Granskere slår alarm om verdens største tidsskrift: «Meningsløst tullprat»

Scientific Reports er et såkalt «megatidsskrift» som publiserer fra ulike fagfelt innenfor naturvitenskapene. 

I 2023 var det verdens femte mest siterte tidsskrift.

Det er også verdens største tidsskrift, målt i antall publiserte artikler, med over 23. 000 artikler i året.

Mange norske forskere har også publisert i tidsskriftet, som utgis av det anerkjente storforlaget Springer Nature. 

Går det an å publisere så mye uten at det går ut over kvaliteten?

Nå slår en gruppe «vitenskapelige detektiver», som gransker tidsskrifter og artikler for feil manipulasjon og fusk, alarm om tidsskriftet.

I et åpent brev til Chris Graf, som er direktør for forskningsintegritet i Springer Nature, skriver de at de at de er bekymret for at forlaget «ikke oppfyller sitt ansvar for å beskytte vitenskapelig litteratur mot uredelig arbeid og arbeid av lav kvalitet».

Brevet er signert av 23 personer, blant annet de profilerte vitenskapelige granskerne Elisabeth Bik og Guillaume Cabanac.

Mikrobiologen Bik sluttet for noen år siden som forsker ved Stanford University for å drive med gransking på heltid. Andre i gruppa er akademikere som gransker forskning ved siden av sin vanlige jobb.

Les mer om Cabanac her: — Sov fagfellene under evalueringen av denne artikkelen? 

I en kommentar til Khrono, sier forlagsdirektør Chris Graf at de tar varslernes bekymringer alvorlig, og undersøker saken.  

Les hele kommentaren lenger ned i saken. 

 — Alvorlig mangelfullt

«Noe av arbeidet som har blitt publisert, er så alvorlig mangelfullt at det ikke er troverdig at det har gjennomgått noen meningsfull form for fagfellevurdering», skriver varslerne.

De forteller at de har meldt fra til tidsskriftet om problematiske artikler, men fått liten respons.

Guillaume Cabanac er kjent for å ha utviklet verktøyet Problematic Paper Screener. Dette undersøker artikler for blant annet irrelevante siteringer og «maltrakterte fraser» («tortured phrases»), som kan indikere at det er noe galt med artikler.

Maltrakterte fraser er når forfatteren bruker uvanlige ord og omskrivninger Hensikten kan være å unngå å bli tatt for plagiat. 

Et eksempel er å kalle kunstig intelligens for «counterfeit consciousness» i stedet for «artificial intelligence».

Dette fant de 

Screeneren til Cabanac har gjort en rekke funn i Scientific Reports.

I uttalelsen viser granskerne til at Cabanac flagget en artikkel for en rekke slike fraser. Det endte med at artikkelforfatterne korrigerte artikkelen.

Men de gjorde ikke noe annet enn å endre frasene, som angivelig kun var symptomer på noe større. Forfatterne endret heller ikke alle. 

Granskerne bestemte seg for å se grundigere på akkurat denne artikkelen.

Da fant de en rekke problemer, som irrelevant innhold, irrelevante siteringer, «meningsløst tullprat», en «meningsløs figur» og materiale resirkulert fra andre publikasjoner, skriver de. 

 «De eneste måtene en slik artikkel kan ha blitt publisert på er enten gjennom redaksjonell forsømmelse eller regelrett uredelighet».

Respekterte utgivere med meningsløs tekst

I en e-post til Khrono skriver Cabanac at problemet de tar opp, tidligere var forbeholdt såkalte røvertidsskrifter. 

— Men i de siste årene aksepterer, publiserer og selger selv de mest respekterte utgiverne artikler med maltrakterte fraser og meningsløs tekst. Jeg frykter at disse problemene truer kunnskapen og undergraver tilliten folk har til forskning, sier Cabanac, som er professor i informatikk Universitetet i Toulouse i Frankrike. 

I brevet vedlegger granskerne flere eksempler på varsler mot tidsskriftet, publisert på nettsiden PubPeer. Det er bekymringer både mot navngitte redaktører og konkrete artikler.

I tillegg til maltrakterte fraser, er det i tidsskriftets artikler, ifølge varslene, blant annet eksempler på manipulerte og dupliserte bilder, irrelevante siteringer og studier med mangelfull etisk godkjenning.

Bruker verktøy til å fuske 

Cabanac sier at det de mistenkelige frasene indikerer at forfattere har brukt verktøy, for eksempel Spinbot og Quilbot, for å plagiere ved hjelp av synonymer og omskrivinger. 

Eksempler på fraser han har funnet i tidsskriftets artikler er, oversatt til norsk «Parkinsons infeksjon» (omskriving av Parkinsons sykdom) og «grundig læring» (omskriving av «dyp læring»). 

— Redaktører og fagfeller la ikke merke til disse fullstendig meningsløse uttrykkene. Sov de? Når man leser avsnittene med disse manipulerte frasene, finner man vanligvis mange flere problemer. Dette er en svikt i fagfellevurderingen.

Cabanac har også identifisert at artikler siterer artikler som er trukket tilbake. 

På nivå 1 i Norge 

100 forskere tilknyttet norske institusjoner har publisert i Scientific Reports, ifølge databasen Cristin. 

Den norske forskningsgranskeren Morten Oksvold har sendt bekymringsmeldinger til Publiseringsutvalget:

«Dette tidsskriftet massepubliserer artikler med åpenbare feil, og fabrikkering av data, og jeg stiller spørsmål hvorvidt de fortjener nivå 1.»

Men det er også flere norske som mener tidsskriftet tvert imot av blant de beste innen sitt felt. Flere har de siste årene foreslått til Publiseringsutvalget at det bør løftes til nivå 2, som er nivået for de aller beste tidsskriftene.

Publiseringsutvalget vedtok imidlertid i januar i år at det skal forbli på nivå 1.

chatgpt

Forskere reagerer på at denne artikkelen slapp gjennom: — Er det mulig!

Slik svarer forlaget

I en skriftlig kommentar til Khrono sier  Chris Graf, som er direktør for forskningsintegritet i Springer Nature, at de tar brevet alvorlig. 

— Slik vi gjør med alle saker som blir tatt opp med oss, vurderer vi innholdet i brevet grundig og vil undersøke alle bekymringer.

Han sier at de fleste artiklene de ble varslet om, enten var under gransking, eller hadde allerede blitt trukket. 

Den ene artikkelen det vises til i brevet, granskes av forlaget nå. 

—  Vi er i ferd med å fullføre arbeidet med denne saken, og jeg forventer at ytterligere tiltak vil bli iverksatt snart, sier Graf. 

Han sier videre at Scientific Reports har et eget etikkteam.

— De er forpliktet til å undersøke alle saker som tas opp med dem, inkludert bekymringer knyttet til både redaksjonsmedlemmer og artikler. De iverksetter tiltak der det er hensiktsmessig, noe som har ført til fjerning av redaksjonsmedlemmer og tilbaketrekking av artikler.

Graf sier at uredelig forskning er en utfordring for hele publiseringsindustrien, og at Springer Nature trappet opp innsatsen.

— Vi har økt tallet på heltidsansatte i forhåndssjekker og i vårt dedikerte forskningsintegritetsteam med nesten 200 personer. Disse, støttet av kontinuerlig investering i deteksjonsteknologi, gransker innhold som kommer inn og håndterer eventuelle bekymringer som kan oppstå enten før eller etter publisering, sier han. 

Koster 25.000 kroner å publisere

Scientific Reports er et åpen tilgang-tidsskrift der forfatterne eller institusjonen deres må betale for å publisere. 

Ifølge tidsskriftets nettside, koster det 2090 euro å få publisert en artikkel der, altså nærmere 25 000 norske kroner.

Dette er god butikk.

En studie konkluderte i fjor med at verdens fem største vitenskapelige forlag dro inn 590 millioner dollar på publiseringsavgifter (6,4 milliarder kroner etter dagens kurs) i årene 2015 til 2018.

Scientific Reports var det aller mest innbringende tidsskriftet, det mottok 105,1 millioner dollar fra publiseringsavgifter i perioden. 

Tre anbefalinger til forlaget 

I brevet til forlaget kommer de 23 «detektivene» med anbefalinger til Springer Nature: 

• Opprette en arbeidsgruppe med eksperter for å gjennomføre en rask gjennomgang av alle redaktører i Scientific Reports, da det er over 13 000 redaktører uten tydelig identifikasjon.
  
• Bruk varslernes liste over problematiske artikler for å identifisere redaktører som ikke bør ha en portvokterrolle, og gjennomgå andre artikler akseptert av disse redaktørene.
• Å gjøre fagfellevurderingene åpne, slik at alle kan se dem, og samtidig legge til navnet på den ansvarlige redaktøren for hver artikkel.

publisering

Over 170 norske artikler er blitt publisert i tids­skrift som blir svartelistet