Tverrfaglig forskning: Sprik mellom anbefalinger og gjennomføring

«Verden har problemer, mens universitetene har disipliner», er et ofte hørt hjertesukk. Forskningsbudsjettene har økt jevnlig i to tiår ut fra håp og forventning om at dette kan bidra til løsninger på de store samfunnsutfordringene. Utfordringene – knyttet til områder som helse, velferd, miljø og økonomisk omstilling – går på tvers av forskningens disiplingrenser. I stor grad avgjøres derfor forskningens muligheter og legitimitet av at det skapes sterke, tverrfaglige miljøer. Landets største forskningsorganisasjon, Universitetet i Oslo, strever med å få dette til.

Universitetet i Oslo (UiO) er i gang med en ny strategiprosess. I den forbindelsen er balansen mellom tverrfaglig forskning og utdanning og den mer klassiske disiplinorienterte universitetsstrukturen et helt sentralt spørsmål. Spørsmålet er ikke nytt: økt tverrfaglighet og bedre organisering av tverrfaglige enheter ble nevnt som et viktig tiltak for å heve UiOs faglige kvalitet av universitetets eget internasjonale ekspertpanel ved forrige strategirunde. I rapporten Build a Ladder to the Stars skriver panelet: UiO needs to develop a broader and deeper understanding of interdisciplinarity, including its societal aspects. Universitetet kritiseres for å mangle kultur for tverrfaglighet, og at dette primært støttes gjennom samarbeid mellom deltakere fra ulike disipliner i stedet for oppbygging av «truly integrated interdisciplinary areas». Utfordringene gjelder både for utdanning og forskning, og ekspertene anbefaler nye strukturer og oppmuntring til tverrfaglige initiativer fra fagmiljøene selv.

Andre ledende universiteter gjør dette. I en rapport fra The League of European Research Universities (LERU) framheves satsning på tverrfaglig forskning og utdanning som en sterk utviklingstrend for Europas viktigste forskningsuniversiteter. Argumentet bak satsing på mer tverrfaglighet er at det er avgjørende for å skape ny kunnskap for tidens store globale utfordringer. Utfordringen for universitetene er en dyptgående og faglig solid kombinasjon av ulike faglige perspektiver. Også EU legger opp til styrking av slike kombinasjoner, og en nylig rapport kommer med eksempler på at mål som CO2-nøytrale byer, fjerning av plast i havet og håndtering av demens krever koplinger mellom medisin, teknisk-naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskap og humaniora.

Vellykket tverrfaglig forskning og undervisning tar ofte utgangspunkt i sterk disiplinbasert forskning, og det trenger ikke å være noen motsetning mellom dem. Evalueringer, tildeling av prestisjeprosjekter og universitetsrangeringer uttrykker alle det samme: Universitetet i Oslo har svært sterke disiplinære fagmiljøer. Men i et slikt forskningslandskap er utfordringen at hver disiplin lett kan bli en øy for seg selv, slik UiOs internasjonale ekspertpanel påpeker. I tillegg til generell styrking av tverrfaglig utdanning og forskning, anbefaler panelet at enheter som ivaretar spesielle roller innen tverrfaglighet må bli et sterkt og synlig innslag i universitetsstrukturen. Tverrfaglige enheter skaper mangfold og dynamikk, og i samspill med sterke disiplinmiljøer vil de være med på å heve det faglige nivået på UiO.

Organisatorisk er det utfordringer med enheter på tvers. På et universitetet med tradisjonell disiplinær organisering er matrise-tankegang vanligvis ansett som en pest og en plage. Interessant nok framhever Build a Ladder to the Stars-rapporten at integrerte tverrfaglig enheter kan og bør organiseres som egne institutter. LERU-rapporten om tverrfaglighet ved Europas ledende universiteter understreker at tverrfaglige enheter trenger støtte fra ledere på alle nivåer. Rapporten gir også en rekke praktiske anbefalinger om hvordan tverrfaglige enheter skal bygges opp, organiseres og drives. TIK senter for teknologi, innovasjon og kultur, hvor tre av oss arbeider, ligger tett opp til disse..

Grunnen til at det gis slike anbefalinger om tverrfaglighet, er at det sjelden vokser fram av seg selv i sterke disiplinære strukturer. Rådene fra UiOs ekspertpanel er i liten grad fulgt opp, og tverrfaglige miljøer er under press ved universitetet. Vi utfordrer UiO til å ta en langt mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning i den nye strategiprosessen.