De er hardest rammet, og de har satset tyngst på covid-19-forskning

Brussel (Khrono): — Det er veldig mye penger som på kort tid er blitt kanalisert inn i covid-forskning. Det forteller oss at det er fleksibilitet i systemet når det er behov. Det det ikke forteller oss er hvor stor andel som er tatt fra andre forskningsområder og hvor mye som er friske midler.

Dét sier direktør Arne Flåøyen i NordForsk til Khrono. I en fersk rapport, som offentliggjøres i dag, har NordForsk kartlagt hvor mye penger de nordiske landene har brukt på covid-19-relatert forskning så langt.

Kartleggingen viser at de nordiske landene til sammen har brukt over tre milliarder norske kroner til slik forskning. Det er samtidig store forskjeller mellom landene.

Sverige, som målt i antall tilfeller har vært hardest rammet av koronapandemien blant de nordiske landene, står for en stor del av den nordiske forskningen knyttet til covid-19. Med 1552 millioner norske kroner står Sverige for nesten halvparten av totalt 3,3 milliarder. Deretter følger Finland med 608 millioner, Danmark med 522 millioner og Norge med 508 millioner.

Tallene viser også at det er store forskjeller på hva slags forskning midlene har gått til i de forskjellige landene. Mens det meste er gått til medisin og helse i Sverige, har mest gått til samfunnsvitenskapelig forskning i Norge.

Hva med kvaliteten?

Samtidig som han forteller om en fleksibilitet i systemet, stiller Flåøyen spørsmål blant annet ved kvalitetssikringen.

— Spørsmålet er jo hvordan systemet klarer å håndtere så mye penger på kort tid, både med tanke på å skrive gode søknader, få god kvalitetssikring og evaluering av prosjekter.

— Har en noen indikasjon på hvordan det kan ha gått ut over annen forskning, hvor mye som kan være tatt fra andre områder?

— Vi har ikke gjort undersøkelser på det, vi har kun samlet inn og sammenstilt informasjon om det som er bevilget til nye aktiviteter som er direkte knyttet til pandemien. Vi vet ikke hvor pengene kommer fra, sier NordForsk-direktøren.

Han mener det er sannsynlig at det er blitt startet prosjekter der kvaliteten kunne ha blitt bedre om det var brukt mer tid på å forberede dem.

— Det hadde også vært bra om en hadde samarbeidet mer i Norden om utlysningene. Det kan ligge noe duplisering i det som nå er finansiert, som en kunne ha unngått om en hadde samarbeidet mer i Norden. I tillegg kunne en ha fått synergi ut av samarbeid. På så kort tid er det jo ikke mulig å etablere gode nettverk som kan tenke seg om før man skriver en søknad. Så det er sannsynlig at det er satt i gang forskning som kunne ha blitt bedre med mer tid.

Flest millioner til medisin og helse

Så hvorfor står Sverige for nesten halvparten? Det vil være ren spekulasjon å svare på det, sier Flåøyen.

— Men det er åpenbart at Sverige relativt sett har satset mer inn på medisin- og virusforskning, det kan skyldes at du har sterke biomedisinske fagmiljøer, at du har en legemiddelindustri og større kapasitet til å ta imot penger og omsette dem.

Ikke bare har Sverige satset mer, de har også satset mer på medisin og helse og står for 65 prosent av den covid-19-relevante forskningssatsingen på området i Norden.

I sum står forskning innen medisin og helse for i overkant av 1,9 milliarder av de totalt 3,3 milliardene. Deretter følger samfunnsvitenskap med 751 millioner og innovasjon med 319 millioner, som de største områdene.

I tillegg understrekes det i rapporten at mye av forskningen som er kategorisert som innovasjon, biologi og infrastruktur er tett knyttet til medisin.

En stor del av forskningen innen samfunnsvitenskap har gått til statsvitenskap og økonomi, og spenner fra forskning på hvordan institusjoner tilpasser seg til effekter av tiltakene på blant annet rettigheter og arbeidsmarked.

Så hva skyldes forskjellene?

Det er som sagt store forskjeller på hvilken forskningen det er satset på i de ulike landene.

I Sverige har 80 prosent gått til medisin og helse, i Danmark 51 prosent. I Norge og Finland har tvert imot mye gått til samfunnsvitenskap, i Norge står det for 67 prosent av totalen, i Finland 44 prosent. I Sverige står dette for bare fire prosent, i Danmark 14 prosent.

Så hvordan forklare forskjellen?

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— En del av forskningen som er klassifisert medisinsk i Sverige vil også ha samfunnsvitenskapelig sider ved seg, det er veldig vanskelig å ha en god kategorisering. Det er nok også mange tverrvitenskapelige tilnærminger, understreker Flåøyen.

— Det er likevel en åpenbar forskjell her, så hvordan forklare det?

— Jeg ville likt å høre fra svenskene, som har opplevd en høyere dødelighet og flere tilfeller av covid-19, om det har økt viljen til å investere i forskning på dette området eller om det er ren tilfeldighet. Det vet jeg ikke.

Vil ikke spekulere i forskjeller

Generaldirektør Sven Stafström i det svenske Vetenskapsrådet vil ikke spekulere i hvorfor satsingene er så ulike i de nordiske landene. Han svarer heller ikke på spørsmål om hvorvidt høyere dødelighet og flere tilfeller kan ha økt viljen til slike investeringer.

I en mail til Khrono viser Stafström til statlige svenske investeringer på 100 millioner svenske kroner i 2020, hvorav 40 millioner gikk til Verket för innovationssystem (Vinnova) og 60 millioner gikk til Vetenskapsrådet for brede investeringer i kliniske studier, biobanker, dataplattformer og prosjekttilskudd innen medisin.

— I 2021 er Vetenskapsrådet blitt tildelt 100 millioner svenske kroner til et nasjonalt program i pandemier, disse midlene vil bli distribuert mye innen medisin, samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap og andre områder, skriver han og legger til at de i 2021 også er blitt tildelt 100 millioner til en investering i oppfølgingsstudier av vaksiner og 50 millioner til forskning på postcovid.

— At investeringene er relativt store i 2021 kan muligens forklares med at forsknings- og innovasjonspolitiske lovforslag som regjeringen la fram i desember, og som vil tre i kraft i 2021, ble utarbeidet under pandemien, legger han til.

Mener forskningen har overføringsverdi

NordForsk-direktør Flåøyen sier han er fornøyd med å ha fått mulighet til å sammenstille tallene fra de nordiske landene. Det er viktig for å se hvordan systemene fungerer når du har en stor samfunnsutfordring som må løses på kort tid, mener han.

— Det er nyttig ikke minst i nordisk perspektiv, fordi våre samfunn er så like at forskningen lett har overføringsverdi, sier han.