UiO planlegger digital undervisning til høsten

OsloMet forsterker studentombudsordningen med en ekstra halv stilling. Dermed fortsetter Rebekka Midgaard i 100 prosentsstilling, mens Martin Lie Nielsen har en halv stilling i tillegg. Begge er jurister.

Studentombudene kan hjelpe til med saker som gjelder blant annet eksamen eksamen, klager, læringsmiljø, regelverk og rettigheter.

Styret ved OsloMet vedtok i desember 2024 å utvide ordningen i løpet av 2025.

Professor Hans Skotte fra NTNU ble tirsdag ettermiddag tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin langvarige innsats innen arkitektur, utdanning og samfunnsengasjement.

Overrekkelsen var planlagt uten at Skotte på forhånd visste hva som skulle skje, heter det i ei pressemelding fra NTNU.

– Jeg ble veldig overraska og det er ingen som aner hvordan dette føles! Det er veldig sterkt, det kjennes oversanselig, hinsides sansenes evne å fatte, sa den glade mottakeren.

Arkitekten har bidratt til å forbedre livssituasjonen til utsatte grupper, både i Norge, Balkan og land i det globale sør.

Han var aktivist og ledet beboeraksjonen på Lerkendal i Trondheim for å hindre at trehusene i området ble revet.

Boliger i Bosnia

NTNU skriver at et vendepunkt i hans virke kom med krigen i Bosnia (1992–1995). Da bidro han til etter- og videreutdanning av bosniske flyktninger på NTNU.

Senere tok han doktorgrad på gjenoppbygging og bosetting i krigsområder.

Avhandlingen Tents in Concrete; What Internationally Funded Housing Does to Support Recovery in Areas Affected by War, the Case of Bosnia-Herzegovina (2004) ga ham internasjonal anerkjennelse som ekspert på gjenoppbygging etter krig og katastrofer.

I doktorgraden studerte han hvordan internasjonal boligbygging i krigsområder fungerer når perioden med nødhjelp er over. Da fant han ut at mange av investeringene raskt forslummer og forsvinner, skrev Teknisk Ukeblad i en artikkel i 2004.

I doktorgraden så han på tre store boligprosjekt i Bosnia. Han så at krigens logikk og følelse får avgjørende betydning for hvordan slike byggeprosjekter blir planlagt og gjennomført. I krigsfasen gis det lite rom for langsiktige betraktninger. Det er noe av årsaken til at mye av det som ble bygd, forfallt og ble til slum, og at det på dette tidspunktet sto 10.000 forlatte - nybygde - boliger i Bosnia, skrev TU.

Store deler av beløpene til bygging gikk trolig til import av byggevarer. Dette igjen stryket nabolandenes økonomi, men gjorde gjenreising av Bosnia vanskeligere.

Skotte ble utnevnt til æresborger av byen Grapska i Bosnia.

— Trygghet og verdighet

— Skotte har vist hvordan arkitektur kan bidra til å gi trygghet og verdighet i menneskers liv, og hvordan faget kan være samfunnsbygging i ordets dypeste forstand, sier dekan Sara Brinch ved Fakultet for arkitektur og design.

Professor Skotte var også en drivkraft for å få etablert masterprogrammet Urban Ecological Planning (UEP) ved NTNU.

Ordfører Kent Ranum i Trondheim sto for overrekkelsen av Kongens fortjenstmedalje.

UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har inngått et samarbeid med den amerikanske sykehuskjeden Mayo Clinic om innovasjon.

– Vi håper samarbeidet vil bidra til styrket innovasjonskultur blant studenter, forskere og klinikere ved UiT og UNN, og bidra til nye ideer som kan løse helseutfordringene vi står overfor i Nord-Norge, sier Morten Bøhmer Strøm, prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, i en pressemelding.

Mayo Clinic utfordrer de tradisjonelle måtene å drive innovasjon på, mener Strøm. Den er verdens største ideelle sykehuskjede, med over 80.000 ansatte og klinikker over hele verden.

– Partnerskapet mellom Mayo Clinic, UNN og UiT vil sette Nord-Norge på kartet i global helseforskning og pasientbehandling,, sier Markus Rumpsfeld, leder for Digitaliserings-, utviklings- og samhandlingssenteret ved UNN.

I Nord-Norge fører lange avstander og spredt bosetning til utfordringer for helsehjelpen. Regionen påvirkes i tillegg av klimaendringer og ekstreme værforhold, en aldrende befolkning og mangel på helsepersonell.

-Spesielt i Nord-Norge haster det å få på plass nye løsninger på fremtidens helseutfordringer på plass. Lykkes man i Nord-Norge, så kan man lykkes hvor som helst, sier Rumpsfeld.

Universitetet i Innlandet og Sykehuset Innlandet har nå signert en avtale som legger grunnlaget for praksis for studenter i et ønsket fremtidig profesjonsstudium i psykologi.

Avtalen ble signert av rektor ved Universitetet i Innlandet (INN), Peer Jacob Svenkerud og administrerende direktør i Sykehuset Innlandet (SI), Alice Beathe Andersgaard, mandag.

-- Jeg vil takke Sykehuset Innlandet for at de ønsker å ta imot praksisstudenter fra oss. SI er en viktig samarbeidspartner for INN innenfor både forskning og utdanning, og spiller en avgjørende rolle for at vi skal lykkes med etableringen av et profesjonsstudium i psykologi, både med tanke på praksisplasser, men også for å støtte fagmiljøet vårt, sier Peer Jacob Svenkerud, i en pressemelding.

Stephen Sirris går inn i en åremålsperiode på fire år ved Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Jeg er entusiastisk over muligheten til å bidra til USN Handelshøyskolens videre utvikling, og gleder meg til å arbeide ved USN som er et spennende og stort universitet. Jeg ser frem til å styrke og innovere fakultetets profil i samarbeid med ansatte, studenter og eksterne aktører, sier Sirris i en pressemelding.

Sirris kommer fra NMBU, der han er prodekan for utdanning. Han har en doktorgrad i organisasjons- og ledelsesfag fra VID vitenskapelige høgskole.

Han tiltrer stillingen den 1. januar 2026.

Monika Sandnesmo går fra konsernledelsen i Norce til stillingen som daglig leder av Norsk kvanteklynge.

– Norge står ved et veiskille. Skal vi lykkes med kvante, må vi få forskning, næringsliv og myndigheter til å trekke i samme retning. Det blir min viktigste oppgave, sier Sandnesmo i en pressemelding.

Oppstart på stillingen blir senest 1. januar 2026.

Veldig god signering

- Hele kvanteklyngen ser på Monika som en veldig god signering. Det å få en erfaren ressurs inn som leder var noe vi ønsket oss, og dette lover godt for å samle alle aktørene og bygge kvanteøkosystemet videre sammen, sier konserndirektør i Sintef Trond Runar Hagen.

Sandnesmo har over 20 års erfaring fra forskningssystemet og har jobbet både i universitets- og instituttsektoren. Hun kommer fra stillingen som leder for forskningspolitikk og samfunnskontakt i Norce.

Lansert i år

Norsk kvanteklynge ble lansert under Arendalsuka i år av Universitetet i Oslo, NTNU og Sintef. Senere har Universitetet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge kommet til som medlemmer.

Målet er et forskningsdrevet nasjonalt nettverk, kompetansesenter og kontaktpunkt innen kvantevitenskap og kvanteteknologi.

80 palestinske studenter har ankommet Irland i høst, der elleve universiteter har deltatt i en operasjon for å få studenter ut fra det krigsherjede området.

Det skriver Times Higher Education (THE).

I oktober ventes det også at et annet land, nemlig Italia, også skal ta imot palestinske studenter fra Gaza. Her har 35 høyere utdanningsinstitusjoner gått sammen om å opprette i alt 97 stipender øremerket palestinske studenter.

En representant for utdanningsdepartementet i Italia har uttalt at det er vanskelig å evakuere studenter fra Gaza, rett og slett fordi man mister kontakt med dem underveis, og fordi grensene er stengt.

Flere av studentene som har ankommet Irland har opplevd forferdelige ting, og har behov for oppfølging på flere plan, skriver Times Higher Education.

Lars Joakim Tveit (56) er ansatt som direktør for administrative fellestjenester ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Tveit kommer fra stillingen som kommunedirektør i Holmestrand kommune og har bred erfaring fra offentlig forvaltning, omstilling og endringsledelse, samfunnsansvar, krisehåndtering, jus og økonomi, ifølge usn.no.

– USN er en stor kompetanseorganisasjon med et viktig samfunnsoppdrag for hele regionen. Jeg gleder meg til å samarbeide med dyktige kollegaer og være med på å utvikle USN videre, sier han.

Høyere utdanning har en livslang lykkeeffekt, men denne blir svakere jo rikere landet er viser studier, skriver Times Higher Education.

Den ene studien har sammenlignet data fra 36 land som viser at jo mer utviklet et land blir sosioøkonomisk, jo mindre økning i livskvalitet er forbundet med høyere utdanning.

Personer med høyere utdanning fra fattige land opplever større gevinst når det gjelder økonomisk sikkerhet, sosial mobilitet, høyere sosial status og livskvalitet, i motsetning til i rikere land.

Studien peker på at stress, høyere forventninger, konkurranse og prestasjonspress i rikere land kan være noe av grunnen.

— Høyt utdanna folk i rike land er generelt mye mer fornøyde enn høyt utdannede i fattige land, men de kan likevel være mindre glade enn lavere utdannede mennesker i sitt eget land, sier en av forskerne bak studien ifølge avisen.

En annen studie fra USA viser at det å ha en universitetets- eller høgskolegrad gir firdobbel lykke sammenlignet med hva det gjorde i 1970.

Lykken er nå mest knyttet til høyere lønn, mens den tidligere handlet om yrkesmuligheter. De siste årene har lykkeveksten begynt å flate ut.

Studien påpeker at dersom de økonomiske insentivene for høyere utdanning forsvinner, så vil lykkeeffekten også forsvinne.

Universitetet i Innlandet (INN) og vertskommunene i Innlandet går nå sammen om universitetskommuneavtaler.

25. september ble den første avtalen signert med Elverum kommune. Avtalene med vertskommunene skal bidra til enda tettere samarbeid og flere muligheter for studentene i regionen, skriver INN på sin nettside.

— Statusen som universitet gir store ringvirkninger og muligheter som det blir lettere å utforske med slike avtaler i bunn, sier rektor Peer Jacob Svenkerud.

Vertskommunene det er snakk om er for ordens skyld Elverum, Lillehammer, Hamar, Åmot, Kongsvinger og Stor-Elvdal.

Svenkerud uttaler at det etter hvert skal inngås enda mer konkrete underliggende samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune som regulerer fagområder og aktiviteter.

Målet med avtalen er at Universitetet i Innlandet og vertskommunene, gjennom prosjekter som tar utgangspunkt i kommunenes behov og universitetets strategi og faglige prioriteringer, skal gjøre det mer attraktivt å studere og bosette seg i Innlandet, skriver INN på sin nettside.

Regjeringen investerer 120 millioner kroner i ti prosjekter som skal gi ny kunnskap om hvordan vi kan videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

— I en tid med raske og store endringer, trenger vi å vite mer om hvordan vi kan opprettholde og styrke velferdssamfunnet vårt. De nye forskningsprosjektene vil bidra med kunnskap vi trenger for å ta gode beslutninger som gir folk den sosiale og økonomiske tryggheten de har krav på, sier arbeids- og inkluderingsminister, Kjersti Stenseng.

Statsbygg skal rehabilitere idrettshallen, samt undervisningslokaler og kontorarealer og tilhørende tekniske installasjoner, ved Norges idrettshøgskole.

I alt omfatter prosjektet 16.000 kvadratmeter.

Prislappen er på 100 millioner kroner og kontrakt er inngått med AF Gruppen, melder Statsbygg.

Bygningsmassen ved idrettshøgskolen ble overført til Statsbyggs forvaltning i 2020. Før det gjennomførte Statsbygg en omfattende totalrehabilitering av store deler av høgskolen fra 2017-2019, men enkelte bygg ble ikke inkludert i dette arbeidet og er de som skal tas nå.

Kunsthøgskolen i Oslo har ansatt fire nye professorer og tre førsteamanuenser ved Kunstakademiet i en stor rekrutteringsprosess.

Stillingene ble lyst ut i september i fjor.

– Kunsthøgskolen har i sitt samfunnsoppdrag å utdanne kunstnere på høyt, internasjonalt nivå. Derfor har det vært svært inspirerende å følge den omfattende ansettelsesprosessen ved Kunstakademiet, sier rektor Marianne Skjulhaug.

De fire nye professorene Irena Haiduk, Pedro Gómez-Egaña, Dora García og Liv Bugge. Av disse er Gómez-Egaña, García og Bugge ansatt ved Kunstakademiet fra før.

Anton Kats, Steinar Haga Kristensen og Oscar Lara er ansatt som førsteamanuenser.

Norges musikkhøgskole har merittert undervisarar. Dei nye titlane går til:

John Vinge (førsteamanuensis i musikkpedagogikk og fagseksjonsleder for musikkpedagogikk og musikkterapi)

Kristin Kjølberg (førsteamanuensis i musikkpedagogikk)

Signe Kalsnes (dosent i musikkpedagogikk)

Anne Katrine Bergby (førstelektor i gehørtrening)

Gjertrud Pedersen (førsteamanuensis i musikkhistorie)

Dette er første gong undervisarar på Noregs musikkhøgskole får merittering. Alle fem har vore tilsette på NMH i ei årrekke, og fleire har også vore stipendiatar i forkant.

Høgskolen i Molde vil skapa nye møtestader for mannlege helsefagstudentar i byen.

Difor skal dei tilsetja mannlege rollemodellar for helse- og sosialfag.

I tillegg til å laga møtestader, skal ambassadørane også jobba med å auka forståinga for helsefaga og visa fram kva moglegheiter som ligg i helse og omsorg.

I utlysinga skriv høgskulen at “Rollemodeller møter unge og andre målgrupper for å dele egne erfaringer, og for å snakke om utdanningsvalg og hvorfor helsefag kan være det riktige valget - selv for menn”.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) kunne torsdag 25. september heidra 23 nye doktorar. Dette var fjerde gongen HVL hadde doktorpromosjon.

Det var nye doktorar frå fire ulike ph.d.-program skulle feirast, melder HVL på eigne nettsider: Fem frå Studiar av danning og didaktiske praksisar, fem frå Datateknologi: programvareutvikling, sensornettverk og berekningsorientert ingeniørvitskap, fire frå Ansvarleg innovasjon og regional utvikling og ni frå Helse, funksjon og deltaking.

– Med god framdrift kan Høgskulen på Vestlandet få universitetsstatus allereie seinhaustes 2026. Kjære doktorar, dykkar arbeid viser at det profesjons- og arbeidslivsretta Universitetet på Vestlandet allereie er i full utfalding, sa rektor Gunnar Yttri i helsinga si til dei nye doktorane.

Som Khrono har skrive har HVL sendt oppdatert søknad om universitetsstatus, og ekspertgruppa som skal vurdera søknaden er no sett ned.

Hovudtalar under promosjonen var Norce-direktør Camilla Stoltenberg. Ho snakka om den frie forskinga, som no er under press fleire stader.

– Me treng forsking i vår tid. Me treng den forståinga og støtta i samfunnet, og den må vera djupare og breiare. Det kan de bidra til, sa Stoltenberg.

Amir Sasson, professor ved Handelshøyskolen BI, er utnevnt til 2.vara for eksterne representanter i Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo.

Han blir oppnevnt etter at forfatteren Zeshan Shakar ba om fritak fra vervet som 2.vara i august, melder Uniforum.

Sasson møter dersom ikke de faste eksterne representantene eller 1.vara kan møte opp. Han er professor ved Institutt for strategi og entreprenørskap.

Fem personer har fått jobben med å vurdere universitetssøknaden til Høgskulen på Vestlandet (HVL).

HVL sendte inn en oppdatert søknad 10. september og nå har Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) oppnevnt en sakkyndig komité.

Komiteen skal ledes av Berit Eika, prorektor for utdanning og professor i medisinsk pedagogikk ved Aarhus Universitet.

De andre medlemmene er: Stine Grønvold, organisasjonsdirektør og nylig avgått prorektor for utdanning ved Universitetet i Innlandet, Marit Reitan som er professor og tidligere prorektor for utdanning ved NTNU, Bjørn Lyngedal, direktør for Opplæring og Kompetanse i Vestland fylkeskommune og Carl William Nordby, student ved Handelshøyskolen BI.

Nokut opplyser at komitéens arbeid begynner med et oppstartsmøte i slutten av oktober 2025. Datoene for institusjonsbesøket ved HVL er satt til 16. og 17. april 2026.

Helge Bøvik Larsen (56) er ansatt som ny dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Det vedtok styret ved UiS på sitt møte 25. september.

Bøvik Larsen etterfølger Øystein Lund Bø, som har vært dekan ved fakultetet siden mars 2014.

Den påtroppende dekanen er professor ved Institutt for matematikk og fysikk ved UiS og prodekan for forskning og innovasjon ved fakultetet siden 2017. Han har også vært instituttleder og prodekan for utdanning samme sted. Dessuten har han erfaring som forsker ved Avdeling for våpen og materiell ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller.

Han har doktorgrad i fysikk fra NTNU, og har arbeidet ved UiS siden 1998.

Den nye dekanen overtar 1. mars 2026.

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet tilbød fra historisk sett ingeniørfag knyttet til olje og gass, men har nå utviklet seg til å dekke utdanning og forskning innenfor et bredt felt av ingeniørdisipliner og naturvitenskapelige fagområder.

Det var fire søkere til stillingen, tre av dem interne.

På lørdag 20. september fikk Reidun Aambø Kongens fortjenestemedalje av Volda-ordfører Sølvi Dimmen, på vegne av Hans Majestet Kong Harald.

Kongens fortjenestemedalje deles ut for innsats av samfunnsnyttige bidrag over tid.

Aambø arbeidet ved Høgskulen i Volda til hun pensjonerte seg i 2018. Hun var førstelektor ved Institutt for språk og litteratur.

– Dette er virkelig velfortent heder, og vi gratulerer Reidun så mye med denne høythengende utmerkelsen, sier høgskulens rektor Odd Helge Mjellem Tonhei på høgskolens nettside.

Han takker også Aambø for alt hun har gjort for studenter og ansatte.

NTNU skal lede verdens første maritime forskningssenter for kunstig intelligens (KI).

Senteret får 100 millioner kroner fra regjeringen over fem år, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Også forskningsmiljøer fra Universitetet i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen, Forsvarets høgskole, Sintef, Meteorologisk institutt og Statens kartverk blir del av det nye senteret.

Senteret, som heter Norwegian Maritime AI Centre, skal utvikle teknologi og øke innovasjonen for maritime aktører ved økt bruk av kunstig intelligens.

— Den norske maritime næringen er i verdenstoppen, og vi må raskt ta i bruk ny teknologi for å beholde vår posisjon. Kunstig intelligens vil revolusjonere en rekke samfunnsområder, også de maritime næringene som er sterkt konkurranseutsatte og i stadig omstilling, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

— Dette forskningssenteret vil koble ledende forskningsmiljøer innenfor kunstig intelligens med våre beste maritime forskningsmiljøer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

I juni i år fikk Norge seks nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens. Les mer om det i Khrono.

Åtte prosjekter får penger til å forske på samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske forhold.

– Det er veldig positivt at Forskningsrådet nå gir penger til nye prosjekter om samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske forhold. Dette er forskning som vil kunne bidra til forsoning og rettferdighet, og det vil kunne styrke disse minoritetenes språk, kultur, og samfunnsliv, sier kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Skjæran (Ap), i en pressemelding.

Tildelingen er en oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger.

Forskningsrådet fikk inn 43 søknader. Prosjektene som får finansiering dekker temaer innen alt fra språk og utdanning, helse, landrettigheter og museenes rolle i forsoningsarbeid.

– Den store interessen og høye kvaliteten på søknadene viser at det er et sterkt engasjement i forskningsmiljøene for å belyse og styrke samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk språk, kultur og rettigheter. Vi ser frem til å følge prosjektene og den nye kunnskapen de vil gi, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Disse får støtte:

• Samisk høgskole. «Reshaping linguistic spheres in Sápmi: language policy, linguistic atmosphere, and namescapes in the multilingual North». 11.1 millioner kroner. Finnmark, Kautokeino.
• UiT Norges arktiske universitet. «Sámi Aphasia and Morphology Initiative – Comprehensive Aphasia Testing». 11.1 millioner. Troms, Tromsø.
• Nord Universitet. «The Norwegianization of language, people and land in South Saepmie. Why reconciliation, how, and between whom?» 11.1 millioner kroner. Nordland, Bodø.
• UiT Norges arktiske universitet. «How ethnic contexts affect language acquisition, identity formation and psychosocial well-being for Sámi and Kven children and adolescents». 11.1 millioner kroner. Troms, Tromsø.
• UiT Norges arktiske universitet.. «Biebmolassi – Reconciling Sámi Food Systems». 11.1 millioner kroner. Troms, Tromsø.
• Institutt for fredsforskning. «Knowledge for Reconciliation: Truth and contestation in the aftermath of the Norwegian Truth and Reconciliation Commission (RECON»). 11.1 millioner kroner. Oslo, Oslo.
• UiT Norges arktiske universitet. «Sustaining National Minorities in Education: Kven/Norwegian Finnish and Forest Finnish Experiences and Needs in Mainstream Schools». 11.1 millioner kroner. Troms, Tromsø.
• Kulturhistorisk museum, UiO. «Museum Objects and Reconciliation Ethics: Collaborations over post-repatriation reparations in Sápmi». 11.1 millioner kroner. Oslo, Oslo.

Universitetet i Sørøst-Norge kjøper seg inn i Fensenteret, som er et kompetansesenter tilknyttet Fensfeltet i Nome kommune.

På Fensfeltet har man har påvist Europas største forekomst av sjeldne jordmineraler.

Fensenteret skal ligge på Ulefoss, og målet er å samle og bruke best mulig teknologi og kunnskap for å kunne utvikle en bærekraftig mineralnæring i Norge, heter i en nyhetsmelding fra USN.

Styret ved USN vedtok på møtet 11. september å gi inn som en av flere eiere og kjøper aksjer for 30.000 kroner.

– USN har mange fagområder som er relevante ved utvikling av mineralnæring. Vi vil være en viktig, nøytral kunnskapsaktør inn mot utviklingen av Fensenteret, sier Heidi Ormstad, viserektor for forskning, bærekraft og utdanning på USN.

– Gjennom både eksisterende kompetanse og videre forskning og utviklingsprosjekter vil vi bidra med kunnskap som sørger for en bærekraftig mineralutvinning, sier hun.

2025 ble et rekordår for Nord universitet, med hele 37 disputaser. Aldri før har så mange doktorgrader blitt avlagt ved universitetet.

På Akademisk årsfest feiret Nord alle stipendiatene, og hadde prisutdeling.

– Vi har økt mengden og bredden i vår forskning siden vi ble universitet i 2016. Vi har også vunnet flere store forskningsprosjekt. Framgangen blir lagt merke til, så takk til alle dere for å løfte forskningen ved Nord universitet, uttalte prorektor for forskning, Ketil Eiane på universitetets nettsider.

Årets forskningspris under Akademisk årsfest gikk til Kiron Viswanath og hans team ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Gruppen er den minste ved fakultetet, men har de siste årene skrevet mer enn 200 vitenskapelige artikler og hentet millioner kroner til videre forskning.

Rektor Hanne Solheim Hansen oppfordret forskerne til å fortsette med nysgjerrighet som drivkraft, og minnet om at akademisk frihet er en verdi som må vernes.

Endringslogg. 25. september kl. 08:00 er det endret fra at forskningsgruppen har skrevet 200 artikler det siste året, til 200 artikler de siste årene.

Et masterprogram som tilbys ved Norges handelshøyskole (NHH) er på fjerdeplass i den internasjonale QS-rangeringen, for masterprogrammer innenfor ledelse.

Cems er et nettverk av handelshøyskoler over hele verden, og masterprogrammet ved NHH heter Cems Master in International Management. Det er et ettårig program i internasjonal ledelse, som NHH tilbyr som del av sin mastergrad i økonomi og administrasjon.

– At Cems havner på fjerdeplass i verden viser at NHH-studentene som velger dette programmet får en mastergrad i toppklasse. Cems gir tilgang til et unikt internasjonalt nettverk og verdifull erfaring, som gjør studentene bedre rustet i den globale konkurransen, sier Cems programleder ved NHH, Stig Tenold i en pressemelding.

Blant 235 vurderte masterprogrammer innen ledelse har Cems havnet på fjerdeplass. De rykker seks plasser opp fra året før.