styrevalg
Elden om NTNU-valg: «Det er kun Kongen i statsråd som kan avsette et valgt styremedlem»
Sterke reaksjoner på at valgvinneren til styret ved NTNU måtte trekke seg fordi hun ikke snakker godt nok norsk.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg håper virkelig NTNU ombestemmer seg her, skriver generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith på sin åpne Facebook-profil.
Der har hun delt Khronos intervju med Mahgol Afshari, studenten som fikk beskjed om å trekke sitt kandidatur etter å ha vunnet en overlegen seier over de andre studentkandidatene som stilte til valg til NTNUs styre nylig.
Afshari fikk flere hundre stemmer mer enn de to norske studentene som fikk de to styreplassene etter valget.
Begrunnelsen fra NTNUs valgstyre for at de avsatte valgvinner Afshari før hun i det hele tatt fikk tiltrådt vervet, var at den iranske studenten ikke snakket godt nok norsk.
— Her var det en engasjert student som fikk flest stemmer, men så fikk hun likevel ikke vervet fordi hun ikke er god nok i norsk. Av artikkelen fremgår det også at hun ville satse på å lære norsk, men det fikk hun ikke mulighet til å vise. Hvis dette er riktig, er det ikke bra, skriver Merete Smith, generalsekretær i Adokatforeningen.
Elden: Ingen hjemmel for å kaste henne
— Jeg kan ikke se hjemmel for å kaste henne? Universitetsloven kap. 9 stiller ikke krav til en bestemt norskkunnskap. Etter §9-4 (10) kan institusjonen gi utfyllende regler, men neppe diskriminerende eller med tilleggskrav? skriver John Christian Elden på Smiths Facebook-side.
Er dette ok? Her var det en engasjert student som fikk flest stemmer, men så fikk hun likevel ikke vervet fordi hun ikke...
Publisert av Merete Smith Fredag 7. mai 2021
Advokat Elden peker videre på at studentene er valgbare så lenge de er tatt opp ved institusjonen.
— Representanten skal velges blant og av dem eksklusivt. Det er ikke krav til at vedkommende må se, høre eller ha særlig språklig tilknytning. Eller ha bestemte meninger. Det eneste krav loven stiller er at det velges en av hvert kjønn.
Han viser videre til at valgbarheten ikke kan innskrenkes ved vedtak.
— §9-4 (10) gir hjemmel til å organisere valget, ikke ekskludere kandidater. Resten er opp til velgerne. Kun Kongen kan overprøve og avsette et valgt styremedlem etter §9-8, skriver han.
FAKTA
Her er stemmetallene
- Mahgol Afshari (som ble avsatt etter valget): 1216,67 vektede stemmer.
- Jørgen Valseth som får styreplass: 886,91 stemmer
- Amalie Farestvedt som får styreplass: 693,18 stemmer
Vanskelig å skjøtte vervet
Jussprofessor og leder av det sentrale valgstyret ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, deltok også i debatt-tråden om NTNU-valget.
— Gitt det store innslaget av både ansatte og studenter med utenlandsk opphav, kan en spørre seg om ikke loven burde stille krav om at styremedlemmer er i stand til å utføre vervet. En person som ikke kan norsk, vil vanskelig kunne skjøtte vervet på en god måte. Men det er en litt annen diskusjon, skriver Holmøyvik.
Og Elden er enig med Holmøyvik:
Hva hadde de gjort hvis en døvstum ble valgt inn? Eller en blind med tanke på saksdokumentene?
John Chr. Elden, advokat
— Vi er veldig enige... Men det er litt opp til velgerne og eventuelt bruk av tolk. Hva hadde de gjort hvis en døvstum ble valgt inn? Eller en blind med tanke på saksdokumentene, spør Elden.
Professor Holmøyvik viser til NTNUs valgreglement art. 4 nr. 2: «Norsk er offisielt arbeidsspråk ved NTNU. Aktuelle kandidater må ha dokumenterte språkferdigheter til å skjøtte vervet. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret.»
Professoren viser til at de ved Universitetet i Bergen (UiB) ikke har en slik hjemmel og vedkommende ville ha blitt godkjent.
— Men om norskkunnskapene er dårlige, vil vedkommende ikke kunne gjøre en god jobb da administrasjonsspråket er norsk, mener han.
Lære norsk i sommer?
Merete Smith spør hva som egentlig kreves av NTNUs bestemmelse om språkkunnskaper.
— Hvis hun (Afshari red.mrk) nå lærte seg en god del norsk i løpet av sommeren, ville ikke det tilfredsstille kravet i bestemmelsen, spør Smith.
I tråden vises det også til at kravet til utenlandske vitenskapelig ansatte er norskkunnskaper på nivå b2 etter tre år, men det er trolig ikke knyttet slike krav til studenter.
Elden skriver at han på bakgrunn av de juridiske vurderingene her «skulle tro styret må unnlate å godta valget slik det er meldt inn fra studentene». Han viser til paragraf 9-8 i universitets- og høyskoleloven og konkluderer igjen tydelig:
— Det er kun Kongen i statsråd som kan avsette et valgt styremedlem uansett hvilken gruppering vedkommende er valgt fra.
— Godt mulig dette er ugyldig
Jussprofessor Eirik Holmøyvik er leder i det sentrale valgstyret ved Universitetet i Bergen og var også medlem av valgutvalget som utarbeidet forslag til ny valglov for Norge i 2020.
Han deler langt på veg vurderingene til Elden.
— Før valget skal valgstyret prøve om kandidatene oppfyller vilkårene til å stille til valg. Når en kandidat som aldri skulle stilt til valg får stille, er det en feil ved valggjennomføringen som kan føre til omvalg dersom feilen påklages og kan antas å ha påvirket utfallet, sier Holmøyvik til Khrono.
Mahgol Afshari har etter det Khrono kjenner til, ikke klagd på avgjørelsen. Dette forklarte hun med at hun ble fortalt at utfallet ikke ville endre seg, uavhengig om hun klagde eller ikke.
Holmøyvik reagerer, som flere andre i debatten, på diskrimineringen som flere mener ligger i bunn i denne saken.
— Etter valgreglementet til NTNU må alle kandidater dokumentere språkferdigheter for å være valgbare. Fordi dette kravet kan utelukke en større gruppe vitenskapelige ansatte og studenter fra å stille til valg, bør NTNU få avklart juridisk om dette vilkåret om norskferdigheter ligger innenfor universitetets kompetanse til å fastsette regler for valg etter paragraf 9-4 siste ledd i universitet- og høyskoleloven, sier han og utdyper:
— Grunnen er at loven sier at både vitenskapelig og administrativt ansatte og studenter skal være representerte i styret. Selv om loven ikke sier noe om valgbarhet, må den etter min mening leses slik at den forutsetter at valgbarhetsvilkårene ikke gjøres så strenge at de ekskluderer større grupper med ansatte eller studenter.
— Skadelig for legitimiteten
Som leder av valgstyret ved UiB er Holmøyvik også skeptisk til legitimiteten til valget ved NTNU. Han forstår frustrasjonen blant både studenter generelt og hos valgvinneren Afshari spesielt.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Det er skadelig for legitimiteten til valget og til universitetsdemokratiet om et valgstyre går inn og omgjør godkjenningen av en kandidat etter valget. Nettopp derfor gir universitets- og høyskoleloven valgte medlemmer av universitetsstyret et sterkt vern ved at de bare kan avsettes av Kongen i statsråd, sier han.
Nå håper Holmøyvik at NTNU tar denne hendelsen alvorlig, og tar en grundig gjennomgang av sine egne rutiner og også valgreglementet i sin helhet.
«Langt fra OK»
Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, kommenterer også i Facebook-tråden, og mener at NTNUs håndtering av saken er «langt fra OK».
— Regelverket og praktiseringen virker uforsvarlig. Må finne ut hva slags valgstyre som kan gjøre noe så dumt, skriver han.
Det lyktes ikke Khrono å få noen kommentar fra NTNUs valgstyre mandag ettermiddag og kveld.
Studentvalget markerer slutten på en noe trøblete valgperiode for NTNU. Lederen i NTNUs valgstyre Simen Ringdahl sa til Khrono rett etter valget at flere av misforståelsene kunne vært unngått med grundigere avklaringer i forkant.
— Vi opplever på flere punkter at valgreglementet åpner for tolkninger, som vi med fordel kan se nærmere på i lys av disse valgene. Samtidig tror vi det vil bli lettere å arrangere valg i perioder som er mindre preget av smittevernsrestriksjoner, sa han til Khrono den gangen.
