EU
Norge og Island inn i EU-program, som de første assosierte landene
Norsk deltakelse i Horisont Europa ble formelt vedtatt av EØS-komiteen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Overraskende? Strengt tatt ikke. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon de neste sju årene, Horisont Europa, er for lengst vedtatt fra norsk hold. Det eneste som manglet var et formelt vedtak i EØS-komiteen i Brussel, som består av representanter for Norge, Island, Liechtenstein og EU.
Det vedtaket kom fredag.
Med vedtaket ble Norge og Island formelt de første assosierte landene i rammeprogrammet. Liechenstein har på sin side valgt å ikke delta.
I en pressemelding fra EU-kommisjonen vises det til at Norge og Island har deltatt i EUs rammeprogram for forskning siden 1987 for Norges del og 1994 for Islands del. Det ble også vist til at de som EØS-land ikke hadde behov for egne assosieringsavtaler, tilknytningen skjedde gjennom det som beskrives som en teknisk endring gjennom EØS.
En rekke avtaler forhandlet ferdig
Det er ventet en rekke assosieringsavtaler de neste månedene, til sammen er det snakk om minst 16 andre land. EU-kommisjonen har tidligere sagt at de vil ha på plass alle avtalene før nyttår.
Forhandlingene om assosieringsavtaler er ifølge Science Business allerede være sluttført for elleve land: Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia, Kosovo, Serbia, Tyrkia, Armenia, Georgia, Moldova og Ukraina.
Det er ventet at avtalen med Ukraina vil bli annonsert 12. oktober.
Et annet land det er ventet avtale for er Storbritannia. Allerede før nyttår ble det klart at Storbritannia, en stormakt innen forskning, ville delta i EUs rammeprogram etter Brexit. Etter planen skulle en endelig assosieringsavtale vært klar i løpet av første halvår av 2021, det skjedde ikke, til tross for at prinsippene i en slik avtale ble klare allerede i februar.
For Sveits sin del er det mer usikkert. Landet har deltatt i tidligere forskningsprogrammer, men forhandlingene om en assosieringsavtale for Horisont Europa stanset etter at Sveits tidligere i år brøt forhandlingene med EU om en rammeavtale mellom Sveits og EU.
Måneder med dragkamp
Det første arbeidsprogrammet for Horisont Europa ble presentert i juni, kraftig forsinket, etter måneder med dragkamp og hestehandel. Det ligger 14,7 milliarder euro i potten for de første ti årene av et program med til sammen over 95,5 milliarder euro i potten for hele sjuårsperioden.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Dragkampen har dels handlet om både størrelsen på budsjettet for rammeprogrammet og fordelingen innad, blant annet budsjettet for Det europeiske forskningsrådet (ERC).
Men det har også strid om andre ting, som deltakelse i prosjekter innen kvanteforskning og romforskning. EU-kommisjonen ønsket i utgangspunktet å utelukke Storbritannia, Israel og Sveits fra slike prosjekter, selv om de var assosierte, med henvisning til EUs strategiske interesser. Dragkampen endte med et kompromiss som gjør at assosierte land kan delta i dette, men med krav fra EU om «forsikringer» om at deltakerlandene beskytter EUs strategiske interesser.
- Les mer om denne striden her: Norsk romforskning svevde ut og inn i Horisont Europa
Skal økes med 30 prosent
I den norske strategien for deltakelse i Horisont Europa, som ble offentliggjort i juni, heter det at norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor skal hente hjem 2,8 prosent av det utlyste budsjettet i forskningsprogrammet.
Dermed vil de jakte mer midler enn under tidligere rammeprogram. Status for Horisont 2020 er 2,49 prosent av alle utlyste midler, mot 1,7 prosent for rammeprogrammet FP7.
Ifølge regjeringen må deltakelsen øke med 30 prosent for å nå et mål om 2,8 prosent.
- Les mer om strategien her: Vil øke norsk deltakelse i EUs forskningsprogram med nær 30 prosent
