Resultatorientert forsking rammer grunnforskningen

Et professorteam på fire ved Universitet i Oslo skriver i Khrono 9, oktober følgende om forskningens aktuelle situasjon: «Verden har problemer, mens universitetene har disipliner», er et ofte hørt hjertesukk. Forskningsbudsjettene har økt jevnlig i to tiår ut fra håp og forventning om at dette kan bidra til løsninger på de store samfunnsutfordringene. Argumentet bak satsing på mer tverrfaglighet er at det er avgjørende for å skape ny kunnskap for tidens store globale utfordringer». Og de fortsetter:

«Universitetet i Oslo har svært sterke disiplinære fagmiljøer. Men i et slikt forskningslandskap er utfordringen at hver disiplin lett kan bli en øy for seg selv……Tverrfaglige enheter skaper mangfold og dynamikk, og i samspill med sterke disiplinmiljøer vil de være med på å heve det faglige nivået på UiO». Det er sant nok det de skriver, men jeg savner en kritisk merknad til det som skjer og en ramme, nemlig til dette som siteres «Forskningsbudsjettene har økt jevnlig i to tiår ut fra håp og forventning om at dette kan bidra til løsninger på de store samfunnsutfordringene». For det vil si at det er anvendt forskning regjeringer har satset på, mens grunnforskningen har lidd. De knytter heller ikke veksten av anvendt forskning som har rammet grunnforskningen til framveksten av en ny styringsmodell i akademia, nemlig New public management med sitt resultatfokus og målingsmani.

Forskningsresultater må kunne måles i forhold til løsningsevne knyttet til «store samfunnsutfordringer». Naivt er dette ufrie resultatfokuset og denne målemanien blitt akseptert. Forskning er blitt nesten ensidig knyttet til fragmenterte prosjekt med en anvendt løsning som mål og som betingelse for finansiering fra forskningsrådet, departement og næringsliv. For disse finansieringskildene er det ikke rom for spekulativ grunnforskning. Det er tverrfaglig anvendt forskning som teller, bokstavelig med resultater som kan måles og telles – og rapporteres. Eksternt finansiert prosjektmakeri i den hensikt å bidra til løsninger av samfunnsutfordringer er ikke noe galt i seg selv, tvert imot, men modellen har fått et kritikkverdig monopol på hva som er verdifull forskning. Det er blitt ideologi, brillene vi ser forskningen gjennom,

Og veien ligger med dette åpen videre mot en reorganisering av universiteter og høyskoler. Regjeringen har forespeilet større handlefrihet til disse til å opererer i dette finansierte prosjektmarkedet. Den har forespeilet kunnskapsforetak eller noe lignede som ny organisasjonsform. Et utvalg er nedsatt til å utrede dette. – Det går en nyliberal linje og logikk gjennom det skjer. Som i Danmark hvor fullendelsen av denne logikken har skjedd i akademia. OECD har vist og rapportert at danske universitet er blitt de mest regulerte i Europa. Som i Norge lød retorikken fra regjeringen «mer frihet i akademia» - Professorteamet ved UiO mangler rammeverket for det som skjer innen forskning med så stor vekt på tverrfaglig forskning.