Anne Borg er på plass på veggen

– Å bli en merittert utdanner er ikke en pris, det er en anerkjennelse. Dere har et helhetsperspektiv på arbeidet, og involverer kolleger, studenter og administrasjonen i det dere gjør. Dette er superbra, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på nettsiden til Universitetet i Oslo (UiO).

Meritterte utdannere ved UiO får en engangssum på 50.000 kroner til sitt fagmiljø, og retten til å sette av tid tilsvarende en utdanningstermin til å synliggjøre og styrke meritteringsordningen. I tillegg får de meritterte utdannere medlemskap i UiOs Pedagogiske Akademi så lenge de er ansatt ved UiO.

Dette er UiO sine meritterte utdannere i 2024:

• professor Birgitte Hagland, Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett
• professor og studiedekan Maria Astrup Hjort, Det juridiske fakultet
• professors Tone Linn Wærstad, Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
• professor Elisabeth Staksrud, Det humanistiske fakultet, Institutt for medier og kommunikasjon
• førstelektor Yngve Lindsjørn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for informatikk
• professor Jemima Garcia-Godos, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
• førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
• professor Ingvill Rasmussen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk
• professor Tove Pettersen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

Høyskolen Kristiania skal tilby videreutdanning i IT for Brønnøysundregisterets ansatte.

Kristiania har skreddersydd ni emner som til sammen blir 60 studiepoeng til de ansatte i registeret. Emnene skal gå på deltid over to år. Videreutdanningen skal gi registeransatte grunnkompetanse i IT-fag, skriver Brønnøysunds avis.

— Vi i Brønnøysundregistrene er veldig fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Høyskolen Kristiania. Et av de viktigste områdene er å få løftet flere av våre ansatte på IT-kompetanse, dette er strategisk kompetanseutvikling i praksis, sier Marte Laugen, HR og kompetanserådgiver i Brønnøysundregistrene, i en pressemelding.

Prisen for årets Erasmus-institusjon i 2024 går til Universitetet i Oslo (UiO).

— Vi er veldig glade for denne anerkjennelsen. Det har vært jobbet godt over mange år, på flere nivåer, og denne prisen er en honnør til alle de involverte enhetene, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på UiO sin nettside.

Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) delte ut prisen for 11. gang, under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2024 i Bodø. De trakk fram UiO sin rolle i den europeiske universitetsalliansen Circle U og nettverket The Guild under utdelingen.

— Gjennom denne innsatsen har universitetet styrket rollen sin som en viktig strategisk aktør for europeisk samarbeid i utvikling av høyere utdanning, og er dermed en inspirasjon for andre, sier avdelingsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen i HK-dir.

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norske studenter kan dra på utveksling til EU-land gjennom ordningen.

For få enekontor og for mange i store felleskontor gjør at ansatte ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU lar være å bruke lokalene i Helgasetr, skriver Universitetsavisa. De foretrekker heller å jobbe hjemmefra.

Bygningen ble åpnet i august i år. De få enekontorene gjør det svært vanskelig å ha konfidensielle samtaler med kolleger og studenter.

For lite areal og dårlig luft, er også problemer ansatte sliter med. I tillegg blir ansatte forstyrret når de underviser fordi folk går forbi glassvegger.

— Instituttets arbeidsmiljø står i fare for å smuldre opp, sier verneombud Alexander Gamst Page til avisa.

Prosjektleder for Helgasetr i prosjektet med campussamling Terese Brekke sier de skal vurdere hvordan bruken av lokalene kan optimaliseres. Samtidig har de fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte og studenter.

Helgasetr er også i hardt vær for hvordan bygget ser ut utvendig. Arkitekturopprøret har nominert Helgasetr til årets styggeste bygg.

Universitetet i Stavanger (UiS) får et bidrag på 10 millioner kroner fra Ulla-Førrefondet til å starte opp profesjonsstudiet i psykologi. Dette kommer i tillegg til inntil 20 millioner kroner som Universitetsfondet i Rogaland ga tilsagn om i juni.

Med støtten fra de to fondene er UiS halvveis til 60 millioner, som er nødvendig for å dekke oppstartskostnadene til det nye studiet, skriver UiS på sine nettsider.

Bidragene forutsetter finansiering av selve studieplassene, som UiS håper skal komme på plass under budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke studieplassene inne, men både SV, Høyre, Venstre, Frp og Rødt har plassene inne i sine alternative budsjetter for 2025.

Rektor Klaus Mohn sier at han er veldig takknemlig for bidraget fra de to fondene.

— Dette vil hjelpe oss å få etablert et studium som vil møte samfunnets behov for psykologer, sier han.

Styreleder Jonas Andersen Sayed i Ulla-Førrefondet sier at det er en forutsetning for deres bidrag at studieplassene blir finansiert.

— Med dette tilskuddet gjør Ulla-Førrefondet det mulig å dekke deler av oppstartskostnadene for tilbudet, med en tydelig forutsetning at regjeringspartiene og SV prioriterer midler til selve studieplassene. Vi håper denne nyheten kan gi en ekstra push i innspurten av budsjettforhandlingene på Stortinget, sier han.

Ulla-Førrefondet er eid av Rogaland fylkeskommune, Lyse og Sunnhordland Kraftlag, mens Universitetsfondet i Rogaland er eid av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Haugesund kommune og Sola kommune.

Nye retningslinjer gjør at eldre studentboliger kan få et løft med støtte fra Husbanken.

Eksisterende studentboliger kan, med de nye retningslinjene, få tilskudd til rehabilitering og oppgradering dersom det er behov for å løfte boligen til dagens standard.

— SiO har over 1300 nye studentboliger under bygging eller utvikling, og vi skal fortsette å bygge, da etterspørselen etter studentboliger i Oslo er særlig høy. Samtidig er cirka 1500 av våre 9000 studentboliger i Oslo av eldre dato og har behov for oppgradering til dagens standard, sier Andreas Eskelund, administrerende direktør i SiO, i en pressemelding.

Ifølge Husbanken er over halvparten av årets studentboliger eldre enn 30 år og over 7000 studentboliger vil ha behov for oppgradering innen 2030.

— Dette er veldig gode nyheter fra Husbanken! Samskipnadsrådet har arbeidet i flere år for å sikre tilskudd til både nye og oppgradering av eldre studentboliger. Dette er en seier for studentene, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet i en pressemelding.

Anne Cathrine Gjærde er tilsatt som ny dekan ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder (UiA).

— Jeg ser frem til oppgaven og å bli kjent med det som fremstår som et solid og spennende fagmiljø med dedikerte ansatte innen både vitenskapelige og teknisk/administrative stillinger. Teknologi og realfag har stor betydning for utviklingen av samfunnet og den grønne omstillingen, sier Gjærde på UiA sine nettsider.

Gjærde har til nå vært dekan ved Fakultet for realfag og teknologi ved NMBU. Hun starter i sin nye stilling våren 2025 og har et fireårig åremål.

— Vi er veldig glade for å få Anne Cathrine med på laget. Vi mener hennes erfaringsbakgrunn er en perfekt match for fakultetet, og gleder oss til å få henne inn i dekangruppen, sier rektor Sunniva Whittaker.

Det er i år ti år siden Edvard Moser og May-Britt Moser ble tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. 27. november slår NTNU på stortromma for å feire sine mest prominente forskere.

Først ble det arrangert en konferanse for ungdom, der de blant annet kunne høre på et inspirasjonsforedrag med May-Britt Moser.

Deretter var det duket for en forskerkonferanse, der blant annet følgende spørsmål blir stilt: «Er Norge på kollisjonskurs med Europa, som vil satse massivt på forskning og innovasjon?» Innledere her er blant annet nobelprisvinnerne og Nicola Spaldin, som blir beskrevet som en av verdens fremste materialforskere. De skal diskutere verdens utvikling.

På kveldstid blir det konsert i Nidarosdomen. Det blir musikalske innslag av Trondheimsolistene, domkoret og John Pål Inderberg Trio. Her skal publikum tas med på en reise om rom, tid og minner, skriver NTNU i ei pressemelding.

Fagskolen NKI Nettstudier vant i går prisen Årets nettpedagog.

Prisen deles ut hvert år til noen som har tilrettelagt for kvalitet i fleksible læringsprosesser, har brukt teknologi på en pedagogisk måte, og har bidratt til videreutvikling av fleksibel undervisning.

NKI Nettstudier har utviklet sin egen metodikk, praksisnær dybdelæring i et interaktivt univers (PLIS). Juryen skriver at PLIS «fremstår som en tilnærming til pedagogisk design som bidrar til studentenes læringsprosess, blant annet gjennom bevisst bruk av språk og teknologi.»

Prisen deles ut av Fleksibel utdanning Norge (FUN). De hadde sin årskonferanse på Høyskolen Kristiania den 26. november.

Studentene er nå sykepleiere med samisk spisskompetanse.

Uteksamineringen ble markert i Kautokeino 26. november, skriver UiT Norges arktiske universitet på sine nettsider.

Alle studentene har samisk bakgrunn. De fem uteksaminerte studentene startet på den samiske sykepleierutdanningen i 2021. Programmet er et samarbeid mellom UiT og Samisk høgskole.

— Tenk hvor viktig det er for de samiske barna som er syke at de kan møtes av sykepleiere som snakker samisk, og tenk på de gamle samiske pasientene som kanskje ikke er så gode i norsk, og tenk på de samiske pasientene som er psykisk syke og som kanskje har et spesielt behov for at sykepleierne også forstår den samiske kulturen, sa Gunbjørg Svineng, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, på markeringen i går.

Dekanen ytret også et ønske om at de samiske sykepleierne i framtiden kommer tilbake og underviser nye kull på utdanningen.

Forskningsrådets formidlingspris går til ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.

Prisen kommer med en pengepott på 500.000 kroner.

— For meg som formidler er det en stor ære og anerkjennelse å få denne prisen, sier Cathrine Thorleifsson til UiO.

Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO. I mange år var hun tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning, og hun ledet i fjor arbeidet med Ekstremismekommisjonen på oppdrag fra regjeringen. Hun syns det er stas å få pris fra Forskningsrådet:

— At de også har en pris som anerkjenner formidling, som ikke alltid når tellekantene i universitetet, er fantastisk stort. For universitetets rolle i formidling er viktig. Å kunne ta ledelse og eierskap og formidle kunnskapen vi forsker frem inn i både offentlig forvaltning, næringsliv og offentligheten generelt, er veldig gøy, sier hun.

Formidling om temaer som høyreekstremisme, terror og vold har ført til at Thorleifsson i perioder har blitt utsatt for alvorlige trusler. Juryen nevner i begrunnelsen sin at Thorleifsson står støtt i å formidle innen et felt hvor forskere ofte utsettes for trusler og hets.

Juryen skriver: «I en tid med press på demokrati og ytringsfrihet hvor det ikke lenger er like selvfølgelig at kunnskapsbasert informasjon og beslutninger vinner frem, er prismottakerens forsknings- og formidlingsarbeid innen politisk radikalisering et godt eksempel på hvorfor forskningsformidling er et viktig demokratisk ansvar.»

Forskningsrådet deler ut Innovasjonsprisen til seniorforsker Zander Venter ved Norsk institutt for naturforsking (NINA) og NRK-journalistene Mads Støstad, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby og Su Thet Mon.

Vinnerne får 500.000 kroner. Gruppen får prisen for samarbeidet sitt mellom forskning og journalistikk i prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått».

— Som samfunn er vi avhengig av innovasjon i alle deler av samfunnet for å lykkes med den grønne, digitale omstillingen. Vi i Forskingsrådet vil hedre den forskningsbaserte innovasjonskraften med innovasjonsprisen. Jeg er imponert over hvordan prisvinnerne har kombinert vitenskapelig tilnærming og nye teknologier sammen med journalistisk historiefortelling, sier administrerende direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Prosjektet har brukt kunstig intelligens til å kartlegge alle naturinngrepene i Norge de siste fem årene, ved å analysere satellittbaserte kart. Deretter har gruppen fremstilt ulike visualiseringer av dataene sine.

Forskningsrådet skriver i pressemeldingen at prosjektet setter en ny standard for fremtidige KI-drevne samarbeidsprosjekter på tvers av fagområder. Saken til NRK har fått over en million sidevisninger, NRK har fått over 2000 e-poster fra publikum og det er skrevet over 1800 artikler i norske medier som direkte henviser til prosjektet.

Innovasjonsprisen deles ut årlig til en person eller virksomhet som har brukt forskning strategisk i sitt innovasjonsarbeid.

Sykepleielærere ønsker å gjøre det enklere for sykepleiere å bli akademikere, skriver Sykepleien.

