Debatt Arne Flåøyen

Norden trenger et fond for beredskapsforskning

Et fond for beredskapsforskning i Norden vil gjøre det enklere å respondere raskt ved kriser og når det ellers er behov for hurtig å frambringe forskningsbasert kunnskap innenfor samfunnskritiske områder, skriver Arne Flåøyen.

Dersom et nordisk fond for beredskapsforskning blir etablert, vil det ikke være nødvendig med tids- og ressurskrevende prosesser med de nasjonale forskningsrådene for å få gjennomført beredskapsforskning av betydning for Norden, skriver Arne Flåøyen.
Dersom et nordisk fond for beredskapsforskning blir etablert, vil det ikke være nødvendig med tids- og ressurskrevende prosesser med de nasjonale forskningsrådene for å få gjennomført beredskapsforskning av betydning for Norden, skriver Arne Flåøyen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi lever i en tid preget av kriser. Vi har nettopp kommet ut av en pandemi. Tegnene på global oppvarming blir stadig tydeligere. Arter blir utryddet i rekordfart. I Europa er det krig mellom nasjoner igjen, og vi har et stort udekket behov for mer og fornybar energi. Folk er i vandring fra sør til nord, og våre innbyggere opplever økt inflasjon og press på privatøkonomien. Troen på demokrati som styreform er under press også i tillitsbaserte samfunn som de nordiske. Hvordan skal vi møte alle krisene?

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I de nordiske landene er det tradisjon for å bygge politikk og samfunnsutvikling på kunnskap, og gjerne på kunnskap som er forskningsbasert. De nordiske landene er små og har hverken økonomiske ressurser eller kompetanse til å besvare forskningsbehovene hver for seg, men sammen vil de kunne utrette mye. For å styrke evnen til å drive beredskapsforskning, bør de nordiske landene samarbeide om å etablere og fylle et forskningsfond hvor midlene skal gå til å finansiere nordiske forskningsprosjekter innen samfunnssikkerhet og beredskap. Etableringen av et fond for beredskapsforskning vil være et naturlig steg i utviklingen av samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap som ellers foregår i Norden.

Det offisielle samarbeidet mellom landene i Norden er regulert i Helsingforsavtalen fra 1962. Fram til nå har samarbeid om sikkerhets- og forsvarspolitikk vært holdt utenfor det offisielle samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd, selv om samarbeidet på dette området allerede er omfattende. Med Russlands angrep på Ukraina, og Finlands og Sveriges søknad om NATO-medlemskap, har diskusjonen om nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid endret karakter. Presidiet i Nordisk råd vedtok nylig å få evaluert behovet for å revidere Helsingforsavtalen slik at den er bedre tilpasset virkeligheten og de utfordringene som Norden har. Det betyr i praksis at man vil vurdere å inkludere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Helsingforsavtalen.

Allerede i 2009 besluttet de nordiske beredskapsministrene Haga-erklæringen som formaliserer det nordiske samarbeidet innen samfunnssikkerhet og kriseberedskap. I Haga-II erklæringen fra 2013 ble samarbeidet ytterligere fordypet. Visjonen for samarbeidet er et robust Norden uten grenser, og styrket samarbeid om å forebygge, håndtere, komme seg etter og lære av ulykker og kriser.

Som en konsekvens av Haga-samarbeidet etablerte NordForsk i 2013 et forskningsprogram for samfunnssikkerhetsforskning. I samarbeid med de nasjonale forskningsfinansiørene i Norden, lyser NordForsk midler ut til forskning på utvalgte tema innen samfunnssikkerhet. I løpet av de ti årene programmet har eksistert har NordForsk lyst ut midler seks ganger og finansiert 21 forskningsprosjekter til en total verdi av 225 millioner norske kroner.

Det å få finansiører fra alle nordiske land til å enes om tema for utlysninger som de vil støtte med penger, er en kompleks og tidkrevende oppgave. Å mobilisere ressurser raskt fra de nasjonale forskningsfinansiørene til nordisk beredskapsforskning har til tider vist seg å være utfordrende.

Etableringen av et fond for beredskapsforskning i Norden vil gjøre det enklere å respondere raskt ved kriser og når det ellers er behov for hurtig å frambringe forskningsbasert kunnskap innenfor samfunnskritiske områder, slik at beslutninger kan tas på et så opplyst grunnlag som mulig. Når en slikt fond er etablert, vil det ikke være nødvendig med tids- og ressurskrevende prosesser med de nasjonale forskningsrådene for å få gjennomført beredskapsforskning av betydning for Norden. Etableringen vil samtidig være et betydningsfullt skritt på vegen mot å oppfylle statsministrenes visjon fra 2019 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030.

Powered by Labrador CMS