Nordiske universitetsdager

Her er over 60 nordiske universitetsledere samlet: — Vi er en kraft å regne med

19 norske universitetsledere samler krefter med finske, danske, svenske og islandske kollegaer.

Margareth Hagen og Jón Atli Benediktsson utenfor Fondation Universitaire i Brussel.
Margareth Hagen og Jón Atli Benediktsson utenfor Fondation Universitaire i Brussel.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Ordene kommer fra Jón Atli Benediktsson, rektor ved Háskóli Íslands, Universitetet på Island, og styreleder for Det nordiske universitetssamarbeidet (NUS).

— Vi er en kraft å regne med.

Den islandske universitetslederens «vi» er i denne sammenhengen nordiske universiteter.

Benediktsson lener seg fram og griper om en kaffekopp. Stedet er Fondation Universitaire, med røtter tilbake til 1920, da det ble opprettet i den belgiske hovedstaden, med verdenskrigen som bakteppe og et mål om styrking av universitetene i siktet.

I stolen ved siden av sitter Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

19 norske universitetsledere

De er to av over 60 nordiske universitetsledere — deriblant 18 norske rektorer og en viserektor — som mandag og tirsdag er samlet i Brussel til Nordic University Days.

Hva som konkret sies i salen vet vi ikke, samlingen er lukket for journalister, vi møter Benediktsson og Hagen under en av pausene i programmet.

Ifølge de to rektorene handler det blant annet om å utveksle erfaringer og ideer, samt oppdatere hverandre på hva som skjer i sektoren i de ulike nordiske landene.

— Det er svært interessant å høre finske eller svenske kollegaer forteller om hva de kjemper med og om ulike nasjonale initiativer, sier Hagen.

De har samtidig blikket rettet mot EU-kvarteret noen steinkast unna. Flere sentrale aktører i utformingen av forskningspolitikken i EU står på programmet, deriblant ERC-direktør Maria Leptin, EU-kommisjonens visepresident Margrethe Vestager og Signe Ratso, fungerende generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen.

«Excellence, academic freedom, universities in the global landscape, and science-based policy-making together with the joint implementation of the European Research Area and European Education Area and openness are among the key issues to be discussed during this event», heter det i en pressemelding.

Europeiske universiteter

På dagsorden står blant annet strategien med såkalte europeiske universiteter. Forslaget om å opprette slike allianser av universiteter kom første gang etter et EU-toppmøte i 2017. I dag er det sentralt i arbeidet med å etablere European Education Area (EEA), et felles utdanningsområde, som EU-kommisjonen i 2020 varslet at de vil ha på plass innen 2025.

I en «europeisk strategi for universiteter», som ble lagt fram av EU-kommisjonen i januar, legges det opp til at flere universiteter skal inn i slike allianser. Innen midten av 2024 skal det ifølge forslaget være etablert 60 europeiske universiteter, med til sammen over 500 institusjoner.

Dette er et av fire grep som omtales som «flaggskip-initiativer» i strategien. I tillegg vil en ha på plass en juridisk status for slike universitetsallianser og en felles europeisk grad. Det skal også rulles ut et europeisk studentkort.

Margareth Hagen og Jón Atli Benediktsson.
Margareth Hagen og Jón Atli Benediktsson.

— Hva betyr dette for universitetene våre? Knytter det dem tettere sammen med universiteter i andre land enn før? Vil det bli formet virtuelle campuser? Vi vet ikke hva det betyr. Vi må samles og diskutere, politikken er der, vi må forstå hva som vil skje, sier Benediktsson.

Peker på flere likheter

Begge peker på noen klare likheter mellom de nordiske universitetene.

— Det er viktig at vi som nordiske land samler kreftene og viser våre styrker og verdier, sier Hagen.

Hun legger til at det er mye å lære av hverandre i en tid preget av energikrise og krig i Europa.

— Vi er veldig like, vi er for det meste statsfinansierte universiteter, utdanningssystemene er like, vi deler verdier om akademisk frihet, sier hun.

Benediktsson peker på noen av de samme likhetene.

— Det er så mange likheter og det er en lang tradisjon for at disse universitetene møtes, sier han og peker på at NUS ble etablert i 1995 som et samarbeid mellom de nordiske rektorkonferansene. Han viser til at de også møtes innad i European University Association (EUA), men sier de forsøker å forene krefter også innad i EUA.

— Vi ser også at regionene i Europa blir viktigere, sier Hagen og legger til at det er viktig å ta med seg også for de nordiske landene.

Seks nøkkelbudskap

De nordiske universitetslederne har knapt pakket sammen før blant andre EUA starter arbeidet med å bygge en allianse for reform av regimet for evaluering av forskning og forskere. Startsskuddet går under en konferanse onsdag.

Dette er ikke noe som står på dagsorden under den nordiske samlingen.

— Men er definitivt noe vil vil følge med på, sier Benediktsson.

Ifølge Benediktsson skal det ikke lages en stor kunngjøring fra møtet, men han peker samtidig på seks nøkkelbudskap, eller kjerneverdier, som ble signert før møtet (se de seks punktene i twitter-meldingen over).

Powered by Labrador CMS