Debatt ● Storsve, Klævik-Pettersen og Sørlie
Norsk-fransk utdanningssamarbeid rammes kraftig i nytt statsbudsjett
Har Norge virkelig råd til ikke å investere i denne uvurderlige språk- og kulturkompetansen for framtida? spør kronikkforfatterne.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Våre tre institusjoner er alle avhengige av de statsstøtten vi har mottatt fra Norge i årevis for å overleve. Våre elever og studenter har ikke de økonomiske midlene som kreves for å dekke en fullstendig privat skolegang. Samtidig er det viktig å huske at Frankrike faktisk er en betydelig økonomisk bidragsyter til driften av skolene. Den franske skolen i Oslo får statsstøtte over det franske statsbudsjettet, og både OFNEC og Norsk Seksjon er norske skoletilbud som tilhører større franske, offentlige utdanningsinstitusjoner i Frankrike. Den franske staten dekker franske lærerlønninger, lokaler, vedlikehold, oppvarming, renhold med mer. Franske myndigheter og politikere reagerer sterkt på kuttene og opplever dem som merkelige, spesielt ettersom Frankrike investerer økonomisk tungt til det samarbeidet som Norge nå vil trekke seg fra. Investeringene fra norsk side er småpenger når man ser hva Norge får tilbake. Sjelden har så mange fått så mye for så lite.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Konsekvensene er forutsigbare. Uten reversering vil kuttene føre til at våre skoler må stenge dørene. På kort sikt er dette kutt som først og fremst går utover barn, ungdommer og unge voksne. På sikt er det like fullt Norge selv som taper på disse avgjørelsene. Hvilken franskmann vil ta en jobb i Norge hvis det ikke finnes et skoletilbud der til deres barn hvor også fransk språk og kultur har en viktig plass? Eller det motsatte i Paris: Hvor verdifullt er det ikke at også norske og norsk-franske elever i Frankrike kan få et personlig forhold til Norge og norsk språk? Vi trenger unge mennesker i Norge i dag som har fått internasjonale impulser og erfaringer, noe de får ved å gå på en skole eller ta et utvekslingsår ved en høyere utdanningsinstitusjon i Frankrike.
Fransk er verdens raskest voksende språk, spesielt på et afrikansk kontinent i sterk økonomisk utvikling. Frankrike er en av EUs giganter og en premissleverandør innen politikk og økonomi. Årets statsbudsjett rammer ikke bare fremtidig kompetanse, men også betydelige nettverk. Har Norge virkelig råd til ikke å investere i denne uvurderlige språk- og kulturkompetansen for framtida, og dermed risikere å stille seg selv på sidelinjen når viktige avgjørelser tas?
I en tid der nasjonalistiske og udemokratiske krefter øker i Europa, burde Norge søke tettere integrasjon med stabile og mektige partnere som Frankrike. Partiene i regjering burde ha all interesse i å fortsette disse samarbeidene. Arbeiderpartiet er tuftet på internasjonalt samarbeid og solidaritet, og en nedleggelse av OFNEC vil ytterligere redusere tilgangen på fransklærere i distriktene, stikk i strid med erklæringene i Hurdalsplattformen og selve kjerneprinsippene til Senterpartiet.
Utdanningssamarbeidet mellom Norge og Frankrike har tatt årevis og nitid diplomatisk arbeid å bygge opp og har vært regnet som et av de viktigste elementene ved våre to lands utenrikspolitikk. Nå står tre bautaer i norsk-fransk utdanningssamarbeid i fare for å bli lagt ned med et pennestrøk. Her har regjeringen endret våre rammebetingelser dramatisk, uten forvarsel eller noen form for konsekvensutredning. Et samlet norsk-fransk utdanningsmiljø, og de berørte barna, ungdommene, studentene og familiene, oppfordrer med dette kunnskapsministeren og regjeringen til å revurdere vedtakene i revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke for sent å snu.