Mange nåværende sykepleielærere nærmer seg pensjonsalder. Det er behov for nye lærere, men overgangen fra praksis til akademia kan være et hinder. Det ønsker sykepleielærerne Tina Line Barken og Nastasja Robstad å gjøre noe med.

— Vi er avhengig av nye lærerkrefter for å sikre fremtiden, sier Tina Lien Barken, som selv underviser på universitetet, til Sykepleien.

Barken har sammen med kollega Natasja Robstad utført en studie som undersøker overgangen fra praksis til akademia. For mange sykepleiere er det tøft. Det er en stor forskjell på de to verdenene for sykepleiere:

— Når de starter i akademia, møtes de av store forventninger fra arbeidsgiver. Men de trer jo inn i et arbeid som de ikke har erfaring med. De mangler ofte forutsetningene for å innfri disse forventningene. Det må skje over tid, mener Tina Lien Barken.

Det kan være en barriere for å få inn nye faglærere. Derfor anbefaler de to førsteamanuensene at sykepleiere blir tilbudt mer opplæring og mulighet til å forberede seg på karriereovergangen fra universitetenes side.

Naturhistorisk museum i Oslo er nominert til prisen European Museum of the Year Award for 2025.

— Dette var fantastisk gøy! Nominasjonen er en stor anerkjennelse av det arbeidet vi gjør for å skape gode publikumsopplevelser for alle, sier direktør ved Naturhistorisk museum, Brit Lisa Skjelkvåle i en pressemelding.

Prisen har som mål å gi oppmerksomhet til europeiske museer som utmerker seg på områder som bærekraft, deltakelse og inkludering. Den ble opprettet av Europarådet i 1977.

— Aldri har det vært viktigere å formidle verdien av naturmangfold og samspillet mellom mennesker, natur og klima på en relevant og engasjerende måte. At EMYA-juryen har lagt merke til det arbeidet vi gjør på dette feltet er en stor ære, sier Skjelkvåle.

Professor reagerer på måten ny prodekan ble oppnevnt på etter at Sivert Angel gikk av.

For litt over en uke siden ble prodekan Sivert Angel ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) bedt om å fratre med umiddelbar virkning. Saken ble først omtalt i Vårt Land.

Studenter og ansatte fikk vite om dette i en e-post der det også ble kjent at arvtakeren hans er forskningsdekan Anne Hege Grung. Dekanen valgte Grung uten styrebehandling.

Teologiprofessor Marius Timman Mjaaland reagerer på dette.

— Prodekan har en ikke ubetydelig makt ved fakultetet, som nestleder i styret og som dekanens erstatter ved sykdom og fravær. Dersom dekanen fritt kunne avsette prodekanen til enhver tid uten å hente støtte fra styret, så kunne han jo i et tenkt tilfelle avsette prodekaner annenhver måned ettersom hva han anser som opportunt og hvem han anser som best egnet for øyeblikket, sier Mjaaland til Vårt Land.

Han mener reglementet tilsier at styret må stemme over dekanens forslag til ny prodekan. Det har de ikke gjort.

— Fakultetsstyret må ganske enkelt følge de prosedyrene som er oppgitt i valgreglementet til Universitetet i Oslo. Om de ønsker å gjøre noe annet, vil det utløse en prinsippdebatt på hele universitetet om hvordan utnevnelse av ny prodekan skal finne sted, sier Mjaaland.

Mjaaland har meldt inn sine innvendinger som sak for fakultetsstyret.

Færre ledere, færre reiser og mindre hotellbruk. Det er de mest populære forslagene fra de ansatte i Fellesadministrasjonen ved NTNU for å spare penger, melder Universitetsavisa.

Administrasjonen skal ifølge avisen spare 45 millioner årlig, og forslagene er sendt inn til direktøren fra ansatte.

Blant de øvrige forslagene er blant annet kutt i julebord, fruktavtaler og papiraviser, samt sjeldnere utskifting av telefoner og datamaskiner og mer bruk av julebord.

Ifølge avisen skriver Haugstad i en melding på universitetets intranett at det er mange gode forslag, men at det er viktig å holde på flere av de sosiale utgiftene som smaker mer enn de koster.

Førsteamanuensis Linda Gurvin Opheim og professor Thomas Gjesteland er tildelt status som meritterte undervisere ved Universitetet i Agder.

Vedtaket ble gjort på møtet i universitetsstyret 20. november, etter forslag fra en bedømmelseskomite, skriver uia.no.

Begge de to meritterte er matematikere. Linda Gurvin Opheim er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk og har ledet nettverket for matematikk ved Matric, som inntil perioden gikk ut i fjor var et senter for fremragende undervisning (SFU) ved UIA. Hun er også visedekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

— Jeg er virkelig stolt av å kunne få lov å titulere meg som merittert underviser. Læring og undervisning er både mitt forskningsområde og min lidenskap. For meg betyr denne tittelen derfor ekstra mye, fordi jeg får anerkjennelse for å koble sammen teori og min egen praksis, sier hun.

Thomas Gjesteland er professor ved Institutt for ingeniørvitenskap og har også vært tilknyttet Matric, som han ledet ut perioden det var et SFU. Han har hatt flere verv knyttet til utdanningskvalitet, blant annet som styremedlem i Norges matematikkråd.

— Jeg liker å jobbe med studenter, undervisning og læringsmiljø, og det betyr mye for meg å få anerkjennelse for arbeid med dette. Jeg synes det er spesielt stas å bli merittert sammen med Linda Opheim. Vi har begge jobbet i Matric og jeg mener dette viser at senteret har hatt en god kultur for å utdanningskvalitet, sier Gjesteland.

Linda Gurvin Opheim og Thomas Gjesteland er nummer fem og seks i UiAs ordning for meritterte undervisere. Tidligere har dosent Morten Brekke, professor John Arngrim Hunnes, førstelektor Torunn Skåltveit Olsen og professor Andreas Prinz fått anerkjennelsen.

Professor ved UiT Norges arktiske universitet Mirjam Harkestad Olsen er utnevnt som ny juryleder for Dronning Sonjas skolepris.

Prisen deles ut til en skole som har utmerket seg på likeverd og inkludering.

— Dronning Sonjas skolepris bidrar til å sette inkludering, likeverd og et trygt og godt skolemiljø på kartet. Prisen kan også være en motivasjon for skoler til å jobbe enda bedre med disse spørsmålene. Det er viktig at vi har en juryleder som er faglig dyktig og med bred erfaring til å ta på seg denne oppgaven, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

Harkestad Olsen overtar etter Inga Bolstad, som har hatt vervet siden 2015.

— Jeg ser fram til å ta fatt på denne oppgaven. Dronning Sonjas skolepris kan stimulere skolene våre til en mer aktiv tilnærming til en inkluderende skole. Et inkluderende læringsmiljø er et felles ansvar for alle som på ulike måter er involvert i skole og dette er en flott anledning for å belyse god praksis og lære av hverandre. Dette blir en spennende reise å få ta del i, sier Harkestad Olsen.

Dronning Sonjas skolepris ble opprettet i 2005, og delt ut første gang i 2006.

Regjeringen bevilger 50 millioner kroner for å sikre grunnleggende infrastruktur i det nye Vikingtidsmuseet, skriver Universitetet i Oslo (UiO) på sin nettside.

Midlene er tiltenkt ventilasjonsrom, avløp, vann, kabler, heis, trapper og rømningsveier i den gamle delen av museet. Uten midlene ville byggingen ha blitt forsinket, og trolig ville museet ha måttet stenge etter åpning grunnet manglende funksjonalitet.

– Vi er veldig glade over at regjeringen går inn med friske midler for å få på plass disse helt nødvendige funksjonene. Det gjør at byggearbeidet nå kan gå videre med fornyet styrke, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Da kronprinsesse Mette Marit la ned grunnsteinen til det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy før sommeren manglet det fremdeles 250 millioner for å sikre videre drift av det eksisterende bygget, som er tenkt brukt til blant annet undervisningsbygg med kafé og restaurant. UiO fikk derfor grønt lys for å skaffe privat finansiering.

Forsknings- og høyere utdanningsminister sa den gang at kostnadsrammen er på nær fire milliarder kroner, mot den opprinnelige kostnadsrammen på 2,14 milliarder.

– Vikingtidsmuseet er omsluttet av utrolig stor interesse og engasjement fra både inn- og utland. Det kommer daglige henvendelser med spørsmål om hva som skjer, når museet vil åpne, og om vi har finansiering til å realisere det hele. Dagens bevilgning tar oss et stort og viktig skritt fremover, sier Aud V. Tønnessen, direktør ved Kulturhistorisk museum.