(f.h) Sofie H¿en og Hanne Cecilie Messel B¾ren studerer ved sykepleierutdanningen pŒ Kjeller. PŒ bildet har gj¿r de seg klare til Œ gŒ inn pŒ utdanningens ¿vningsrom for Œ stikke hverandre.
(f.h) Sofie H¿en og Hanne Cecilie Messel B¾ren studerer ved sykepleierutdanningen pŒ Kjeller. PŒ bildet har gj¿r de seg klare til Œ gŒ inn pŒ utdanningens ¿vningsrom for Œ stikke hverandre.

Ønske det, ville det og gjøre det med

Kvalitet i utdanningene er helt avgjørende for kvalitet i helsetjenesten, skriver leder av Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By.

Publisert   Sist oppdatert

Arbeidet med å videreutvikle kompetanse og kvalitet i profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag er ikke bare et viktig arbeid. Det er avgjørende for å sikre bærekraft for velferdsstaten.

Utdanningsinstitusjonene har en nøkkelrolle når det gjelder å oversette pasientenes og myndighetenes krav og forventninger til kvalitet og relevans i sykepleiefaglig utdanning. Uten en sterkere satsing, med konkrete virkemidler, kan ikke dagens høye studentantall opprettholdes. Nå har regjeringen mulighet til å vise handlekraft. Utdanningene er sterkt presset. Det merker studentene, det merker de ansatte og det vil også pasienten merke til sist.

Selvfølgelig er det ikke bare regjeringen som har et ansvar. Men de kan ikke abdisere under dekke av akademisk frihet. De må sørge for at rammer og virkemidler er til stede. Hver enkelt institusjon må også gå i seg selv for å se hvordan kvalitet kan utvikles og hvordan ressurser fordeles.

Sykepleierutdanning er de aller fleste steder det største utdanningsfeltet og bringer inn de største inntektene.  Og de har vokst mye. Det leveres over 3500 bachelorkandidater og 1000 nye kandidater i året i ulike videre-/master- og doktorgradsutdanninger for sykepleiere. Det er en stor investering for samfunnet og er en stor ressurs for befolkningen. Men hva skjer?    

Jo, mange sykepleierstudenter opplever at utdanningen ikke forbereder dem godt nok. De lurer på om de kan klare å ta ansvaret i vanskelige pasientsituasjoner.  Det er naturlig, men nødvendigvis ikke noe nytt. Antall timer teoriundervisning går ned, veiledningen i praksis har skrantet over tid, klassene har blitt større og lærernes kontakt med praksisfeltet forvitrer. Dagens økonomiske rammer gir mindre og mindre rom for at utdanningen skal gi nyutdannede den kompetanse og kunnskap de behøver i yrket. Det er en veldig negativ spiral. NIFUs rapport (14/2012) «Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen» viser store forskjeller mellom studiestedene i forhold til søkertall, opptaksgrunnlag, antall studenter pr. tilsatt, karakterer, frafall og vurderingsformer. Dette er kvalitetsutfordringer.

Kronikkserie 
om kvalitet

I forbindelse med Kunnskaps-konferansen, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Først ut var rektor på HiOA, Curt Rice.

Følg debatten om kvalitet her.

Men alt dreier seg ikke om penger. Vi har klare forventninger til studentens innsats.  Det betyr også at de må møte høye forventninger i studiet og at læringstrykket må økes – og det krever resurser. En student skal ikke kunne flyte igjennom utdanningen.

Vi har også klare forventninger til helsetjenesten. Utdanningene skal gi kunnskap, holdninger og ferdigheter som bidrar til utvikling av faget bygget på helsetjenestens og pasientenes behov. Det betyr også at helsetjenestens ansvar for utdanningstilbudet må få større oppmerksomhet. De må ha en plikt og et ansvar som er helt tydelig, særlig i en utdanning med 50 % praksisstudier. Her må det både lovfesting og finansiering på plass.

Vi har igjennom flere år lansert en rekke virkemidler vi mener må til for å bedre kvalitet i utdanningen. For å nevne noe mener vi det må innføres karakterkrav for opptak, ordningen med nasjonal deleksamen må etableres permanent, kombinerte stillinger mellom klinikk og akademia må på plass, og etablering av kvalitetsindikatorer for praksisstudier må forskriftsfestes. Nytt system for nasjonalt styring av innholdet i utdanningene venter vi fortsatt på. Sist, men ikke minst, må det gjøres et løft når det gjelder utdanningsledelse.

Vi vil om kort tid sende vårt innspill St. melding 7 Kvalitet i høgere utdanning til statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Da forventer vi at han ønsker det, vil det og gjør det med!

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Torsdag 02.06: Eli Gunhild By (bildet over), Norsk sykepleierforbund: Ønske det, ville det og gjøre det med

Onsdag 01.06: Håkon Haugli, Abelia: Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet

Onsdag 01.06: Sigrun Aasland (bildet over), Tankesmia Agenda: Gi meg de brennende hjerter

Onsdag 01.06: Harald Nybølet, SIUKvalitet krever internasjonalisering

Tirsdag 31.05: Are Turmo, NHOArbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tirsdag 31.05: Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFUSpenninger mellom definisjoner av kvalitet

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno