nesna-planer

Nord universitet utvider kraftig satsingen på Nesna

Staben økes med 20 nye vitenskapelige ansatte og det skal investeres 30 millioner i nye fasiliteter på Nesna i regi av Nord universitet.

Nedleggelse Nesna høring Stortinget Nord Universitet
Publisert Oppdatert

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet omtaler planene for et gjenoppstått studiested på Nesna i en pressemelding. Rektoren kaller det en «kraftig faglig satsing» på studiestedet hun selv stod i bresjen for å få vedtatt nedlagt i 2019.

Fakta

Høgskolen i Nesna

  • Høgskolen ble etablert som Nesna lærerskole i 1918, og feiret i 2018 sitt 100 års jubileum.
  • I 1994 hadde høgskolen 719 registrerte studenter, og på det meste i 2015 var det 1339 registrerte studenter.
  • Høgskolen hadde hovedcampus på Nesna i Helgeland (Nordland), i tillegg studiesteder i Mo i Rana (ikt-studier) og Sandnessjøen (sykepleie). De hadde også et betydelig innslag av utenlandsstudier som også ble kalt «badestudier».
  • De såkalte «badestudiene» opphørte i 2015. Dermed gikk studenttallet fra 1339 i 2015 til 453 i 2016.
  • Høgskolen fusjonerte med Nord universitet i 2016.
  • I juni 2019 ble høgskolen vedtatt nedlagt. Da var 653 studenter registrert, 418 på deltid, 185 på heltid.
  • I stortingsvalgkamp i 2021 var Nesna et symbol på distriktsutdanning og viljen til å satse på dette.
  • 13.oktober 2021 kom Hurdalsplattformen fra regjeringen der det heter at de vil gjenopprette et fullverdig høgskoletilbud på Nesna.
  • 8. november 2021 kom tilleggsproposisjonen der løftene ad Nesna er minimalisert.
  • 24. november 2021 uttrykker Folkeaksjonen bekymring for at regjeringen er i ferd med å begå løftebrudd.
  • 1. desember forteller Ola Borten Moe til Stortinget at hans løsning er ikke egen høgskole i Nesna, men at han har bedt Nord universitet gjenåpne studiestedet.
  • 9.desember behandler styret ved nord universitet pålegget fra regjeringen, og kort tid etter blir en Nesna ansvarlig ansatt.

Styret ved Nord universitet legger nå opp til at antall ansatte økes fra 53 til 88 personer. 20 av disse er nye vitenskapelige stillinger, heter det i meldingen fra universitetet.

Det foreslås i tillegg en investering på 30 millioner kroner for å oppgradere det som omtales som fasilitetene på studiestedet som var planlagt avviklet til høsten.

Ambisiøs og realistisk

Saken skal behandles på styremøte ved Nord universitet den 9.februar, før den sendes til Kunnskapsdepartementet som har bedt om en redegjørelse i saken og hvilke behov en gjenoppbygging av Nesna vil kreve.

— Jeg mener vi har jobbet både raskt og grundig for å få fram et omfattende underlagsmateriale for styret. Jeg mener det er en ambisiøs og realistisk satsing, sier rektor Hanne Solheim Hansen i pressemeldingen.

I pressemeldingen heter det videre: «Styredokumentet beskriver konsekvensene av beslutningen om å videreføre driften på studiested Nesna og utlyse de nett- og samlingsbaserte studieprogrammene grunnskolelærerutdanning (MAGLU) 1-7 og 5-10 og barnehagelærerutdanning (BLU) på Nesna fra 2022. For å kunne beregne kostnadene har det vært nødvendig å legge noen tydelige forutsetninger til grunn. Disse er knyttet til dimensjoneringen av fagmiljøet og studentkullene samt behovet for areal og øvrig teknisk infrastruktur. Beregningene er gjort for at rektor skal ha et grunnlag for å gå i dialog med Kunnskapsdepartementet for å avklare den økonomiske kompensasjonen for reetablering av grunnskole- og barnehagelærerutdanningen på Nesna.»

Det var i november det ble kjent at Kunnskapsdepartementet påla Nord universitet å ta ansvaret for å gjenoppbygge av et fullverdig studietilbud på Nesna, det samme tilbudet som Nord universitet valgte å nedlegge i 2019.

60 millioner årlig

Totalt beregner Nord universitet at en videreføring på Nesna vil koste rundt 60 millioner kroner i årlig drift.

«Beslutningen om å videreføre driften på studiestedet fra 2022 medfører ekstra årlige utgifter på om lag 60 millioner kroner i tillegg til de kostnader universitet ville hatt om utdanningene skulle driftes fra Mo i Rana. Av dette beløpet utgjør utgiftene til nye stillinger om lag 24-26 millioner, mens utgifter til infrastruktur utgjør om lag 34-36 millioner », skriver de i pressemeldingen.

I pressemeldingen skriver universitetet «at beregningen av utgifter er kun ekstra kostnader sammenlignet med opprinnelig plan (alternativkostnad) beregnet, ikke de totale utgiftene for driften av studiestedet. Videre det det lagt til grunn for beregningene en forutsetning at det skal tilbys seks skolefag innenfor grunnskolelærerutdanningen, og at det faglige tilbudet på studiestedet i hovedsak skal dekkes av ansatte som har Nesna som arbeidssted. Likevel vil fakultetet fortsatt måtte nytte ansatte på tvers av studiestedene. Det er nødvendig å se det totale fagmiljøet i Levanger, Nesna og Bodø under ett for å sikre tilstrekkelig kompetanse innenfor alle fagområdene», heter det i meldingen.

20 nye vitenskapelige

Når det gjelder antall vitenskapelige ansatte legger de opp til en betydelig økning.

«Det er nødvendig å øke antallet vitenskapelig ansatte med om lag 20 stillinger i forhold til den bemanningen som er på Nesna i dag. I tillegg vil det være behov for en økning på om lag 15 årsverk innenfor de ulike administrative og driftsmessige støttetjenestene som skal være lokalt på studiestedet», heter det videre i meldingen.

— På Nesna er det i dag 53 årsverk, og med planlagt økning vil antallet årsverk bli om lag 88, slik at store deler av kostnadene vi har beregnet for driften handler om ansettelse av flere medarbeidere på Nesna, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

Saken oppdateres.

Powered by Labrador CMS