Det europeiske forskningsområdet

Norge har forpliktet seg til 17 tiltak på Det europeisk forsknings­området

Mens norske universiteter vurderer om de skal bli med i en allianse for reform av evalueringssystemet, har Norge forpliktet seg til å jobbe for reformen.

Kunnskapsdepartementet, her ved forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, skal koordinere oppfølgingen av tiltakene.

Brussel (Khrono): Norske universiteter og høgskoler vurderer i disse dager om de skal signere på en europeisk avtale om en reform av evalueringssystemet. Omkvedet er at bibliometriske indikatorer, såkalte tellekanter, skal telle mindre, kvalitet skal telle mer.

Forskningsrådet har signert, det samme har Universitets- og høgskolerådet, og de har dermed gått inn i en allianse som skal følge opp avtalen.

Mens universiteter og høgskoler fortsatt vurderer hva de skal gjøre, har Norge forpliktet seg til en «reform av evalueringssystemet for forskning, forskere og institusjoner for å styrke kvalitet, måloppnåelse og resultater og effekter», med mål om nettopp å lage en slik allianse.

Det går fram av en liste over tiltak Norge har forpliktet seg til å delta på innenfor Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Med mål om koalisjon

Det europeiske forskningsområdet ble lansert tilbake i 2000 for å koordinere nasjonal politikk i et «indre marked» for forskning.

Tiltakene Norge nå har forpliktet seg til, kom som en del av større pakke da EU for ett år siden vedtok en pakt for forskning og innovasjon. Det ble pekt ut 20 ERA-tiltak for perioden 2022-24. Av disse har Norge forpliktet seg til 17, går det fram av en oversikt Kunnskapsdepartementet la ut fredag. Der heter det også at en vil «vurdere deltakelse i flere tiltak» og at oppfølgingen skal koordineres av Kunnskapsdepartementet.

I punktet om forskningsevalueringen står det i EU-dokumentet blant annet at «dagens system bruker ofte uhensiktsmessige og snevre metoder for å vurdere kvaliteten, ytelsen og innvirkningen forskningen har». Det heter at antallet publiseringer og siteringer er dominerende og at en reform skal legge til rette for at det vurderes «ut fra mer hensiktsmessige kriterier og prosesser».

Et av målene som skisseres opp, er etablering av en koalisjon av forskningsinstitusjoner og de som finansierer forskning.

Åpen deling og copyright

Men dette er altså bare ett av 17 tiltak Norge har forpliktet seg til.

Et annet er «åpen deling av kunnskap og gjenbruk av forskningsresultater, inkludert gjennom utvikling av en europeisk åpen forskningssky (EOSC)».

En skal også «foreslå et juridisk og regulatorisk rammeverk for copyright og data som er tilpasset forskning».

Dette skal blant annet sikre «tilgang og gjenbruk av offentlig finansierte FoI-resultater, inkludert åpen tilgang» og «sømløs flyt av forskningskunnskap og data».

Et annet tiltak Norge har forpliktet seg til, er at en skal «forsterke ERA gjennom å beskytte akademisk frihet i Europa».

Det skal rulles ut en handlingsplan og retningslinjer som skal «identifisere land og partnerinstitusjoner der akademisk frihet er i fare, gjennomføre en vurdering av sårbarheten for å forstå ytre press på akademisk frihet og integritet i institusjonen og styrke engasjementet for akademisk frihet og integritet på institusjons- og individnivå».

Norge er altså avventende til enkelte punkt, og vil delta som observatør i et par tiltak.

Hele oversikten kan leses her.

Powered by Labrador CMS