Regjeringen vurderer å endre systemet for å telle forskning
Tellekanter. Regjeringen har sendt på høring sak om dagens tellekanter. Du kan svare på tre ulike forslag, der det ene er å beholde dagens ordning. De to andre forslagene handler om at åpen publisering skal belønnes i tillegg.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartementet sender derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring.
Nå vil forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) ha tilbakemelding på tre alternativer til endringer i publiseringsindikatoren.
— Kunnskapsdepartemtent har lenge vært opptatt av å gjøre offentlig finansiert forskning åpen og tilgjengelig for alle. Så er det ulike synspunkter på om og i tilfelle hvordan vi bør endre publiseringsindikatoren for å følge opp Plan S. Derfor ønsker vi å involvere berørte aktører før vi tar en beslutning om eventuell justering av indikatoren, sier Nybø i en pressemelding fra departementet.
Nybø: — Har ikke bestemt oss
Nybø understreker at publiseringsindikatoren – og ikke minst det apparatet som er bygd opp rundt den – har tjent norsk forskning godt.
— Det skal tas vare på og utnyttes i overgangen til åpen publisering. Samtidig ønsker vi en bred tilbakemelding på om og i tilfelle hvordan publiseringsindikatoren bør endres i lys av Plan S, sier Nybø.
Se også: Her er høringssaken fra departementet
Til Khrono understreker Nybø at departementet og regjeringen ikke har bestemt seg i denne saken.
— Vi er opptatt av åpenhet. I denne saken har vi virkelig ikke bestemt oss, og vi ønsker oss mange innspill fra sektoren, understreker Nybø.
Vil beholde dagens ordning
Nasjonalt publiseringsutvalg (NPU) har anbefalt at man fortsetter med dagens indikator uendret. NPU er etablert av Universitets- og høgskolerådet på oppdrag fra departementet. NPU har ansvar for den faglige forvaltningen og utviklingen av publiseringsindikatoren.
I følge departementet mener NPU at målkonflikten mellom indikatoren og Plan S kun er potensiell, og at den vil bli reell først om Plan S ikke lykkes med å åpne opp viktige tidsskrifter.
NPU trekker fram at det å endre indikatoren vil derfor være et uheldig signal å sende til forlagsverdenen, nemlig at norske myndigheter ikke har tro på at Plan S vil lykkes. Det er imidlertid mange aktører som mener at målkonflikten er høyst reell.
I følge NPU vil disse aktørene kunne oppfatte det å fortsette med indikatoren uendret som en altfor svak respons, som vil virke potensielt undergravende for Plan S.
NPU: — Bra med en høring
Anne Kristine Børresen, dekan på NTNU, er leder av NPU.
— Vi synes at det er positivt at Kunnskapsdepartementet sender spørsmål om indikatoren på høring, sier Børresen til Khrono, og hun legger til:
— Vi registrerer at de mener at det er bred enighet om at publiseringsindikatoren har tjent norsk forskning godt. Det er likevel bra at departementet benytter denne muligheten som har oppstått med diskusjonene om Plan S til å høre hva sektoren mener om indikatoren.
— Er det riktig oppfattet at NPUs primære ønske er å beholde dagens ordning?
— Vårt råd til departementet er at dagens ordning beholdes. Vi ønsker dessuten å bruke det apparatet og systemet som er bygd opp rundt indikatoren til å hjelpe til i overgangen til åpen publisering, sier Børresen.
Hun legger til:
— Det betyr at fagmiljøene allerede i årets nomineringsrunde skal diskutere og melde inn om det finnes gode, åpne kanaler i deres fagfelt. De blir også invitert til å melde inn hvilke kanaler de ønsker å få snudd (til åpne).
Beholde dagens ordning, men få med noe ekstra på åpen publisering
Det andre forslaget departementet vil ha en mening om er en egen indikator for åpen publisering, som skal virke sammen med dagens indikatorer. Den vil ikke være en erstatning for, men et tillegg til publiseringsindikatoren, og alternativet innebærer derfor en kombinasjon med å fortsette med dagens indikator.
Departementet forteller at NPU har uttalt seg positivt også til dette alternativet.
Her blir det presisert at uttelling for åpen publisering vil måtte beregnes helt uavhengig av publiseringsindikatoren. Et eget insentiv for åpen publisering i finansieringssystemet vil kunne bidra til å dempe konflikten mange opplever mellom Plan S og publiseringsindikatoren i en overgangsfase.
Det vil kunne bli et insentiv for å publisere i åpne tidsskrifter, og være et tydelig signal om hva målet er, beskriver departementet i sin pressemelding.
Fjerner økonomiske forskjeller mellom nivå 1 og 2
Det tredje forslaget eller modellen som er sendt ut på høring handler om at man midlertidig nuller ut forskjellene mellom nivå 1 og nivå 2-publisering, i påvente at det blir flere nivå 2 muligheter i paraplyen for åpen publisering. Pengene skal beholdes i systemet, og man åpner for å gjeninnføre kvalitetsforskjellen med ulik uttelling på ets enere tidspunkt.
Departementet skriver:
«Dette alternativet vil gjøre det mulig å opprettholde apparatet rundt indikatoren, inkludert fagrådene og nomineringen til nivå 2. Det vil si at indikatorens kvalitetsdimensjon vil kunne ivaretas, samtidig som målkonflikten mellom Plan S og publiseringsindikatoren dempes ved at den ekstra økonomiske uttellingen for nivå 2 fjernes midlertidig. Det betyr at midler tilsvarende den ekstra nivå 2-uttellingen for en periode må tas ut av indikatoren og legges i institusjonenes basis. Institusjonene vil dermed beholde midlene, og de vil kunne føres tilbake til indikatoren så snart andelen åpne kanaler på nivå 2 er kommet opp på et tilstrekkelig nivå. »
Frist 21. juni
Høringssaken ligger her. Departementet presiserer at det ikke er tatt noen beslutning om hvorvidt det skal gjøres endringer eller ikke. Frist for høringen er fredag 21. juni 2019.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Startar bachelor i lulesamisk språk
Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.
Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
— Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.
Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.
Søstrene Sandra og Siri Nystø Ráhka skal jobbe med bachelor i lulesamisk språk. Lise Fagerbakk/Nord universitet 20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group Flertallet blir i nord etter studier ved UiT
60 prosent av studentene ved UiT Norges arktiske universitet er fra Nord-Norge, mens 62 prosent av alle studentene får jobb i Nord-Norge etter utdanningen.
Det viser en kandidatundersøkelse, der UiT har spurt alle som ble uteksaminert i årene 2023 og 2024 om hvordan det har gått etter endt utdanning.
– Der går vi i et lite pluss, og de to prosentene bidrar til litt vekst i kompetansen i arbeidsmarkedet i landsdelen, sier seniorrådgiver Ivar Lie ved UiT i en nyhetssak på uit.no.
Det er studenter nordfra som i størst grad tar arbeid i Nord-Norge. 33 prosent får seg jobb sørpå, og fem prosent i utlandet, ifølge undersøkelsen.
— 10 prosent av studentene er fra utlandet, og nærmere halvparten av disse tar arbeid i Nord-Norge. Disse bidrar med viktig kompetanse til landsdelen, sier Lie.
Svarprosenten er 48 prosent, noe Lie påpeker er bedre enn de fleste slike nettbaserte undersøkelser.
Litt større andel av studentene ved UiT enn de som kommer derfra, blir i nord etter endt utdanning. Foto: David Jensen/UiT Får medalje etter knivdrama på UiO
Mia Heimdal mottar Carnegies heltefonds gullmedalje for innsatsen hun gjorde da hennes kollega Ingrunn Bjørnsdottir ble angrepet med kniv av en student under et møte 24. august 2023.
Det melder Uniforum.
Medaljen deles ut 20. april, og til avisen sier Heimdal at hun synes det er fint det endelig skjer noe positivt i saken.
— Kanskje kan dette bli en slags avslutning.
Carniegie heltefond sitt formål er «å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre. I særlig grad er det viktig å fremheve de lokale og uselviske helter som gode eksempler for andre.» skriver fondet på egne sider.
Mia Catharina Nikolaisen Heimdal (til høyre) da hun forklarte seg om knivstikkingen i retten. Til venstre Ingrunn Bjørnsdottir. Mats Arnesen Ein million til å styrka samiske perspektiv
Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.
– Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.
Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.
Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.
Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.
– Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.
Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar. Bjørnar Leknes/Nord universitet Ny leder av Forskerforbundet ved NTNU
Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.
Det melder Universitetsavisa.
Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.
Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.
Få studenter har beredskapslager
Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.
Bedre informasjonsflyt og tilrettelegging av felles mat- og vannlagre der det er plassmangel, burde ikke være urimelig å forvente, mener NSO-leder Sigve Næss Røtvold. Skjalg Bøhmer Vold — At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.
NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.
SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.
— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.
Første studietilbud på samisk
VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.
– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.
Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.
Undervisningen skal foregå på nordsamisk. NTNU/Helen Margaret Murray – Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.
Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.
– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.
Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.
– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!