Debatt ● Arne Flåøyen
Nordisk forskningssamarbeid skaper stor merverdi
Det skapes stor merverdi og ekstra samfunnsnytte når nordiske forskere samarbeider, skriver NordForsk-leder Arne Flåøyen. De har undersøkt hvilke positive effekter som kommer av nordisk forskningssamarbeid.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Bedre vitenskapelig kvalitet på forskningen, styrket regional mobilitet og nettverksbygging, og økt sjanse for å lykkes i EU-forskning er noen av de positive effektene som oppstår gjennom nordisk forskningssamarbeid. Dette rapporteres av forskere som deltar i NordForsk-finansierte forskningsprosjekter. Tilbakemeldingene fra forskerne viser at det skapes stor merverdi og ekstra samfunnsnytte når nordiske forskere samarbeider. Dette bør få de nasjonale forskningsfinansiørene i Norden til å samarbeide mer om felles utlysninger.
Dette kommer fram i NordForsk Impact Report 2023 som nylig har blitt publisert. Der presenteres resultater og data fra 142 forskningsprosjekter som vi har finansiert. Dataene i rapporten bygger på prosjektenes egenrapportering i rapporteringsportalen Researchfish.
NordForsk har i sine statutter krav om at forskere fra minst tre nordiske land må samarbeide i samme prosjekt, og prosjektene som finansieres skal skape nordisk merverdi. NordForsk ber derfor prosjektene spesielt om å rapportere på hvordan deres forskning skaper nordisk merverdi. Dette er lagt inn i Researchfish som tema med en rekke alternativer som gjør det enkelt for forskerne å vurdere effekten av prosjektene på denne dimensjonen.
Nordisk merverdi er ofte brukt synonymt med «Nordic added value», men det er ikke nødvendigvis eksakt det samme i alle sammenhenger. Den finske forskeren Tuire Liimatainen gjennomførte nylig et forskningsprosjekt hvor hensikten var å klargjøre hva som menes med begrepet «Nordic added value» når det brukes i forskningssammenheng. Hun viser blant annet at nordisk merverdi blir forstått som nordiske løsninger, som nordisk solidaritet og som nordisk innflytelse. Hele rapporten Nordic added value in Nordic research co-operation kan leses på NordForsks hjemmeside.
I NordForsks prosjekter rapporteres «Nordic added value» langs to dimensjoner: effekter på akademia og effekter forskningen har på samfunnet for øvrig.
I de 113 prosjektene som har rapportert på «Nordic added value» i 2023, har rapporterte effekter på akademia vært flere enn på samfunnet for øvrig. Totalt 108 prosjekter svarte at det har blitt skapt merverdi fordi forskningen bygger på spesielle styrker hos nordiske forskere. Totalt 81 rapporterte at nordisk samarbeid gir økt vitenskapelig kvalitet på forskningen, og 78 at samarbeidet gir merverdi fordi det bidrar til regionalt samarbeid og nettverksbygging.
Når nasjonale forskningsråd investerer i nordiske forskningsprosjekter, bidrar de blant annet til økt vitenskapelig kvalitet, mer regionalt samarbeid og kostnadseffektiv deling av infrastruktur og data.
Arne Flåøyen
Nesten like mange, 76, sier at det nordiske samarbeidet har bidratt til å bygge kritisk masse og/eller ekspertise innen det fagområdet man samarbeider. Nesten 60 prosent av de som svarte sier at nordisk forskningssamarbeid gir økt sjanse for å lykke i EU-forskning eller annet internasjonalt samarbeid. Over halvparten sier også at nordisk samarbeid er kostnadseffektivt fordi man deler infrastruktur og data.
NordForsk finansierer mye forskning hvor man bruker nasjonale helsedata og data fra andre offentlige registre. Femti prosent av prosjektene har rapportert at det skapes nordisk merverdi fordi man kan bruke data fra flere nordiske lands registre i samme prosjekt. 50 prosjekter rapporterer også at nordisk forskningssamarbeid skaper merverdi fordi forskningen adresserer behov som er unike for de nordiske landene. Nesten like mange peker på at det skapes merverdi fordi man i nordiske prosjekter fokuserer på fenomener som er spesielle for Norden.
I alt 29 av prosjektene svarer at nordisk samarbeid gir flere resultater og dermed sterkere kvalitetssikrede konklusjoner. Kun 14 prosjekter rapporterer at samarbeidet NordForsk har finansiert har ført til økt industriell utvikling og samarbeid i Norden.
Konklusjonen vi kan trekke på bakgrunn av resultatene presentert i impact-rapporten er at nordiske forskningsprosjekter gir klar merverdi som ikke kan skapes i rene nasjonale prosjekter. Når nasjonale forskningsråd investerer i nordiske forskningsprosjekter, bidrar de blant annet til økt vitenskapelig kvalitet, mer regionalt samarbeid og kostnadseffektiv deling av infrastruktur og data. Likevel er omfanget av nordisk forskningssamarbeid begrenset sammenlignet med det som foregår nasjonalt. Jeg mener de nasjonale forskningsmyndighetene og forskningsrådene i Norden bør arbeide for at det blir flere og større nordiske utlysninger i regi av NordForsk på bekostning av rene nasjonale utlysninger.
