Det europeiske forskningsområdet
UiO-rektor: Advarer mot å tenke kortsiktig i europeisk forskningsstrategi
— Det kommer nye kriser og det er viktig at vi opprettholder den kunnskapsmessige beredskapen, sier UiO-rektor Svein Stølen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Vi ser at de i økende grad kobler forskningen til EUs politiske mål og raske demonstrerbare resultater, de kobler også europeisk og nasjonal agenda tydeligere sammen.
Ordene tilhører Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. Blikket er rettet mot Det europeiske forskningsområdet (ERA), som ble lansert tilbake i 2000 for å koordinere nasjonal politikk i et «indre marked» for forskning.
Ved inngangen til oktober presenterte EU-kommisjonen en lenge varslet strategi for en relansering av ERA. Den ble presentert sammen en plan for å få på plass et felles europeisk utdanningsområde (EEA) og en handlingsplan for digital undervisning. Det uttalte målet er å bygge et europeisk kunnskapsområde.
— Vi lever i en tid da vitenskapelige aktiviteter krever raskere og mer effektivt samarbeid. Vi må styrke det europeiske forskningsområdet, slo forskningskommisær Mariya Gabriel fast da planen ble presentert.
Stølen mener det er noe Norge bør være med på.
— Vi lever i en global kontekst, det hjelper oss ikke å late som om vi bare sitter i Norge og bestemmer selv, jeg tenker det er godt for oss, sier han til Khrono.
— Veldig fokusert på det instrumentelle
Stølen er samtidig kritisk.
«Det er grunn til stor bekymring når 'A new ERA for Research and Innovation' ikke tydelig tilkjennegir forståelsen av rollen til grunnleggende forskning for fremtidens Europa. Vi skal møte samtiden, men også morgendagen,» skrev UiO-rektoren på twitter få dager etter at planen ble sjøsatt i Brussel.
Jeg tenker vi må jobbe for forståelse for hva grunnleggende forskning betyr for Europas innovasjonsevne, bærekraft og konkurranseevne.
Svein Stølen, UiO
— Faren når man vektlegger samfunnsnytte er at man tenker kortsiktig og ikke langsiktig. Vi må tenke begge deler, vi må svare på aktuelle spørsmål og samtidig utvikle forskning for framtida, utdyper han.
Rektoren peker på noe av det som trekkes fram i planen som områder man vil være gode på.
— Det er områder som kunstig intelligens, 5G, batterier, hydrogen, fornybar energi. Alt dette er jo fint og viktig, men jeg savner at man setter teknologien i en samfunnsvitenskapelig og humanistisk kontekst, at man kobler teknologi og samfunnsvitenskap tettere sammen, sier han og legger til:
— Det er veldig fokusert på det instrumentelle, jeg tenker vi må jobbe for forståelse for hva grunnleggende forskning betyr for Europas innovasjonsevne, bærekraft og konkurranseevne på lengre sikt.
Peker på kutt til Horisont Europa
Stølen skriver det inn i et større bilde. Manglende vektlegging av langsiktig grunnforskning er tydeligere enn før, mener han.
Rektoren peker på striden rundt budsjettforhandlingene i EU, og innretningen på Horisont Europa, rammeprogrammet for forskning og innovasjon, som skal gå fra nyttår.
Under EU-toppmøtet i juli ble budsjettet for Horisont Europa barbert fra EU-kommisjonens opprinnelige forslag på 94,4 milliarder euro til 80,9 milliarder. Det tyske EU-formannskapet jobber nå for å få i havn en budsjettenighet i november.
Stølen viser til at det også er uenighet om fordelingen innad i Horisont Europa og sier det er en reell frykt for at pilar i én i rammeprogrammet, den delen som går på fremragende forskning, skal prioriteres ned og få en mindre andel av budsjettet enn tidligere.
— Dette er et knepp eller to i en retning hvor man igjen sier at ja, vi er gode på forskning men vi klarer ikke å ta forskningen godt nok i bruk, derfor kobler vi den tettere til et eksisterende marked, ikke til framtidens markeder, som vi ikke vet så mye om.
Ber om større investeringer til forskning
Samtidig som budsjettet til Horisont Europa ble barbert av EU-toppmøtet, ber EU-kommisjonen medlemslandene om å bla opp mer penger til forskning og innovasjon.
Som en del av den nye planen for det felles forskningsområdet (ERA) ber de medlemslandene om å øke offentlige investeringer til forskning og innovasjon fra et snitt på 0,81 prosent av BNP i dag til 1,25 prosent innen 2030. Dette skal ifølge Gabriel bidra til at en når et mål om at tre prosent av BNP skal gå til forskning og innovasjon, et mål som ble satt da ERA i sin tid ble sjøsatt.
Bønnen til medlemslandene om å investere mer i forskning er ønsket velkommen av blant andre universitetsnettverket The Guild, som UiO er en del av. Jan Palmowski, som leder nettverket, har samtidig vist til at det er uklart hvordan det skal nås.
— Dette kan ikke bare gjøres på EU-nivå, nasjonale forpliktelser spiller en viktig rolle, så her må vi legge press på statene for å levere, sier han til Science Business.
Streker opp fire strategiske mål
Investeringer og «reformer innen forskning og innovasjon mot en grønn og teknologisk overgang, for å støtte gjenreisingen og øke konkurransedyktigheten», er ett av fire strategiske mål som strekes opp i den nye planen for ERA.
I tillegg heter det at man skal bedre tilgangen til fasiliteter og infrastruktur til forskere. Forskningsresultater skal bidra til økte investeringer og til å «fremme EUs konkurranseevne og lederskap i en global teknologisk setting». I tillegg skal man styrke forskernes mobilitet, samt fri flyt av kunnskap og teknologi gjennom større samarbeid mellom medlemslandene «for å sikre at alle drar nytte av forskningen og resultatene fra den».
Stølen er ikke bare kritisk til innholdet i planen.
— Det er mye bra i dette, rundt ting som forskerkarriere, kjønnsbalanse, forskningens infrastruktur og tanker om å gå fra kvantitet til kvalitet når det gjelder åpen vitenskap. Det er ting som er viktig for oss. Et annet tydelig signal når man ser de tre dokumentene som ligger på bordet, er koblingen mellom European Education Area og European Research Area, som tilsier en tettere kobling av forskning og utdanning, sier han og legger til:
— Vi skal være med på dette, så må man ikke gjøre koblingen av det europeiske og det nasjonale så sterk at det gir en ensretting. Man må både se det som komplementært og at det har ulike roller og prioriteringer. Vi trenger også vårt nasjonale system.
Mener mye tid har gått tapt
Stølen advarer samtidig mot en dreining der den langsiktige forskningen prioriteres ned. Den pågående pandemien, der det er behov for at forskningen svarer raskt på konkrete problemet, kan bidra til en går mer i en slik retning, mener han.
— Det er det vi ser. Man er veldig opptatt av bestemte målområder. Det er noe med perspektivet på forskning, en skal løse det vi har av utfordringer i dag, men den må også legge grunnlaget for det som kommer. Vi har sett hvor viktig kunnskap er for å møte pandemien, det kommer nye kriser og det er viktig at vi opprettholder den kunnskapsmessige beredskapen, da trenger man også denne grunnforskningen som ligger til grunn.
Stølen viser til sars-utbruddet i 2003.
— Etter sars-utbruddet kuttet man jo i den forskningen, hadde man opprettholdt den hadde man vært bedre stilt i dag. Det er noe med å forholde seg også til langsiktige utfordringer, sier han og viser til forskningsdirektør Bruno Canard ved Frankrikes største offentlige forskningsinstitusjon CNRS.
Canard har argumentert for at Europa ville ha stått langt sterkere i arbeidet for å finne en vaksine mot Covid-19 om man hadde investert mer i grunnleggende forskning. Allerede tidlig i den pågående pandemien slo han fast i et intervju med Le Monde at «enormt med tid» hadde gått tapt.
