Praksisrapport avdekker forhold som kan bryte med lov og forskrift

«Alle» vil ha praksis og mer praksis i høyere utdanning. Men praksis skaper frustrasjon og utfordringer både for lærested og studenter, viser ny rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som legges fram i dag, 11.september.

I Studiebarometeret som NOKUT gjennomfører hvert år stilles det også spørsmål om praksis. På dette punktet er det et fritekstfelt der studentene selv kan legge inn egne synspunkter.

NOKUT har i en ny rapport tatt utgangspunkt i fritekstsvarene til 2034 studenter i 2016. Det var 10.600 studenter totalt som svarte på praksisspørsmål, og altså hver fjerde av disse som la inn egne synspunkter.

Ambivalent forhold til praksis

Den ferske rapporten: «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning» ble presentert på et frokostmøte tirsdag 11. september.

NOKUT skriver i både forord og konklusjon at det synes som studentene og institusjonene har en ambivalent holdning til praksis.

• Les også: NOKUT-rapporten - Praksis til glede og besvær

Her kan du se presentasjonen i opptak:

Forbereder tilsyn på praksis

Terje Mørland er direktør for NOKUT. Han uttrykker bekymring for praksisområdet, og han mener det må et krafttak til for å få endring.

— Man har prøvd å samarbeide i mange år. Man er nødt til å gi institusjonene de rammebetingelsene som er nødvendig for at dette skal bli bra nok, det trengs et krafttak, sa Mørland under frokosten og han la til:

—Jeg vil gjerne utfordre deg, Iselin Nybø, til å ta en tydelig lederrolle her. Utfordringene rundt praksis må løses på politisk nivå, og det må skje noe mer enn det som har skjedd tidligere, og jeg er veldig klar over at dette er vanskelig.

I tillegg poengterer Mørland i en pressemelding at NOKUT vil forberede tilsyn på praksisen i institusjonene.

— Flere av utfordringene rapporten peker på er velkjente, spesielt innenfor profesjonsutdanningene. Det bekymrer meg at vi ikke har kommet lenger med å ivareta studentens læringsutbytte når de er i praksis. Derfor vil NOKUT framover ha høy oppmerksomhet på praksis og har startet forberedelsene til et tilsyn eller en evaluering, sier NOKUT-direktøren.

— Mange er fornøyd

Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning, startet med å trekke fram at mange studenter har veldig gode opplevelser med å være i praksis.

— Vi må ikke glemme hvert eneste år mange studenter som har gode og positive erfaringer, sa hun på frokostmøtet og la til:

— Samtidig er det åpenbart en god del å ta tak i. Rapporten peker på mange konkrete ting med tanke på forbedring.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, er opptatt av tilfeldigheten for studentene.

— Rapporten viser jo det å få et godt praksisopphold er litt som å spille lotto. Man må ha flaks for å få et godt praksisutbytte, og slik skal det ikke være.

Mikalsen understreket at han mener det er behov for at det blir tatt grep på høyt politisk nivå, og at man få til en langt bedre dialog og samarbeid mellom praksissted og lærested enn det som er tilfelle i dag.

Utfordringer med veiledere

Et av panelene under NOKUT-frokosten etter at rapporten var presentert var sammensatt av personer med veilederansvar, deriblant Ingrid Narum, prodekan på Fakultet for helsevitenskap på Oslomet. Hun trakk fram at man har stor «turnover» på veiledere.

— Vi har nå hos oss innført en hovedveilederfunksjon. De har ansvar for å følge opp de veilederne som har den daglige oppfølging av studenter. Samtidig er det åpenbart at skal man få bedre oppfølging og veiledning av studentene, så må dette løftes opp og prioriteres.

Narum trekker fram at noe de opplever som en utfordring er at lærestedene ikke har myndighet i forhold til praksisfelt.

— Hvis de avtalene vi gjør ikke følges opp ute i praksisfeltet så får vi ikke gjort noe med det. Vi synes det er på tide at det stilles flere krav til sykehus og kommuner og at de må begynne å rapportere på utdanningsvirksomheten på en bedre måte enn det som skjer i dag.

Praksisveileder Torgeir Holgersen har ansvar på Blindern videregående skole.

Han trekker fram at man må få faste rammer og standarder for arbeidsforholdene til veilederne.

I tillegg trekker Holgersen fram at praksis ikke løser alt.

-Vi har sett en viss endring av studentenes faglige nivå. De har praksis tidligere, og det har mye å si hvordan de klarer å løse praksis. Slik jeg opplever det burde studentene får mulighet til bedre faglig fordypning før de skal ut i skolehverdagen der det stilles høye faglig krav til dem, sier Holgersen.

Forsøker praksis på statsvitenskap

På masterutdanningen i statsvitenskap på Universitetet i Oslo prøver de ut praksis på statsvitenskap. Professor i statsvitenskap, Tora Skodvin på Universitetet i Oslo forteller at de har hatt veldig vellykket bruk av praksisplasser, men hun advarer sterkt mot å gjøre dette obligatorisk for alle.

— Vi kan ikke ha 110 masterstudenter ute i obligatorisk praksis. Denne våren hadde vi 39 som søkte og 26 som fikk plass. Vi er veldig fornøyd med utbytte, både for studenter og universitetet, men det hadde ikke vært mulig å finne plass til alle masterstudentene våre, understreker Skodvin.

UiB-rektor: Vil satse på mer praksis

Dag Rune Olsen er rektor på Universitetet i Bergen. Der har de bestemt at de i løpet av noen år skal ha inn et praksiselement i alle studieretninger på universitetet, men først kommenterer han funnene i rapporten:

— Det at en så sentral del av utdanningen oppfattes som et lotteri er ikke tilfredsstillende. Her må det gjøres grep. Likevel: det at man ikke er fornøyd med hvordan man får praksis til å fungere for de rene profesjonsutdanningene må ikke stoppe oss fra å tenke nytt rundt praksis for andre fag og studieretninger, understreker Olsen.

Han trakk fram at han synes det var gøy å høre om praksisforsøket på UiO med praksis for statsvitere, og han trakk fram at også studenter på humanistiske fag kan ha stor nytte av praksis.

— Og det er ikke bare studenter i samfunnsfagene og innen humaniora som vil ha nytte av dette. Også arbeidslivet vil kunne få øynene opp for en litt annen kompetanse enn den de rekrutterer i dag.

Olsen trakk fram at vi i Norge i det private næringsliv er veldig glad i å ansatte siviløkonomer og ingeniører, mens man eksempelvis i Storbritannia har en mye bredere tradisjon for å ansatte folk fra disiplinfagene inn i det private næringslivet.

Olsen understreket samtidig at det vil være stor forskjell hvordan praksis utformes for de rene profesjonsutdanningene der man på en anne måte skal sosialiseres inn en rolle. Han trakk fram medsinstudiene som et slik eksempel der store deler av utdanningen foregår ute i praksisfeltet.

— Disiplinfagene fungerer ikke slik og våre studenter her skal ikke ut i entydige profesjoner, og vi må bygge opp praksiselementet på en annen måte. rett og slett tørre å tenke litt nytt, sa Olsen.

​Tydelig og ensartet kritikk fra studentene

Studentene verdsetter praksis for de ferdigheter, kunnskaper og kompetanse den gir dem om deres fremtidige yrkes- /arbeidsliv, men frustreres over besværet som vanskeliggjør ønsket læringsutbytte, heter det i rapporten.

Studentene rapporterte besværligheter sammen med spørsmålene om institusjonenes manglende etterlevelse av lov og forskrift, til tross for uttalte intensjoner og ambisjoner om å styrke og øke praksisandelen i studiene, forsterker inntrykket av institusjonenes ambivalens og manglende samsvar mellom ord og handling.

Og NOKUT ender opp med å spørre: «Spørsmålet blir da om praksis i høyere utdanning er noe man snakker opp, men handler ned?»

NOKUT har sortert rapporten i tre konkrete punkter rundt praksis, og det er særlig på punjtene gratisprinsippet, studieårets lengde og avtale mellom institusjon og praksisted NOKUT trekker fram at svarene inneholder eksempler på brudd på gjeldende lov og forskrift.

Studenter forteller om fordyrende praksis

Universitets- og høyskolelovens § 7-1 fastslår at statlige universiteter og høyskoler ikke kan «kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning.»

Mange studier har krav om obligatorisk bestått praksis som forutsetning for å avlegge eksamen. Studenter fra 15 utdanningstyper rapporterer om hva gjennomføring av praksis koster dem av utgifter til bolig, transport og reiser og at mange sliter økonomisk.

De økonomiske belastningene studentene påføres med obligatorisk praksis gir grunn til å spørre om institusjonene her opererer i samsvar med gratisprinsippet i høyere utdanning og UH-lovens § 7-1 om egenbetaling.

Pålegges å ta praksis i sommerferie

Universitets- og høyskolelovens § 3-8(1) angir at studieårets lengde normalt skal være 10 måneder.

Noen institusjoner og studier krever imidlertid obligatorisk praksis lagt til sommerferien. Det er et spørsmål om en slik ordning er i samsvar med UH-lovens § 3-8(1).

Studenter fra flere utdanningstyper rapporterer at de må finne praksisplass selv. Dette kan indikere at det ikke foreligger noen avtale mellom institusjon og praksissted slik det kreves i Studietilsynsforskriften.

Svært lite fornøyd med sammenheng teori og praksis

Flere kommenterer at erfaringer fra praksis ikke brukes i undervisningen og at dette er et savn.

Av de som kommenterer teoriopplæringens relevans for praksisutøvelsen er 72 prosent misfornøyd, 18 prosent fornøyd og 10 prosent mellomfornøyd.

Langt de fleste formulerer seg på en måte som gir grunn til å tro at integrering av teori og praksis er noe studentene selv tar mye initiativ til og ansvar for.

Studentenes kommentarer viser at det kan være store forskjeller i hvordan de erfarer veileders kompetanse. Kommentarene viser at veiledererfaring og -kompetanse har betydning for studentenes læringsutbytte. Flere studenter etterspør krav om veiledningskompetanse.

Mange mener de ikke får gehør og hjelp

Mange som tar opp erfaringene med å melde fra om besværligheter og problemer med praksis føler seg møtt med liten forståelse og vilje til å finne løsninger. Av de som rapporterer er det fire ganger så mange som ikke har fått gehør og bistand som de som er blitt hjulpet.

Kommentarene avdekker flere vanskeligheter som får direkte konsekvenser for læring og trivsel i praksisperioden.

Samtidig sier mange studenter at de likevel både lærer, trives og ønsker seg mer praksis. De gode erfaringene presenteres imidlertid med flere forbehold.

For studentene er praksis nok i seg selv. Det er den de lærer av og trives med. De ønsker ikke flere besværligheter i form av arbeidskrav, økonomiske belastninger, tilfeldigheter mm.

Kort fortalt kan det beskrives som om de trosser vanskelighetene forbundet med praksis for å oppnå gleden ved praksis.