Relatert innhold
100 millioner kroner til kommersialisering av forskning
For å bringe forskningsresultater nærmere markedet får 20 prosjekter til sammen 100 millioner kroner, melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
– Veien fra forskning til kommersielle løsninger i markedet må bli kortere. Det er avgjørende for å lykkes med store oppgaver som energiomstilling og globale helseutfordringer. Vi har mye god kunnskap som ikke finner veien til markedet, og mange bedrifter som kunne hatt mer nytte av all forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
I tillegg til prosjekter i universitets- og høgskolesektoren, kommer prosjekter fra instituttsektoren og helseforetak. Helse, energi, bygg og anlegg, underholdning, maritim og prosessindustri er noen av temaene for forskningen.
– Dette viser at det jobbes godt med å videreutvikle lovende forskningsresultater til nye produkter og løsninger. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap vil være viktig for omstilling og vekst i næringslivet fremover, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Prosjektene som får støtte er publisert på regjeringens nettside. Blant dem er NTNU, som skal teste en prototype av et nytt mikroskop, og UiT Norges arktiske universitet, som skal utvikle en automatisert, KI-drevet teknologi for utvalg og innsamling av sædceller.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener det er mye forskning som ikke finner veien til markedet, som kunne vært nyttig for bedrifter. Elise Lystad Universitetet i Innlandet vil opprette profesjonsutdanning i psykologi
Universitetet i Innlandet skal søke om å opprette seksårig profesjonsstudium i psykologi.
— Et samlet fagmiljø ønsker å satse på klinisk psykologi. Prosjektgruppas konklusjon viser at et fremtidig profesjonsstudium i psykologi er økonomisk bærekraftig, og at de to fakultetene har sterke fagmiljøer som faglig dekker områdene som er beskrevet i de nasjonale retningslinjene for psykologutdanning, sier Ingeborg Flagstad, instituttleder ved Institutt for psykologi, på universitetets nettside.
Handelshøyskolen Innlandet og Fakultetet for helse- og sosialvitenskap skal utvikle og samarbeide om tilbudet. Planen er å sende søknad til Nokut innen fristen 15. september. Det er allerede gjort et forprosjekt i 2023, og en utredningssøknad er sendt i 2024.
— Det er et omfattende arbeid som krever samarbeid både på tvers av fakulteter og med Sykehuset Innlandet og andre mulige praksisplasser. Målet er å ønske de første studentene velkommen høsten 2027, sier Flagstad.
Det er stort behov for psykologer i Innlandet, noe som er en av grunnene til at universitetet ønsker å opprette profesjonsstudium. I tillegg blir et slikt studium en viktig bærebjelke i Universitetet i Innlandets studieportefølje, mener Flagstad.
UiS lanserer unikt studium i Norden
Ved Universitetet i Stavanger kan man fra høsten 2025 ta utdanning som museumspedagog.
Yrkestittelen er ikke ny, men det har ikke vært utdanning for museumspedagoger i Norge før nå, melder NRK. Per dags dato er dette eneste utdanning av sitt slag i hele Norden.
– Dette er en unik tverrfaglig videreutdanning for deg som vil jobbe med livslang læring og formidling av kultur- og naturarv – eller om du som lærer eller barnehagelærer vil bruke museenes potensial fullt ut, sier Marie-Theres Fojuth, faglig ansvarlig for det nye studiet og førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Fem vil bli dekan på Universitetet i Innlandet
Søkere fra flere universiteter ønsker å bli dekan ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.
Disse har søkt:
- Elena Valiuliene, førsteamanuensis i musikkpedagogikk
- Gunhild Tomter Alstad, professor, prodekan utdanning
- Vebjørn Horsfjord, dekan, professor, VID vitenskapelig høyskole
- Zafer Özgen, instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap, UiO
- Frithiof Svenson, Selvstendig næringsdrivende
Det opplyser universitetet på sin nettside. Universitetsstyret skal ansette den nye dekanen. Rektor Peer Jacob Svenkerud leder innstillingsutvalget, som etter grundig prosess vil gi sin innstilling til styret.
– Målet er å få styrebehandlet ansettelsen 6. mai, sier Svenkerud på universitetets nettside.
Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Universitetet i Innlandet, leder prosessen med å finne en ny dekan på Inn. Eva Tønnessen Minst 80 prosent av parkeringsplassene skal bort
Det blir trangere om plassen på fremtidens campus når over 40.000 studenter og 7000 ansatte skal samles rundt Gløshaugen.
Det skriver Universitetsavisa (UA) tirsdag.
Som følge av færre parkeringsplasser i fremtiden, skal NTNU satse hardere på sykkelparkeringer og mer kollektivtransport, skriver UA.
Når Dragvoll flyttes i 2030 vil minst 80 prosent av eksisterende parkeringsareal være borte.
180 parkeringsplasser er allerede borte, ved Marinteknisk senter på Tyholt. Om en snau uke forsvinner 264 parkeringsplasser på Hesthagen. I 2025 forsvinner 170 parkeringsplasser ved campus Moholt. I 2030 forsvinner 700 parkeringsplasser i forbindelse med flyttingen fra Dragvoll.
I tillegg skal mange av dagens parkeringsplasser på Gløshaugen forsvinne i årene som kommer, skriver UA.
Det formidles ellers at NTNU har planer om å etablere i alt 2462 sykkelparkeringsplasser og at universitetet er i dialog med kollektivtransportforvalteren AtB om fremtidens transportbehov.
Det går mot enda flere sykkelparkeringsplasser som vist på dette bildet ved Gløshaugen. Runhild Heggem Jazztrio vinner årets NTNU Ambassadør
Jazztrioen Phønix ble i går 20. februar utnevnt til årets NTNU Ambassadør.
Trioen består av Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand, som alle er tidligere NTNU-studenter, skriver universitetet på sin nettside.
– Årets NTNU Ambassadør går til en trio som spiller heftig, energisk og rocka jazz i en forfriskende, uortodoks besetning. Alle de tre musikerne er tidligere jazz-studenter fra NTNU. Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand imponerer sitt publikum med masse energi, herlige riff og kraftfullt samspill, skriver juryen i sin begrunnelse.
NTNU Ambassadør er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim Jazzfestival. De utnevner hvert år en artist eller et band som kan være en fremragende ambassadør for universitetet og jazzmiljøet i Trondheim.
Dette er 18. gang prisen blir utdelt.
Mistet kunst til 81.000 kroner
UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.
Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.
Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.
Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner
Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.
Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.
– Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.
Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.
– Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.
Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger Kungl. Vitterhetsakademien 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg
Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.
Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.
Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.
Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.
— Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.
Får Prisen for unge forskere 2024
Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).
— Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.
Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.
Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.
Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.
Folkemusiker blir professor II
Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.
Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.
– Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.
Akkreditert tre nye fagområder
Fagskulen Vestland og Nordland fagskole får utvida fullmakter fra Nokut.
De to fagskolene kan nå opprette og endre utdanninger innenfor fagområdet helse. I tillegg får Nordland fagskole akkreditering for fagområdet elektro.
– Jeg vil gratulere både Fagskulen Vestland og Nordland fagskole med deres nye fagområdeakkreditteringer innenfor helse. Dette gir dem fullmakter til å opprette nye utdanninger innenfor disse viktige områdene selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.
Dette er Nordland fagskole sin første fagområdekreditering.
Kristin Vinje, direktør Nokut, gratulerer Fagskulen Vestland og Nordland fagskole med ny akkredittering. Nokut Kommunen sender spørreundersøkelse til studentene
Oslo kommune vil snart sende ut en spørreundersøkelse til studenter i Oslo.
Kommunen ønsker bedre innsikt i studentenes valg av Oslo som studiested, hvordan de opplever Oslo by og hvordan de beveger seg i byen i hverdagen. Sluttrapport fra undersøkelsen forventes klar i starten av april.
– Oslo skal være en by der studenter trives, utvikler seg og ønsker å bli værende etter endt utdanning. Denne undersøkelsen gir oss verdifull innsikt i hvordan vi
kan gjøre byen enda mer attraktiv for studenter fra inn- og utland, sier Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring i Oslo, i en pressemelding.
Det er rundt 88.000 studenter i Oslo. Spørreundersøkelsen sendes ut i slutten av uke 7 gjennom universiteter og høgskoler, og er tilgjengelig for studenter i to uker. Det blir også gjennomført fokusgruppeintervjuer.
-- Vi ønsker å lytte til studentenes egne beskrivelser av Oslo. Deres stemmer er avgjørende for å skape en levende og inkluderende by, med og for studenter, sier North.
Anita Leirvik North er byråd for kultur og næring i Oslo. Oslo kommune HVL lyser ut dekan- og prorektorstillinger
Høgskulen på Vestlandet (HVL) lyser ut to prorektor- og to dekanstillinger.
Flere åremål ved HVL går ut den 31. juli 2025. De nye åremålsstillingene lyses ut for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029 på HVL sin nettside.
Utlysningene gjelder stillingene som prorektor for utdanning, prorektor for regional utvikling, dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, samt dekan ved Fakultet for helse og sosialvitenskap.
Professor rangert som verdens beste
Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder (UiA) er rangert som den ledende forskeren i verden innenfor hans fagfelt mikrofinans.
– Dette betyr ikke all verden for meg personlig, men anerkjennelse er godt å få. Samtidig gir det meg en litt større plattform med flere muligheter til å påvirke. Det betyr også mer ansvar, sier Mersland i en melding på universitetets nettside.
ScholarGPS har utført rangeringen, som vurderer 6000 forskere på feltet. Forskerne rangeres utifra antall publikasjoner, samt kvalitetsmåling av forskningen deres målt gjennom h-indeks.
Målt i antall kunder, er mikrofinans det største bankmarkedet i verden. Mersland er direktør for Center for Research on Social Enterprices and Microfinance (CERSEM) ved UiA. Han er spesielt opptatt av å nå ut med forskningen sin der kunnskapen trengs, blant annet mange tusen bachelor- og masterstudenter i mikrofinans i Afrika.
– Jeg er veldig opptatt av å spre artiklene mine utenfor vestlige forskningsmiljø. Hvis jeg kan bidra med kunnskap der kunnskapen trengs mest, så er det veldig meningsfylt, sier Mersland.
Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder Universitetet i Agder Nye studietilbud ved Innlandet
Universitetet i Innlandet (Inn) utvider porteføljen med to studieprogram på masternivå.
Det er snakk om en master i kroppsøving og idrettsfag med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, og en master i praktisk-pedagogisk utdanning. Fra før har Inn et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning.
– Det er mange bachelorstudenter hos oss på HSV (fakultet for helse- og sosialvitenskap, journ.amn.), blant annet innenfor helse- og idrettsfag, som ønsker å ta master med PPU. Dette nye studietilbudet gjør det aktuelt for mange av dem å fortsette på masterstudier hos oss, sier prodekan utdanning ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Trine Bjerva, i en pressemelding.
Regjeringen åpnet i fjor for å strukturere profesjonsutdanningene mer fleksibelt, blant annet ved å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i et toårig masterløp. Dette er noe av bakteppet for de nye tilbudene til Innlandet.
– For mange studenter vil dette være attraktivt, så nå benytter vi oss av muligheten som har oppstått, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold.
Stine Grønvold, prorektor utdanning. Elen Sonja Klouman / Høgskolen Norske forskere med på FN-rapport
Flere norske forskere skal være medforfattere på rapporter for FNs klimapanel.
– Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
En av forskerne som bidrar er er Stefan Sobolowski, som Khrono har omtalt før. I tillegg bidrar Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.
Lund skal bidra som hovedforfatter på bind 1 av rapporten, som handler om hvordan kortlevde klimadrivere påvirker klimasystemet. Skreiberg er valgt ut som hovedforfatter i bind to om energi, i et kapittel om stasjonær forbrenning.
Roper varsko om studentidretten. – Et folkehelseproblem
Kapasitetsmangel i idrettsanlegg gjør at 6000 studenter blir utestengt fra studentidretten.
Dette ble diskutert på den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim denne uken, melder studentsamskipnaden Sit i en pressemelding.
— Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem - det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas.
— Ensomhet handler ikke bare om å være alene - det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Martin Dønland, 1. visepresident i Norges studentidrettsforbund.
Det var sterkt engasjement rundt saken på studentidrettskonferansen, som ble arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.
— Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.
DNV bidrar til fire professorstillinger ved NTNU
DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.
– DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.
Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).
Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.
– Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.
Astrid Kristoffersen i DNV og Toril Hernes i NTNU. Kai T. Dragland