Rektor Tor Grande får en årslønn på 1.850.000 kroner. Det er 120.000 kroner mindre enn Anne Borg hadde da hun sluttet, skriver Universitetsavisa (UA).

Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har satt foten ned for rektorlønnen ved NTNU. HR-direktør Arne Kr. Hestnes ved NTNU forteller til UA at de foreslo at Grande skulle få den samme lønnen som Anne Borg hadde, altså 1.970.000 kroner.

KD forklarer reduksjonen blant annet med at de avventer avklaringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet angående lederlønnsordningen i staten.

Tor Grande har ikke ønsket å kommentere saken overfor Universitetsavisa.

Tirsdag skrev Khrono om de rektorlønningene i Danmark. Den åttende best betalte rektoren i landet like sør for oss tjente 400.000 norske kroner mer enn Anne Borg i 2023. Borg var Norges best betalte rektor i 2023.

Danske Forskerforum publiserte nylig en oversikt over rektorlønningene i Danmark, som viser at rektorene i landet like sør for oss tjente mye mer enn rektorene i Norge i 2023.

Rektor ved Københavns Universitet, Henrik Caspar Wegener, topper listen med sine nesten to millioner danske kroner i årslønn, noe som etter dagens kurs tilsvarer over tre millioner norske kroner.

Til sammenligning tjente Norges best betalte rektor, tidligere NTNU-rektor Anne Borg, 1,9 millioner norske kroner i 2023, viser oversikten som Khrono laget tidligere i år.

På 2. plass i Danmark finner vi rektor ved Aarhus universitet, Brian Bech Nielsen, som hadde en årslønn på ganske nøyaktig 3 millioner norske kroner.

Danske Forskerforum har bare tatt med de åtte rektorene som tjener mest i landet, og det er verdt å merke seg at også mannen på 8. plass, rektor Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet, tjente 2,3 millioner norske kroner i 2023, altså rundt 400.000 kroner mer enn Norges best betalte rektor.

Se hele den danske listen her.

Se hva norske rektorer og direktører ved høyere utdanningsinstitusjoner tjente i 2023 her.

Regjeringen har tatt ut to deler av prosjektet Norsk havteknologisenter, skriver Adressa. De to delene det siktes til er et nytt bygg og en ny kai i Heggdalen, like utenfor Ila i Trondheim.

På den positive siden har prosjektet fått ja fra regjeringen til forskningsutstyr i fjorden. Dette skal være verdt rundt 400 millioner kroner.

I januar skrev Khrono at NTNU og Sintef var i ferd med å bomme med 700 millioner kroner. Bygget som nå er fjernet fra prosjektet var budsjettert til å koste 160 millioner kroner, skriver Adressa.

Prislappen på hele havteknologisenteret er ifølge Adressa nå på 10,5 milliarder kroner.

Hallvard Bakke døde søndag kveld etter kortere tids sykdom, opplyser hans sønn, Erlend Hals Bakke, til NTB.

Arbeiderparti-politikeren, som blant annet var kultur- og vitenskapsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering fra 1986 til 1989, var også styreleder i NRK mellom 2006 og 2010.

Han var gift med NRK-programleder og tidligere kanalvert Gunvor Hals.

Bakke representerte Hordaland på Stortinget fra 1977 til 1997, og var også handels- og skipsfartsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1976 til 1979.

Nord universitet fekk nyleg tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU.

Det er universitetet sjølv som melder dette på si nettside.

I eitt av prosjekta er Nord koordinator, medan i dei andre er Nord partnar. I alt får dei fire prosjekta heile 16,5 millionar euro, eller 187 millionar norske kroner, i EU-støtte.

— Vi er fullt på høgd med resten av laget i Europa innan ein del område, både som koordinatorar og som partnarar. Vi har fleire framifrå forskingsmiljø, og det vert verkeleg arbeidd godt i desse miljøa, uttalar prorektor for forsking ved Nord universitet, Ketil Eiane.

Dei fire prosjekta som no har fått støtte er:

• GuardIAS – Guarding European Waters from IAS. Fakultet: FBA. Prosjektleiar: Mark Costello. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 7 millionar euro.
• INTRACOMP – Intercultural and transcultural competence through collaborative cultural expression. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Nickolas Rowe. Nords rolle: koordinator. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
• METEOR – Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Anne Marit Valle. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
• CONVIVIUM – New European Bauhaus Solutions in Food, Living Heritage, and Conviviality. Fakultet: HHN. Prosjektleiar: Ove Daniel Jakobsen. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3,5 mill. euro.

Norges Handelshøyskole (NHH) har utnevnt tre nye meritterte undervisere.

Førsteamanuensis Carsten Bienz ved Institutt for finans, professor Therese Egeland ved Institutt for strategi og ledelse og førsteamanuensis Kristin Rygg ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon blir alle hedret med utmerkelsen og et lønnstillegg på 50.000 kroner, skriver NHH-avisen Bulletin.

Kvalifikasjonsordningen «Merittert underviser» belønner arbeidet med å utvikle undervisningen og bidra til en profesjonell undervisnings- og læringskultur.

Høyskolen Kristiania og Syddansk Universitet (SDU) i Danmark har innledet et samarbeid som gir norske studenter som har fullført Bachelor i biomedisin fra Kristiania mulighet til å ta kandidat/profesjonsstudiet i klinisk biomekanikk ved SDU.

Det skriver Høyskolen Kristiania i en pressemelding mandag.

— Vi er stolte over å tilby en helt unik og fremtidsrettet utdanning til norske studenter, sier Hans-Christian Åsheim, som er professor i immunologi, og dekan ved School of Health Science ved Kristiania.

Den danske kiropraktor-udanningen har eksistert siden 1995, og er regnet for å være en svært anerkjent muskelskjelettfaglig utdanning. Den er også tilpasset norsk helsevesen, noe som også gjør at ferdig utdannede kiropraktorer klassifiseres som autorisert helsepersonell i Norge.

• Les også: Nils (29) måtte utdanne seg til kiropraktor i utlandet

Med over 56 millioner kroner i boks over tre år skal Høgskolen i Innlandet (HINN) lede et stort EU-prosjekt som skal forske på hvordan man kan leve bedre med rovdyrkonflikter i fremtiden. 20 partnere fra 13 land skal delta i prosjektet.

Det skriver HINN på sin nettside.

Det er første gang Høgskolen i Innlandet har lederrollen i en så stor EU-utlysning. Rektor Peer Jacob Svenkerud sier i en kjapp kommentar til Khrono at han er henrykt over nyheten.

— Dette er utvilsomt en milepæl for oss, sier rektoren.

Blant de 20 partnerne i prosjektet er det et blanding av landbruksfaglig, samfunnsfaglig og økologisk kompetanse.

Per mai 2024 har norske forskningsmiljøer konkurrert seg til rundt 12,7 milliarder kroner gjennom det europeiske rammeprogrammet Horisont Europa, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en pressemelding.

— Dette er særdeles gode resultater, og en fjær i hatten til hele Forsknings-Norge, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

Den totale verdien av alle prosjektene som norske forskere deltar i per i dag er på rundt 76 milliarder kroner.

Instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren har de høyeste andelene av midlene til Norge fra Horisont Europa, med henholdsvis 32 og 29 prosent, mens næringslivet har 19 prosent. Norske forskere deltar så langt i 1 185 prosjekter gjennom Horisont Europa, som tilsvarer 10 prosent av alle prosjektene.

— Kunnskapen er internasjonal i sin natur, og skal vi klare å møte morgendagens utfordringer er det det helt avgjørende at norske forskningsmiljøer samarbeider internasjonalt, sier Oddmund Hoel.

Horisont Europa varer fra 2021 til 2027 og har et totalbudsjett på rundt én billion norske kroner.

• Dette var status for et halvt år siden: Norske forskings­miljø hentet hjem 6 milliarder kroner fra EU i 2023

Seks nye forskningsprosjekter får tildelt i underkant av 29 millioner kroner til sammen fra NAV.

Det melder NAV selv i en pressemelding.

I første trinn av utlysningen mottok NAV i alt 46 skisser til forskningsprosjekter som skulle belyse ulike sider ved de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Åtte av skissene gikk videre til andre runde, og nå er det klart at seks av disse får tildelt støtte.

De seks prosjektene er:

• Barneperspektiv i NAV: Mot en helhetlig tilnærming i arbeidet med lavinntektsfamilier? Høgskulen på Vestlandet
• En dør inn til NAV: Hvordan kan NAV tilby sømløse sosiale tjenester til sine brukere? Universitetet i Agder
• Hjelp med midlertidig bolig – hva fremmer god praksis i NAV-kontorene? Fafo
• Individuell plan – papirdrage eller nyttig verktøy? VID Vitenskapelige Høgskole
• INNSOS Innvandreres sosialhjelpskarrierer – hvilken betydning har NAV-veiledernes skjønnsrom? OsloMet NIBR
• Kvalifiseringsprogrammet som virkemiddel for arbeidsinkludering, OsloMet NOVA

Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget. Han overrekkes ordenen 27. juni på en markering i Rådssalen på NTNU, står det i et pressenotat fra NTNU.

I begrunnelsen for utnevnelsen står det blant annet at Holden har gjort fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, og at han har vist et eksepsjonelt engasjement for forskning og forskningspolitikk.

Helge Holden spiller en aktiv rolle i samfunnsdebatten og bidrar gjennom sine ytringer til å sette dagsorden for det offentlige ordskiftet, står det videre.

Det legges også vekt på at Holden har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt hvor stor del av voksne mellom 30 og 69 år som tok mer formell utdanning i løpet av kalenderåret 2022.

Rapporten belyser deltakelse i formell utdanning blant voksne i alderen 30–69 år og kartlegger hvem som deltar i utdanning, kjennetegn ved utdanningen, motivasjon for å ta utdanning og hvilke resultater utdanningen har gitt, skriver SSB.

Rundt 9 prosent av voksne i alderen 30–69 år tok formell utdanning i 2022. Blant deltakerne var det en overvekt av kvinner og personer med universitets- og høgskoleutdanning som sitt høyeste fullførte utdanningsnivå, og over halvparten av deltakerne var i aldersgruppen 30–39 år.

Formell utdanning karakteriseres som utdanning via det formelle utdanningssystemet, mens ikke-formell utdanning kan være for eksempel deltakelse på kurs og seminarer. Regner man med det sistnevnte, var totalt 54 prosent av voksne mellom 30 og 69 år innom kompetanseutvikling i 2022, hvorav altså 9 prosent var en del av det formelle utdanningssystemet.

11. til 13. juni 2025 skal Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) være vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse.

Konferansen blir arrangert annethvert år, og inviterer forskere, beslutningstakere, organisasjoner, praktikere og politikere fra hele verden.

Neste års konferanse er den første i Norge, og det er ventet at nærmere 600 gjester vil finne veien til Stavanger Forum, skriver UiS på sin nettside.

Sparebank1 SMN har satt av 40 millioner kroner til NTNU og forskning på kunstig intelligens, melder Adresseavisen. Pengene blir fordelt over fem år, og gaven ble offentliggjort på et frokostmøte i banken mandag morgen.

— Dette er en virkelig stor dag for NTNU, uttaler rektor Tor Grande.

Førsteamanuensis Inga Strümke er også henrykt over nyheten.

— Det er helt fantastisk. Det som er så deilig med dette, er at banken har et så langsiktig perspektiv, sa den landskjente NTNU-forskeren i forbindelse med offentliggjøringen av nyheten mandag morgen.

Nasjonalforeningen for folkehelsen gir fem millioner kroner i året i fem år for å berge K.G. Jebsen-senteret for Alzheimers sykdom, melder flere medier, deriblant Adressa og NRK, mandag. Avtalen kan forlenges utover de fem årene, fremkommer det i nyhetsmeldingen.

K.G. Jebsen-senteret, som ligger innunder NTNU og Kavli-instituttet, har stått i fare for nedleggelse som følge av skral økonomi. Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, uttaler at hun håper at dette kan bli et spleiselag mellom det offentlige og frivilligheten.

Senteret, som fra høsten 2025 skal hete Nasjonalforeningens demensforskningssenter, vil fortsette å forske på hvordan Alzheimer oppstår i hjernen, de tidlige stadiene av sykdommen og på behandling mot Alzheimers sykdom.

— Jeg kjenner på en enorm trygghet og lettelse med å få Nasjonalforeningen og deres unike kompetanse med på laget, sier nobelprisvinner May-Britt Moser, som sammen med Edvard Moser leder forskningen ved K.G. Jebsen-senteret.