Studiebarometeret: Fornøyde i nord, mer mellomfornøyde i vest

(Saken vil bli oppdatert med ytterligere kommentarer. Nederst i saken kan du fra 16.30 følge Nokuts egen presentasjon av årets resultater.)

Hvilke studenter er mest fornøyd? Og hvem var mest minst fornøyd i fjor? Onsdag ble resultatene fra årets utgave av studiebarometer offentliggjort.

Både små og store, offentlige og private, utdanningsinstitusjoner er med på undersøkelsen, som er sendt ut til 65.000 norske studenter. Nærmere 32.000 har svart.

De viser at også i år er det studenter ved Politihøgskolen som er mest fornøyd. De skårer 4,7 i kategorien «overordnet tilfredshet».

Nesna-studenter blant landets mest fornøyde

Levi Gårseth-Nesbakk, er prorektor for utdanning ved Nord universitet.

— Det er gledelig at de samlingsbaserte grunnskolelærerutdanningene og deltids barnehagelærerutdanning på studiested Nesna får en spesielt høy score fra studentene, sier Gårseth-Nesbakk, i en pressemelding fra Nord universitet.

Han legger til:

— Barnehagelærerutdanningen får en score på 4,8, grunnskolelærerutdanning 5-10 får 4,7 og grunnskolelærerutdanning 1-7 hele 4,9. Også i Levanger er studentene svært fornøyde med disse utdanningene.

Han trekker også fram at de samme utdanningene i Bodø og Vesterålen har en lavere skår.

— Vi vil ta med oss tilbakemeldingene fra studentene når vi nå skal bygge opp disse utdanningene på studiested Mo i Rana, og når vi jobber videre med å forbedre disse utdanningene også ved de andre studiestedene våre, sier Gårseth-Nesbakk i pressemeldingen.

— Nord-studentene har aldri vært mer fornøyd

Gårseth-Nesbakk trekker også fram at tallene fra Studiebaromteret helt generelt viser at studentene ved Nord universitet er mer fornøyd med sine studier enn noen gang.

På spørsmålet «Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på» gir studentene en score på 4,1 av mulige 5.

— Det er det beste resultatet Nord universitet noen gang har hatt i Studiebarometeret, sier prorektor Levi Gårseth-Nesbakk.

På alle undersøkelsens hovedområder scorer Nord i 2019 bedre enn i 2018, med unntak av vurderingene av fysisk læringsmiljø og infrastruktur, der score er likelydende med 2018.

— Ved Nord universitet jobber vi systematisk med å videreutvikle og forbedre kvaliteten på studiene våre. Den solide fremgangen i Studiebarometeret er derfor svært gledelig for oss. Dette er et tegn på at fagpersonene våre gjør en svært god jobb, at administrasjonen tilrettelegger og følger godt opp og at ledelsen tar utdanningskvalitet på alvor, sier Gårseth-Nesbakk.

NTNU: Det er godt å være student ved NTNU

Studentene ved NTNU trives, og de aller fleste er fornøyde med studiene de har valgt. Men NTNU skal bruke resultatene fra Studiebarometeret til å bli bedre der det trengs, skriver Norges støsrte universitet i en pressemelding.

På institusjonsnivå er det små forskjeller i resultatene fra Studiebarometeret i 2019 og tidligere år. Det gjelder både for NTNU og nasjonalt.

— Men vi ser større endringer når vi går i detalj, skriver universitetet i sin pressemelding

Det sosiale miljøet mellom studentene vurderes til 4,1 (mot 4,0 i 2018). Dette er godt over de andre store universitetene som ligger mellom 3,6 – 3,9. Det nasjonale gjennomsnittet er 3,9.

— Mange av våre studenter trives. Dette er gledelig, samtidig som vi ikke skal glemme å ta vare på dem som ikke trives så godt. Vi vet at noen sliter, heter det i pressemeldingen.

De fleste studentene ved NTNU er også godt fornøyd med kvaliteten på studieprogrammene. Alt i alt ligger tilfredsheten stabilt på 4,1 for studentene ved NTNU.

NTNUs studieprogram er faglig utfordrende og studentene går på det studieprogrammet de helst vil, viser resultatene. Begge får score 4,4, noe som er like over nasjonal score.

— Studentene våre jobber hardt med studiene. Tidsbruk på studier er i snitt 35,7 timer, mot 36,5 timer i 2018. Selv om de ser ut til å bruke noe mindre tid enn året før, er dette godt over studenter ved de andre store universitetene. Men det er store forskjeller mellom de ulike studieprogrammene ved NTNU, heter det i pressemeldingen.

HVL: — Ikke helt fornøyd

Bjørg Kristin Selvik er prorektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— Vi er ikke fornøyd med resultatene generelt, og vi har som mål å skåre bedre på hovedindikatorene her, sier Selvik som en første reaksjon i en pressemelding fra HVL.

— Vi bruker disse undersøkelsene systematisk i kvalitetsarbeidet vårt, som en av gjentatte kanaler hvor vi får tilbakemeldinger fra studentene, fortsetter Selvik.

— De fleste universitetene og høyskolene får tilbakemelding fra studentene i denne undersøkelsen på at de er dårlige på medvirkning, og at studentene ikke blir hørt. Vi har tro på at den nye organiseringen av studentdemokratiet ved HVL, som trer i kraft nå i år, vil være en faktor til at vi blir bedre på dette, mener Selvik.

Mindre forskjeller mellom campusene

Selvik trekker også fram at Studiebarometeret gir HVL viktig informasjon om de enkelte studieprogrammene deres.

— Undersøkelsen viser også at vi er i stand til å forbedre oss. Flere av de studiene som fikk dårlige tilbakemeldinger forrige gang, har hatt en positiv utvikling nå, heter det fra Selvik i pressemeldingen.

En av tendensene i Studiebarometeret er at forskjellene mellom de ulike campusene på Høgskolen på Vestlandet er blitt mindre.

— Det tyder på at den nye organisasjonen vår er i ferd med å sette seg, og at studentene får et likere tilbud uavhengig av studiested. Samtidig vet vi at samkjøringa av fag på tvers av campusene ikke er smertefri. Endringer i enkelte studieprogrammer, og særlig den store reformen med ny grunnskolelærerutdanning, er et stort og krevende arbeid for våre ansatte og organisasjonen. Det tar tid å få store endringer på plass. Det kan vi indirekte også lese ut av resultatene i studiebarometeret, sier Selvik.

Asheim: — Ser fram til samarbeid med universiteter og høgskoler

Den ferske statsråd for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim sier i en pressemelding at Studiebarometeret gir tydelige tilbakemeldinger på hvordan studentene opplever studiene sine.

— Her er det flere utfordringer å ta tak i, og jeg ser frem til å jobbe sammen med universitetene og høyskolene for å forbedre det som ikke er godt nok i dag, sier Asheim.

Norske studenter er i all hovedsak godt fornøyde med studieprogrammet sitt, men det er store variasjoner mellom utdanningstyper. Politistudentene skiller seg nok en gang ut som landets mest fornøyde. I motsatt ende av skalaen finner vi grunnskolelærerutdanningene.

— Studiebarometeret er et viktig verktøy for å heve utdanningskvaliteten, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Han oppfordrer alle utdanningsledere ved alle universiteter og høgskoler til å dykke ned i resultatene og sammenlikne seg med liknende studieprogram ved andre institusjoner.

Ap: Høyre må levere bedre på det studentene ønsker seg

Nina Sandberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. I en pressemelding heter det fra Sandberg:

— Høyre har kunnet lese av Studiebarometeret helt siden 2103, like lenge som de har sittet i regjering. Det er deprimerende å være vitne til at barometeret viser det samme år ut og år inn, uten at høyreregjeringen leverer det studentene etterlyser, som er bedre oppfølging, veiledning, digitale verktøy og bedre praksis, heter det fra Sandberg

Hun legger til:

— I stedet for å bedre studiekvaliteten, har høyreregjeringen lesset hele ansvaret over på universitetene og høyskolene, samtidig som de i hele regjeringsperioden har tatt flate ABE-kutt i budsjettene.

