For dårlige til å innpasse praksis i studiene
Praksis. Universiteter og høgskoler er for dårlige til å sikre seg at praksis i studiene bidrar til læring og har sammenheng med teorien. Det er et av Nokuts funn ved tilsyn og akkrediteringer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har gått gjennom en lang rekke sakkyndige vurderinger som er gjort i akkrediteringssaker, tilsyn med studietilbud og med kvalitetsarbeid på universiteter og høgskoler.
I alt er vurderinger fra Nokuts sakkyndige i 86 akkrediteringssaker, 55 tilsyn med studietilbud og 75 rapporter fra tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid gjennomgått.
Funnene presenteres i rapporten «Hva har NOKUT sagt om kvalitet i praksis? En sammenstilling av informasjon fra NOKUTs tilsynsprosesser» fra mai 2019.
«Operasjon praksis»
Rapporten er en av flere som inngår i Nokuts «Operasjon praksis» 2018-2020, som har som mål å samle, systematisere og dele kunnskap om praksis.
Startpunktet for prosjektet var en NOKUT-rapport fra september basert på fritekstsvarene i Studiebarometeret, der det ble avdekket mange utfordringer, inkludert mulige brudd på lover og forskrifter i praksis.
— Det var så mange utfordrende forhold som ble avdekket her, at vi måtte se nærmere på det. Vi og mange andre lurte på hva vi skulle gjøre videre med disse funnene, og det var startpunktet for «Operasjon praksis», sier Nokut-direktør Terje Mørland.
— Hva er det dere vil at skal komme ut av prosjektet?
— Vi skal forfølge helseutdanningene og deres praksis, men også etterhvert evaluere noen disiplinfag ved universitetene som har innført praksis, sier han.
Rapporten som er basert på den store mengden rapporter fra Nokuts tilsyn og akkrediteringer samsvarer i stor grad med studentenes og undervisernes tilbakemeldinger.
For lite opptatt av læringsutbyttet
Et av funnene fra tilsynsprosessene er at universitetene og høgskolene er for lite bevisste på hvilket læringsutbytte praksis skal bidra til i studiet, og hvordan teori og praksis kan integreres.
Det vil ikke være nok praksisplasser til at alle kan ha obligatorisk praksis, det er helt utenkelig.
Terje Mørland
Et annet sentralt tema er kvalitetssikring. Gjennomgangen viser at universitetene og høgskolene er veldig opptatt av å evaluere studentenes opplevelse av praksis, men de er i mange tilfeller mindre opptatt av å finne ut hva praksisveileder, praksisstedet, prakisslærere og ferdig utdannede kandidater mener om kvaliteten på praksis.
Analysen indikerer også at det er krevende for universiteter og høyskoler å sikre kvalitet på praksisveiledningen. Det kan skylde manglende kompetanse hos veilederne og også manglende erfaring fra de deler av arbeidslivet der studentene har sin praksis.
Videre viser analysen at det er liten systematikk i praksisavtalene mellom universiteter og høgskoler på den ene siden og praksisstedene på den andre. Det er liten systematikk i hva avtalene inneholder og de er lite detaljerte.
«Det er også mange forhold som er av avgjørende betydning for studentene og læringsutbyttet deres som typisk ikke reguleres i avtalene», heter det.
Mangel på praksisplasser
Det som går igjen i de sakkyndige rapportene, er at mangel på praksisplasser ligger under som en forklaring på mange av kvalitetsutfordringene. Det kan være også problemer med å skaffe nok praksisveiledere og å sørge for at de har kompetansen som trengs. Samtidig er det vanskelig for universitetene og høgskolene å stille krav til praksisstedene, så lenge kapasiteten er presset.
«Slik sett risikerer UH-institusjonene å måtte ta til takke med det praksisstedene avsetter av tid og ressurser selv om det ikke alltid er godt nok», konkluderer gjennomgangen av de sakkyndige rapportene.
Samtidig er det stadig flere utdanninger som ikke har hatt praksis som nå vurderer det, og regjeringen jobber med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans, der utgangspunktet er at man ønsker tettere kobling mellom studieprogrammer og arbeidslivet.
«Utenkelig at alle kan ha praksis»
At flere aktører framhever økt bruk av praksis som læringsform for å sikre arbeidslivsrelevans, og at flere utdanninger og institusjoner som tradisjonelt ikke har hatt praksis ønsker å tilby praksis,er også noe av bakgrunnen for at Nokut har satt i gang sitt praksis-prosjekt.
— Et av målene våre er å lage et godt kunnskapsgrunnlag for de som vurderer å innføre praksis. Praksis kan være en god måte å sikre arbeidslivsrelevans på, men kapasitet er en hovedutfordring. Det vil ikke være nok praksisplasser til at alle kan ha obligatorisk praksis, det er helt utenkelig, sier Mørland.
Han sier videre at universitetene og høgskolene er nødt til å sikre arbeidslivsrelevans også på andre måter enn ved å innføre praksis.
— Praksis kan ikke være den eneste måten å sikre arbeidslivsrelevans. Man må tenke andre virkemidler, for eksempel at arbeids- og næringslivet trekkes tettere inn i undervisningen på campus, sier han.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!