nord universitet instruert

— Å kaste kortene? Det har skjedd at jeg har tenkt det

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet hevder hun har full motivasjon for å bygge opp igjen et studiested på Nesna hun ville legge ned.

— Jeg har styrets tillit og vil gå inn for oppgaven med å gjenåpne Nesna i tråd med styrets og Kunnskapsdepartementets mål, nemlig å starte lærerutdanning og barnehagelærerutdanning på Nesna fra høsten 2022, sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.
Publisert Sist oppdatert

Nesna-tilhengerne har bedt henne gå av. Studentene snudde ryggen til henne og sier tydelig fra om at de verken ønsker Nord universitet eller rektor Hanne Solheim Hansen som oppbyggingsansvarlige når Nesna skal gjenreises som studiested.

Og gjenreisingen skjer etter at Solheim Hansen og universitet er blitt direkte instruert om å reversere nedleggelsen hun selv frontet for bare to og et halvt år siden.

Nytt politisk klima

— Hvordan er det å måtte snu om på en så nylig avgjørelse?

— I 2019 var vi et langt nyere universitet. Og den politiske oppgaven vi hadde da er annerledes enn nå. Og ikke minst er rammebetingelsene for å få til noe på Nesna endret. Nå ønsker regjeringen så sterkt å få til noe, at de tilbyr helt andre økonomiske rammer. Dermed opplever jeg at det er en helt annen oppgave vi skal løse, enn da vi besluttet å nedlegge vårt tilbud på Nesna.

— Det har altså ikke skjedd noe med det faglige grunnlaget som gjorde at dere valgte å legge ned på Nesna i 2019 og frem til i dag?

— Nei, men som sagt var også det politiske klimaet annerledes. Nå har vi en sterk vilje fra regjeringen. Og vi opplever at det er mulig å prøve ut modeller som vi ikke har forsøkt tidligere. Derfor synes jeg dette også er spennende.

Kaste kortene

— Men å bli instruert til å omgjøre noe du har jobbet så sterkt for tidligere, hvordan er det rent personlig?

— Du må prøve og se om det går an. Du må finne troen på at det er mulig å få til noe. Dersom man ikke tror det kan bli et godt resultat, da ville det være nesten umulig. Men jeg har som sagt troen på dette. Og det mener jeg virkelig og oppriktig. Da føler jeg at situasjonen er grei.

— Har du tenkt tanken på bare å kaste kortene?

— Gjør man ikke det i visse perioder i alle slags yrker? Det har skjedd. Men det har også skjedd før de siste tre ukene. Jeg må også tilføye at det er et godt team rundt meg, det er ikke bare jeg som har stått i dette. Styreleder har også vært involvert og gitt god støtte hele veien. Prosessen der vi har blitt utfordret til å se hva vi kan tenke oss av muligheter, gir også energi.

— Flere av dine rektorkollegaer ville vel ikke blitt overrasket om du sa at dette gidder jeg ikke mer?

— OK.

Ikke uvanlig detaljstyring

— Nestleder i styret ved Nord universitet, Anders Söderholm, mener at dere her blir tvunget til å ta en gal beslutning. Hva tenker du ?

— Jeg tenker at diskusjonen i styret, om det var riktig å gå for å starte gjenoppbygging på Nesna, egentlig handlet om bekymringer knyttet til om Nord universitet sprer seg for mye. Og om vi gaper over mer enn vi makter. Det er betryggende å ha et styre som er bekymret for det. Jeg likte diskusjonen. Så er det godt å få et vedtak som gir oss ryggdekning for å gå videre med gjenoppbygging.

— Men spørsmålet rundt autonomi er brennhett oppi dette. Hva tenker du om universitetenes selvstyremuligheter i lys av at Nord universitet er instruert om å gjenoppbygge på Nesna?

— Normalt er det slik at vi har en eier. Hvert år får vi et tildelingsbrev som også inneholder temmelig detaljerte tiltak. Eksempelvis å etablere en mentorordning for studenter. I og for seg er instruksjonen om gjenoppbygging på Nesna litt av det samme. Forskjellen er at det kommer på et litt annet tidspunkt og med en annen tidsfrist enn det som normalt ligger i et tildelingsbrev. Slik sett er det uvanlig.

Ikke resolusjoner til hverdags

—Men konsekvensene fremover. Varsler ikke dette om et annet regime?

— Jeg har ikke fått inntrykk av at det blir mange kongelige resolusjoner fremover. Jeg håper ikke det blir hverdagskost. Det er spesielt i denne situasjonen hvor regjeringen har lagt mye politisk engasjement i å lykkes med dette.

— Tenkte dere på forhånd at det kunne bli gjenoppbygging på Nesna?

— De hadde lagt listen veldig høyt. Alle i Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente at lærerutdanningen skulle etableres på Nesna. Men hvordan det skulle løses tror jeg var litt i det blå, også for regjeringen. Det har vi vært åpne og avventende til.

Samfunnsinstitusjon

—Er det fag- eller distriktshensyn som har vunnet i Nesna-saken?

— Jeg vet ikke. Universitetet er en samfunnsinstitusjon og vi skal levere utdanning og kompetanse som det er behov for i arbeidslivet. Og det er definitivt behov for lærere og barnehagelærere. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Vi får også muligheten til å bygge opp noe nytt som også kan bety noe spennende faglig. Men som sagt her vet jeg ikke helt hva svaret er her.

— Sterk politisk vilje, bedre rammer og dere er blitt instruert. Her ligger det vel godt til rette for å sikre seg ekstra god økonomi?

— Jeg tror nok Kunnskapsdepartementet vil være nøye på at pengene skal gå til Nesna. Jeg ser for meg at vi har behov for å bygge fagmiljø både større og raskere enn det vi hadde planlagt for vår modell med lærer- og barnehagelærerutdanning på Mo i Rana. Jeg tror iallfall ikke det ligger an til at vi får noe ekstra som ikke skal gå til Nesna.

Ber ikke om tillit

— I Nesna-samfunnet og blant de ansatte er ikke Nord universitet den ønskede institusjonen for å bygge opp igjen på Nesna?

— Du spør vel egentlig om hvordan vi skal bygge tillit på Sør-Helgeland igjen. Tillit er ikke noe man ber om eller får, men noe som må jobbes frem. Vi ønsker virkelig å få dette til. Vi etablerer et utviklingsprogram i samarbeid med lokale og regionale aktører nettopp fordi de skal få innflytelse og kunne påvirke hva som skjer.

— Men tilliten?

— Vi må tenke at etter hvert som vi leverer på de elementene som skal på plass, så må det bidra til å bygge tillit. Når vi viser at vi lykkes. Men det kommer til å ta litt tid å bygge et nytt flott studiested på Nesna. Nye fagmiljøer tar det noen år å få opp å stå. Det vet vi.

Stor lederutfordring

— Som om øverste sjef og den som gjennomførte nedlegging i 2019, er du muligens den aller rødeste kluten på Nesna. Hvordan skal du bygge tillit?

— Vi må levere. Vi må lykkes med det vi setter i gang med. Det krever et samarbeid med både lokale, regionalt og nasjonale samarbeidspartnere. Det er altså ikke kun Nord universitet eller meg som skal tenke ut hvordan vi skal lykkes med dette. Det er vårt mål at vi skal løse oppgavene på en god måte.

— Det skrives debattinnlegg der det tas til orde for å gi deg en mulighet til å gå av. Og at din historie står i vegen for at Nesna skal bli en suksess. Hva tenker du om dette?

— Jeg takker for at du stiller dette spørsmålet. Heldigvis har vi ytringsfrihet i Norge og folk kan skrive å mene hva de vil. Jeg har styrets tillit og vil gå inn for oppgaven med å gjenåpne Nesna i tråd med styrets og Kunnskapsdepartementets mål, nemlig å starte lærerutdanning og barnehagelærerutdanning på Nesna fra høsten 2022. I neste omgang er målet å skape noe nytt og varig på Nesna.

— Så den typen innlegg fører ikke til at du tenker å gi deg?

— Hvis jeg, eller for den saks skyld hvilken som helst leder i Norge, skulle velge å gå av fordi pressen sier at vi bør gå fordi de er uenige i en sak, ja da ville vi hatt en stor lederutfordring. Ut over dette har jeg ingen kommentar til denne saken.

Utkobling

— Vi må vel spørre om hvordan du kobler ut?

— Jeg er glad i å gå tur, jeg har en god familie. Jeg gjør rett og slett andre ting, gjerne praktiske oppgaver. Alle har behov for å koble ut fra jobben og finne måter å gjøre dette på.

— Du kommer vel til å tenke på Nesna. Men hvordan skal julefeiringen foregå?

— Jeg har en sønn som er på utvekslingsopphold i Costa Rica. Og vi har kjøpt billetter. Det er nok min sjanse i livet å komme til Costa Rica. Det virker litt fjernt nå med 25 grader. Vi gleder oss stort til det.

Powered by Labrador CMS