Sandberg mener Arbeiderpartiet tar budskapet fra studentene på alvor, og prioriterer bedre studiekvalitet, veiledning, praksis og oppfølging i sine budsjett.

— Det er ikke lenge siden vi ble nedstemt av regjeringspartiene da vi foreslo en tiltakspakke for bedre gjennomføring i lærerutdanningene, der studentenes misnøye kommer samtidig med en alvorlig lærermangel.

Sandberg utfordrer Asheim:

— Jeg vil utfordre den nye statsråd Asheim til å komme med konkrete politiske svar på de dokumenterte problemene i alle de år høyreregjeringen har styrt. Det første han kan gjøre, er å sørge for at alle studenter kan være trygge på at lærestedet verner dem mot seksuell trakassering. Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for studentombud for alle, og finner det uakseptabelt at 2 av 3 av studenter ikke vet hvordan de skal si fra om trakassering.

Mer om praksis og arbeidsliv

Nytt i årets Studiebarometer er at studentene har fått flere spørsmål enn tidligere om praksis i utdanningene.

Studentenes svar tyder på at de er veldig fornøyde med hvordan de blir tatt imot av praksisstedet og veiledningen de får mens de er i praksis, men de er mindre fornøyde med hvordan utdanningsinstitusjonen de går på forbereder dem før praksisperioden, skriver Nokut i sin pressemelding.

— Det bekymrer meg at studentene ikke er mer fornøyde med hvordan de blir forberedt før de skal ut i praksis. Her har mange av studieprogrammene noe å jobbe videre med, sier Mørland.

Studentene har også svart på i hvilken grad de mener at studiet gir dem en tilknytning til arbeidslivet. Selv om det er stor variasjon mellom studieprogrammene, viser svarene at mange programmer har lite kontakt med arbeidslivet, og at bedrifter i liten grad involveres i undervisningen.

Halvparten av studentene svarer at de får god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og hvilke yrker som er relevante for dem. Enda færre svarer at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen, og kun 30 prosent svarer at det er gode muligheter for å jobbe med prosjekter eller oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.

— Arbeidsliv og utdanninger må komme tettere på hverandre

Det er særlig teoritunge utdanningstyper som scorer lavt på tilknytning til arbeidslivet. Det gjelder blant annet antropologi, sosiologi og statsvitenskap.

— For å kunne svare på de utfordringene vi står ovenfor, er vi helt avhengige av relevant kompetanse og kloke hoder. Da må utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet komme tettere på hverandre og samarbeide mer enn de gjør i dag. Vi får ikke utnyttet det store potensialet vi har hvis vi sitter på hver vår tue. Her har både universitetene, høyskolene og arbeids- og næringslivet et forbedringspotensial, sier Asheim.

Kunnskapsdepartementet jobber med en stortingsmelding om nettopp samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet.

— Både utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringslivet må rekke ut en hånd til hverandre. Jeg håper stortingsmeldingen kan bidra til at begge parter ser hvor verdifullt det er å samarbeide om studentenes læring, sier Asheim ifølge pressemeldingen.

I meldingen heter det også at som en del av dette arbeidet evaluerer NOKUT arbeidslivsrelevansen i de såkalte disiplinfagene, som skårer lavt på arbeidslivstilknytning. Dette er utdanninger hvor studentene tradisjonelt sett har hatt lite kontakt med arbeidslivet.

Følg framlegging fra 16.30

Nokut arrangerer Utdanningskonferanse 29. og 30. januar. Noen av funnene fra årets Studiebarometer blir presentert på det er blitt kalt faglig vorspiel fra 16.30: