Røttingen framsnakker UH-sektorens evne til å være innovative
Forskning. Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, mener universiteter og høgskoler har langt større evne til å være innovative enn Noralv Veggeland vil ha det til.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Innovasjon finner først og fremst sted i samfunnssektorer som arbeider med å realisere konkrete løsninger, produsere varer og levere tjenester på en effektiv og bærekraftig måte - altså i næringslivet og offentlige virksomheter. Men disse aktørene kan umulig utvikle all den kunnskapen de trenger på egenhånd, de trenger samhandling og samarbeid med gode kunnskapsmiljøer. De gode kunnskapsmiljøene finner vi i stor grad i universiteter og høyskoler, og i forskningsinstituttene.
UH-sektoren utvikler sin forsknings-virksomhet og sitt utdannings-tilbud i høy takt, og de er raske til å ta i bruk ny teknologi og utvikle nye arbeidsformer.
John-Arne Røttingen
Selvfølgelig forsker næringslivet selv også, faktisk utfører de nesten halvparten av all forskning og utvikling i Norge, men det er skjevfordelt og omfatter på ingen måte alle relevante foretak eller offentlige virksomheter. Derfor blir det som skjer i akademia vesentlig for mulighet og evne til innovasjon.
Noralv Veggeland adresserer i et innlegg på Khrono 24. januar hvilke forventninger vi kan og bør ha til UH-sektorens evne til å innovere. Veggeland påpeker at det er forskning og utdanning som er sektorens arbeidsoppgaver, og at innovasjon er fremmed for dem og noe som finner sted andre steder. Han synes å ha liten tillit til at UH-sektoren, som han selv er en del av, selv er tilstrekkelig innovativ. Det er ikke min erfaring. UH-sektoren utvikler sin forskningsvirksomhet og sitt utdanningstilbud i høy takt, og de er raske til å ta i bruk ny teknologi og utvikle nye arbeidsformer. De er også i økende grad orientert mot behovet for samspill med næringsliv og offentlig sektor.
Den nye kunnskapen som skal anvendes må nettopp utvikles gjennom tett samarbeid mellom den eller de som eier problemet eller utfordringen, og de som skal bidra til å løse det. Det er ingen liten oppgave. Vi ønsker den nye statsråden lykke til med å bidra til økt samspill mellom sektordepartementene med sine kunnskaps- og endringsbehov og kunnskapssektorene med sine ønsker om å bidra til verdiskaping og å løse samfunnsutfordringene.
La meg for balansens skyld legge til at dette selvfølgelig ikke er den eneste oppgaven UH-sektoren skal utføre. De skal også gjennomføre fri og grunnleggende forskning på eget initiativ, og skape kunnskap begrunnet i dens egenverdi. Men det er ikke der den største utfordringen ligger for en ny forskningsminister med stor F. Jobb nummer én må være å utvikle en mer helhetlig politikk for forskning og innovasjon på tvers av departementer og sektorer. Revideringen av langtidsplanen er en god anledning.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!