På sikt så kommer nivådelingen mellom tidsskrift til å bli borte, tror John-Arne Røttingen, adm.dir. i Forskningsrådet. Foto: Nils Martin Silvola

Røttingen: Nivådelingen mellom tidsskrifter vil forsvinne på sikt

Open Access. Man kan ikke bruke argument om hvor gode tidsskriftene er som et surrogatmål for hva som er god forskning, sa sjefen i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, under åpning av Open Accsess-uka 2018.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Se direkte opptak av lunsjmøte om Open Access og Plan S nederst i artikkelen).

Fakta

Fact: Plan S

4. september 2018 annonserte en gruppe nasjonale forskningsråd, med støtte fra EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet, Plan S om åpen tilgang.

Målet er umiddelbar åpen tilgang til all publisering av forskningsresultater som er basert på offentlige midler fra nasjonale forskningsråd og det europeiske forskningsrådet.

Hittil har 13 nasjonale forskningsråd fra 12 land skrevet under, og i tillegg har Portugals forskningsråd erklært sin støtte.

Adm.dir. John-Arne Røttingen i Forskningsrådet og David Sweeney i Research England skal lede en task force som skal jobbe med innføringen av Plan S.

Debatten om åpen publisering av forskningsartikler og den såkalte Plan S har gått høyt i Khrono de siste ukene, og kritikken mot planen om at all vitenskapelig publisering finansiert av det offentlige skal være åpent tilgjengelig innen 2020 har vært tildels stor.

Internasjonal uke

Da Universitetsbiblioteket ved OsloMet markerte starten på den internasjonale Open Access-uka mandag, var leder for «task force» som skal sørge for innføring av Plan S i Europa, John-Arne Røttingen, invitert som innleder. Men de kritiske stemmene var ikke med i panelet som samtalte om planen i etterkant av innledningen. Prorektor Morten Irgens ved OsloMet og Håvard Kolle Riis, visedirektør ved Universitetsbiblioteket i Oslo, var begge positive til Plan S, om enn sistnevnte var skeptisk til tempoet og kostnadene på gjennomføringen, samt at han var opptatt av gode overgangsordninger. Riis deltar i høstens forhandlinger med de store forlagene.

OsloMet-rektor Curt Rice' innlegg i Khrono om at Plan S ikke går langt nok, og det siste innlegget om at man bør kutte ut nivådelingen mellom nivå 1 og nivå 2-tidsskrifter var ikke tema, men ble nevnt.

Størst kritikk på breddeuniversitetene

Ordstyrer Lars Egeland pekte på at det synes som om kritikken av Plan S er større fra forskere ved de eldste breddeuniversitetene, som for eksempel Universitetet i Oslo, enn fra de yngre profesjonsuniversitetene.

Det er å misforstå med vilje å tenke at ting skal fortsette å være som i dag.

John-Arne Røttingen

— Kan dette være fordi flere forskere ved forskningsuniversitetene publiserer i nivå 2-tidsskrifter og blir bekymret over at de ikke selv kan få velge hvor de skal publisere i framtiden, spurte ordstyrer Egeland.

— Mye av kritikken mot Plan S handler nettopp om dette, men man kan ikke bruke argument om hvor gode tidsskriftene er som et surrogatmål for hva som er god forskning, sa Røttingen. Han viste til at de 85 prosentene av tidsskriftene som i dag ikke er åpne, ikke vil eksistere om noe år.

Nye mekanismer

— Vi må etablere mekanismer for å stimulere til Open Access-tidsskrifter. Det er å misforstå med vilje å tenke at ting skal fortsette å være som i dag, sa Røttingen og viste til at det ikke hadde pågått mye innovasjon i de enkelte publiseringskanalene, men at det vil komme framover.

— Tidsskriftenes impact skal ikke legges til grunn, sa han og viste til DORA-erklæringen som innebærer at når man vurderer forskningsresultater og bidrag skal det være kvaliteten av det enkelte arbeid som vurderes, ikke i hvilken kanal resultatet blir publisert i.

Til Khrono etter møtet sier Røttingen at han ikke synes debatten om nivå 1 eller nivå 2-tidsskrifter er viktig.

— På sikt så kommer nivådelingen til å bli borte, mener han.

Ikke systematisk ulikhet på kvalitet

Prorektor ved OsloMet, Morten Irgens, visedirektør ved Universitetsbiblioteket på UiO, Håvard Kolle Riis og John-Arne Røttingen fra Forskningsrådet i panelsamtale om PlanS. Foto: Nils M. Silvola

— Flere har reagert på at rektor Curt Rice mener at det ikke nødvendigvis er høyere kvalitet på forskningen som blir publisert i nivå 2-tidsskrifter enn i nivå 1. Hva mener du om det?

— Man kan ha høy kvalitet i et nivå 1-tidsskrift også. Det er ulikhet i prestisje mellom de ulike tidsskriftene, men det er ikke systematisk ulikhet på kvaliteten av forskningen, sier Røttingen.

Curt Rice presiserer det samme overfor Khrono når vi spør hva han synes om reaksjonene på innlegget hans i Khrono:

— Jeg synes at reaksjonene preges av en tro på at man kan lese kvaliteten på en vitenskapelig artikkel ut fra stedet det blir publisert, og det er grunnleggende feil, sier han og viser blant annet til en artikkel i The Guardian som omtaler forskning som viser at de mest prestisjefylte tidsskriftene har høyere andel av forskningsartikler som blir trukket tilbake, sammenlignet med de mindre prestisjefylte tidsskriftene.

— Folk jukser seg oftere til feil og resultater i håp om bli publisert i de mest prestisjefylte tidsskriftene. Og tidsskriftene tar høye risikobeslutninger om hva de publisere fordi de ønsker å få sine artikler inn i New York Times for eksempel. Det gir synlighet og da tiltrekker de seg flere cutting edge-artikler, sier Rice.

Under kan du se opptak av Røttingens innledning og panelsamtalen under lunsjmøtet om Plan S mandag (Opptak: Medieseksjonen OsloMet) :

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS