— Norsk korona­vaksine tidligst om to-tre år

I rekordfart er det utviklet koronavaksiner som kan brukes til beskyttelse mot pandemien bare i løpet av et drøyt år.

Norske Vaccibody spinner ut fra forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo, og har startet et prosjekt med utvikling av en norsk vaksinevariant.

Men en norsk koronavaksine vil først være på markedet i løpet av 2023-2024, ifølge ekspertene.

Alt må stemme

— Normalt vil et vaksineløp ta 5-10 år. Dersom alt ligger til rette kan Vaccibody jobbe langt raskere enn det. Om de nå har brukt våren på å fullføre de kliniske studiene kan det være mulig å nå fase 1 klinisk testing til høsten. Går det bra med denne og de neste fasene kan de teoretisk være klare med en kommersiell vaksine om 2-3 år. Men da skal alt stemme, sier sier forskningsgruppeleder Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

Hun er ekspert på immunologi og vaksiner, og hun mener prosjektet er lovende på flere måter.

— Det er både kult og viktig at Vaccibody utvikler en koronavaksine. Såvidt jeg vet har de bare offentliggjort data fra mus hittil, men disse virker lovende og jeg håper de er i progresjon med å fullføre prekliniske studier, sier Grødeland.

les også

Ble frarådet å satse – nå er doktorgraden hennes verdt 17 milliarder

Målstyrt

— Hva er fordelen med vaksinen som Vaccibody utvikler?

— De har en såkalt DNA-vaksine som skiller seg fra andre vaksiner ved at de har koblet sammen en bit av viruset med en målstyringsenhet. Dette leveres jo som DNA, men etter at selve vaksineproteiner er produsert vil målstyringsenheten dirigere vaksinen rett til de mest relevante immuncellene. Fordelen er at vaksinen derfor blir effektiv selv med lavere dosering, sier Grødeland.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Sett fra ditt ståsted, hvordan ligger de an med koronavaksine-prosjektet?

— De begynner å få gode finansielle muligheter og dersom den prekliniske testingen viser at vaksinen er trygg og sikker har de muligheter for å komme rimelig raskt til en klinisk testing, altså testing på mennesker, sier Gunnveig Grødeland.

— Hva ville en norskutviklet koronavaksine bety rent fagmessig?

— Det ville være superkult. Det er i tilfelle første gang en vaksine som er utviklet i Norge har gått hele veien frem til kommersielt bruk. Men som sagt, det er nok en stund til det er en realitet, sier Gunnveig Grødeland.

les også

Koronatest og gründer prisnominert

21 milliarder

Vaccibody er resultatet av doktorgraden i immunologi til Agnete Fredriksen ved Universitetet i Oslo i 2007. Kort fortalt er Vaccibody bygget på en metode som kombinerer tre ulike proteiner som byggesteiner i en vaksine. De har en generell vaksine for de som har utviklet HPV-indusert kreft. Og en vaksine som skreddersys hver enkelt pasient.

Den 1. oktober i fjor kom den endelige bekreftelsen på at Vaccibody virkelig var tatt inn i det gode selskap. Farmasigiganten Roche inngikk gjennom sitt datterselskap Genentech en lisensavtale som for Vaccibody er verdt 6,7 milliarder kroner pluss royalties på fremtidig salg.

Deretter ble selskapet notert på Merkur Market, en aksjemarkedsplass som har en enklere noteringsprosess enn hovedlisten på Oslo Børs. Her verdsettes Vaccibody til over 21 milliarder kroner. De varslet i fjor at et prosjekt for en koronavaksine var satt i gang.

Uttaler seg ikke til mediene

Selskapet har ikke ønsket å svare på spørsmål rundt koronavaksineprosjektet og viser til sine rapporter til aksjemarkedet og årsmeldingen. I deres siste presentasjon til aksjemarkedet heter det at «Preclinical data support best in class potential for second generation Covid-19 vaccine».

Administrerende direktør Michael Engsig viser til at de er underlagt aksjemarkedets regler når det gjelder kommunikasjon.

«Som nævnt tidligere benytter vi, af børsetiske hensyn, officielle børsmeddelelser til kommunikation af ny information omkring vores udviklingsprojekter», skriver Engsig i en SMS til Khrono.

Neste generasjon

Meglerselskapet Arctic Securities har fulgt Vaccibody tett og vært tilrettelegger for inntreden i aksjemarkedet. (Se disclaimer nederst i artikkelen red. anm.)

— Vi vurderer Vaccibody som et neste generasjons vaksineselskap. De kobler sammen vaksine med immunforsvaret på en ny måte og får et bredt anvendelsesspekter ut fra en plattform. Det betyr at man både kan behandle en potensiell kreftpasient, pasienter med infeksjonssykdommer eller forebygge infeksjonssykdom, sier analytiker Lars Mørland Knudsen i aksjemeglerforetaket Arctic Securities.

Han opplyser at selskapets uttesting viser lovende data med hensyn til forstadier av livmorhalskreft. For kvinner som har hpv-viruset med celleforandringer viste testene at celleforandringene i flere tilfeller forsvant eller ble sterkt reduserte.

— Vaccibodys metodikk gjør det mulig å putte 20 mutasjoner inn i vaksinen, teknisk mulig å putte inn flere, og dermed trene immunforsvaret opp til å kjenne igjen kreftsvulstene og angripe dem langt mer effektivt enn tidligere behandlingsmetoder, sier Lars Mørland Knudsen.

Reguleringer viktige

Han har selv en master i molekylærbiologi og jobber med en doktorgrad innen samme fagfelt ved siden av arbeidet som analytiker. Mørland Knudsen understreker at Vaccibodys koronavaksine ennå ikke har vært testet på mennesker. Og at veien fram fortsatt kan være lang.

— Det er vanskelig å si, fordi landskapet rundt covid-19 vil fortsette å utvikle seg. En viktig faktor er de regulatoriske fordelene som de første selskapene har fått når det gjelder utvikling av vaksiner. De vil nok ikke eksistere for alltid, og det vil kunne påvirke hvor lang tid det tar for å få en ny kandidat til markedet.

— Dersom de kliniske utprøvingene går bra, hva er ditt beste estimat for når Vaccibodys covid-19-vaksine kan være på markedet?

— Det er et vanskelig spørsmål grunnet mange usikre faktorer på dette tidspunktet, men jeg syns 2023-2024 er et fornuftig estimat. Her må man også huske på at endringer i regulatoriske krav, som f.eks hvor mange man trenger å inkludere i de kliniske studiene, krav til observasjonstid osv vil kunne endre på dette, sier Knudsen.

les også

De er hardest rammet, og de har satset tyngst på covid-19-forskning

Stor etterspørsel

— Betyr det at Vaccibody kan være for sent ute når det gjelder covid-19?

— Nei, ikke nødvendigvis. Med et vestlig hode er det lett å tenke at pandemien går mot slutten når vi er vaksinerte her i vår verdensdel på høsten en gang. Men etterspørselen i resten av verden er stor og vil vedvare. Derfor er det behov for flere aktører. Dette synet ble forsterket av en artikkel i tidsskriftet «Nature» som konkluderer med at covid-19 er kommet for å bli og må behandles som en slags sesonginfluensa. Ikke alle må nødvendigvis vaksineres, men grupper som er utsatte må muligens fornye vaksinen i løpet av 1-2 år, sier Knudsen.

Han forklarer at Vaccibodys vaksine også har en fordel når det gjelder lagring og distribusjon i forhold til konkurrentene.

— Det er noen klare fordeler med tanke på stabilitet i vanlige temperaturer. Her er de såkalte mRNA-vaksinene mer sårbare, fordi de må kjøles ned helt til mellom minus 20 og minus 70 grader. Dersom de klarer å konkurrere på effekt har Vaccibody noe tydelige fordeler, sier Lars Mørland Knudsen.

Opplysninger om Arctic Securities: Ansatte i Arctic Securities eier totalt 3.482.658 aksjer i Vaccibody, Lars Mørland Knudsen eier ingen aksjer i Vaccibody.

les også

Fallgruver for norsk koronaforskning: For mange forskere holder på alene