Sett studenten i sentrum

En etterlengtet stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er under arbeid. Det har allerede bidratt til gledelig høyt engasjement om temaet. Deler av debatten den siste tiden gir imidlertid grunn til ettertanke. Det oppvises nærmest en konkurranse i å definere utdanningskvalitet eller også å jamre seg over hvor vanskelig det er å definere den – kvalitet er som porno, som å henge syltetøy på veggen med spiker, for å nevne noen. Slike utsagn kan kanskje krydre debatten, men bør ikke få styre dagsorden.

All snakk om kvalitet har noe subjektivt over seg. Studenten, arbeidsgiveren, faglæreren, forskeren, han som jobber med fjernundervisning og hun som jobber med internasjonalisering har alle sitt eget spesielle syn på hva kvalitet er og hva som påvirker den. Og de har alle rett. Det er mange forhold som påvirker kvaliteten, men å prøve å forene alle disse elementene til noe som ligner en omforent definisjon, tror jeg har lite for seg. Om noen prøver, vil de fort se at den må bli veldig lang!

I NOKUT vil vi i alle fall heller bidra til å løse utfordringene enn å bruke tid på å definere. Kunnskapen om hva som påvirker kvalitet og kvalitetstilstanden har etter hvert blitt enorm både nasjonalt og lokalt. NOKUT vil bidra til at det tas tak i de tingene vi vet kan og bør gjøres noe med, for at resultatet av utdanningsprosessen for den enkelte student skal bli så god som mulig.

All utdanning dreier seg om prosesser i skjæringsfeltet mellom student, lærer og utdanningens kunnskapsbase. Alt dette foregår på studieprogramnivå, og det er her vi må sette inn støtet. Det er her vi må undersøke. Det er for de gode prosessene på dette nivået vi må legge til rette. NOKUT har laget en modell med basis i det studienære der det som direkte berører studenten står i sentrum. Denne modellen, som vi har kalt Kvalitetsområder for studieprogram (png), bruker vi når vi lager forskrifter, evalueringskriterier og indikatorer, og ikke minst når vi snakker om utfordringer og kommuniserer resultater og ny kunnskap.

Det er viktig å jevnlig analysere og justere innsatsen på de områdene som vi vet påvirker studentens læringsprosess fra opptak til ferdig uteksaminert kandidat, slik at studentene i løpet av avtalt tid får et læringsutbytte som holder godt faglig nivå, og som samtidig er relevant for en lang yrkeskarriere. Dette arbeidet må selvfølgelig skje på studieprogramnivå. NOKUT oppfordrer alle med ansvar for å lede eller koordinere studieprogram til jevnlig å samle bidragsyterne til programmet for å analysere programmets styrker og svakheter. Bruk gjerne modellen vår hvis den kan være til hjelp, eller lag deres egen. Hvilke modeller og begreper man bruker er ikke avgjørende. Poenget er å analysere egne styrker og svakheter og drive et systematisk forbedringsarbeid ut fra det.

Kunnskapsdepartementet, NOKUT, ja selv ledelsen ved universitetene og høyskolene sitter langt unna der det skjer. For å styrke utdanningskvaliteten, er det studenten og studieprogrammene som må i sentrum for oppmerksomheten! Nivåene over kan kun sette rammer og legge til rette for det som utspiller seg i programmene. Jeg vil derfor oppfordre alle med myndighet både nasjonalt og på institusjonsnivå til å stimulere til gode prosesser i studieprogrammene. Det er her utdanningskvaliteten skapes.

PS! De av dere som er interessert i NOKUTs vurdering av sektorens utfordringer som helhet og hva vi mener det bør tas tak i, kan finne vurderingene våre i NOKUTs innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning (pdf). Forklaringer på begrepene vi bruker, finner dere samlet og forklart i dokumentetKvalitetsområder for studieprogram (pdf).

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

• Terje Mørland (bildet over), NOKUT: Sett studenten i sentrum
• Johann Roppen, rektor Høgskulen i Volda: Økonomiske forklaringar på kvalitet
• Nina Waaler, HiOA, og Yngvar Åsholt, NAV: Samarbeid for et mer inkluderende arbeidsliv
• Torunn Herfindal, Utdanningsforbundet, HiB: Nasjonale deleksamner vil ikke gi økt kvalitet
• Tine Berents Widerøe, rektor på Westerdals: Studiekvalitet i praksis
• Eli Gunhild By, Norsk sykepleierforbund: Ønske det, ville det og gjøre det med
• Håkon Haugli, Abelia: Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet
• Sigrun Aasland, Tankesmia Agenda: Gi meg de brennende hjerter
• Harald Nybølet, SIU: Kvalitet krever internasjonalisering
• Are Turmo, NHO: Arbeidslivets bidrag til bedre utdanning
• Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFU: Spenninger mellom definisjoner av kvalitet
• Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?
• Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs
• Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning
• Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet
• Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet
• Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet
• Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet
• Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno