ved Universitetet i Oslo (UiO). Her har man allerede fått en liten smakebit av hva det vil si å ha et styremedlem som ikke har norsk som morsmål.

Brukte to tolker

På styremøtet i februar deltok varamedlem Elisabet García González som representant for midlertidig vitenskapelige ansatte da Kjersti Lohne, som vanligvis representerer denne gruppa, ikke kunne stille.

Elisabeth Garcia Gonzalez stiller til valg som representant for midlertidig ansatte.
Elisabeth Garcia Gonzalez stiller til valg som representant for midlertidig ansatte.

García González er spansktalende, men fulgte møtet via to tolker som oversatte fortløpende. Erfaringen som varamedlem har tydeligvis gitt mersmak, og García González stiller nå til valg for å representere midlertidig de vitenskapelige ansatte for det kommende året.

Skulle hun vinne, vil simultantolkningen igjen bli løsningen, forteller rektor og styreleder ved UiO, Svein Stølen.

— Forrige gang fungerte dette fint. En tilbakemelding som García González ga etter møtet, er at alle styrepapirene er på norsk. Universitetsdirektøren undersøker hva vi kan få til her. Styrepapirene skal fremdeles være på norsk, men det finnes gode systemer som oversetter dokumenter. Vi kommer til å gjøre vårt beste for å gjøre dette så enkelt og godt som mulig, sier Stølen.

— Tonedøv

Stipendiat García González, som jobber ved Senter for flerspråklighet, stiller til valg mot postdoktor Linda Kristina Joelsson, stipendiat Viktor Balch Barth og stipendiat Stian Kogler. I et intervju med Uniforum trekker hun fram tverrfaglig samarbeid som et viktig moment i sin plattform, men også mangfold og flerspråklighet.

García González sier til Khrono at erfaringen hun hadde som vararepresentant på styremøtet i februar var øyeåpnende.

— Jeg innså i det øyeblikket hvor viktig et styre er for avgjørelser som påvirker forskning, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for studenter og ansatte.

Hun har forståelse for at man ønsker styremedlemmer som behersker norsk, men:

— Jeg mener NTNUs avgjørelse er tonedøv med tanke på det politiske klima globalt. I tillegg statuerer det et eksempel for studenter som er klare for en annerledes måte å gjennomføre politikk på. For å ikke nevne at det er et klart brudd på den demokratiske valgprosessen.

Ønsker rettferdighet

García González mener at det er en ulempe for universiteter å ha kun styremedlemmer som behersker norsk.

— Èn av tingene som beveger vitenskapen og samfunnet fremover er å sette sammen personer som tenker annerledes og har andre erfaringer for å skape det beste mulige utfallet. Jeg kan ikke skjønne at politikk skal være annerledes. Det viktigste internasjonale akademikere har å tilby er perspektivet til en «outsider», sier García González, og legger til at utenlandske forskere, særlig midlertidig ansatte, er en betydelig del av arbeidsstokken i akademia.

— Det er kun rettferdig at denne gruppen også har en stemme i beslutningsprosessen som påvirker deres forskning, sier stipendiaten.

Fakta

Disse stiller til valg

Ansatte ved Universitetet i Oslo skal velge fem medlemmer til universitetsstyret i tre ulike ansattgrupper.

Kandidater i gruppen fast vitenskapelig ansatte

Kandidater i gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte

Kandidater i gruppen teknisk-administrativt ansatte

Valget gjennomføres i perioden mandag 31. mai kl. 08.00 til mandag 7. juni kl. 08.00.

Rektor Svein Stølen er enig med García González i at erfaringene internasjonale forskere har, kan være verdifull i et styre.

— Helt generelt tenker vi at alle ansatte bør lære seg norsk, og styremøtene og styrepapirene skal fremdeles være på norsk, men det er klart at erfaringen våre internasjonale forskere har, har sine fordeler. Ulikt erfaringsgrunnlag gir perspektivrikdom, og et styre settes sammen for å dekke helheten, sier Stølen.

Vil by på andre utfordringer

García González roser Universitetet i Oslo for å være imøtekommende, selv om hun ikke er sikker på om hun ville deltatt på styremøtet i februar hvis hun ikke hadde tatt grep selv og bedt om tolk.

Likevel berømmer hun UiO for å være villige til å finne kompromisser.

Hun tror likevel at det er flere utfordringer enn språkbarrieren som venter henne dersom hun blir valgt inn i UiO-styret.

— Det er trolig en del som vil bli utfordrende fordi det handler ikke kun om språk, men også om kultur og en forståelse av hvordan norske universiteter fungerer. Jeg har allerede funnet ut at simultantolkning fungerer utrolig bra, så jeg er ikke bekymret for det. Men tilgangen til styrepapirer er jeg urolig for.

Hun tror ikke at hun vil kunne gjøre jobben sin fullt ut uten en oversatt versjon av styrepapirene, som ofte er mange i antall og blir sendt ut til styremedlemmene kort tid før styremøtet.

— Jeg trenger i hvert fall et oversatt sammendrag for å kunne gjøre jobben, sier García González.

Hva er de villig til å gjøre?

García González forteller at hun har mottatt positive tilbakemeldinger fra både utenlandske og norsk kolleger etter at kandidaturet ble kjent, men hun har også blitt møtt med noe kritikk. Som lingvist er hun opptatt av å trekke fram hvordan språk kan hjelpe dersom hun kommer inn i universitetsstyret.

— Det handler ikke kun om hva som er utfordrende for meg som en «outsider», men hva de på innsiden er villige til å gjøre for å inkludere meg. Hvis det er én ting lingvister er enige om, så er det at språk er makt. Vi må se om de som har det, er villige til å bruke det til å inkludere eller ekskludere andre.

Powered by Labrador CMS