Universitetene og høyskolene evner ikke innovasjon

Publisert - Sist oppdatert
Hans Fredrik Vestneshagen , Helene Bøhn Stagre og Benjamin Holsten under undervisning i "studentbedrift" på Teknisk Museum i Oslo. Illustrasjonsfoto: Ketil Blom Haugstulen

Hans Fredrik Vestneshagen , Helene Bøhn Stagre og Benjamin Holsten under undervisning i "studentbedrift" på Teknisk Museum i Oslo. Illustrasjonsfoto: Ketil Blom Haugstulen

Innovasjon. Det er slett ikke akademia som innoverer, for her er man mest opptatt med å konkurrere seg imellom om studenter og publiseringspoeng, skriver Noralv Veggeland, og henvender seg til Iselin Nybø.

Forskningsrådsdirektør John-Arne Røttingen har det klart for seg hva som skal til for å få mest mulig ut av Iselin Nybø, den nye trippel blå regjeringens minister for forskning og høyere utdanning. Selvfølgelig innovasjon. Røttingen uttaler i Khrono 23. januar: «Ved å dele Kunnskapsdepartementet i to har vi fått en minister med økt kapasitet til å jobbe både med forskning og innovasjon». Det er egentlig en tom påstand.

Ministeren kan absolutt jobbe med forskning ved universiteter og høyskoler, men innovasjon vil fremdeles være en aktivitet som er heller fremmed i sektoren. Men begrepet innovasjon er blitt noe som må med i alle mulige settinger. Så glemmes det at ikke alle evner å skape innovasjon.

I sin konkurransesituasjon tør universitetene og høyskolene rett og slett ikke å satse på reelle innovasjonsprosjekter.
Noralv Veggeland
Professor, HINN

«Innovation is not enough», skriver Dani Rodrik i Syndicate Project 9. Juni 2016. Han er Professor i International Political Economy ved Harvard University’s John F. Kennedy School of Government. Innovasjon er uløselig knyttet til evne til å skape teknologiske oppfinnelser, sier han. «I dag er nasjonal og global spredning (diffusjon) av innovasjon sterkt mangelfull. Denne mangelen er først og fremst et politisk institusjonelt problem».

Teknologisk innovasjon og diffusjon kan bli fremmet ved etterspørsel eller ved tilbud av tjenester og produkter. Rodrik påpeker at i rike velferdsstater er det helst solide bedrifter med markedsmakt som står for og kan innovasjon og diffusjon. I Norge kunne Statoil nevnes. Det er slett ikke akademia som innoverer, for her er man mest opptatt med å konkurrere seg imellom om studenter og publiseringspoeng.

Forskningen har utdypet disse. Det er først og fremst kvaliteten på universitetsinstitusjonene som ikke stemmer og derfor ikke makter oppgaven. Dette fordi institusjonene er blitt reformert i tråd med NPM og tvunget inn i en markedskonkurranse uten sammenligning historisk sett. Institusjonell markedskonkurranse innen U&H-sektoren, er blitt påtvunget sektoren, og høyrepolitikere som de norske krever konkurranse og atter konkurranse.

Jeløya-plattformen går linjen helt ut og foreslår foretaksorganisering for å fremme mer innovasjon fra universitetene og høyskolene. Fullstendig feil. Oppsplittingen og mer konkurranse svekker evnen, viser Rodrik. Å ta i bruk innovasjon i form av ny teknologi, nye produksjonsmåter, nye produkter er alltid risikofylt i en konkurransesituasjon. Så i sin konkurransesituasjon tør universitetene og høyskolene rett og slett ikke å satse på reelle innovasjonsprosjekter.

De frykter mulig tap av konkurranseevne og budsjettproblemer. Derfor blir innovasjon et tomt honnørord, men som må gjentas av politiske og ideologiske grunner. Konkurranse i akademia skaper, kan vi si, immunitet mot innovasjon. Det må den nye ministeren i sektoren være oppmerksom på i sin framtidige utforming av utdannings- og forskningspolitikken.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Rekruttering. 10 millioner i revidert nasjonalbudsjett til rekruttering av lærere er bra, men vil ikke løse dagens utfordringer, mener professor på Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell.

Velferd. Styreleder for Student i nord, Jørgen Husby, skriver i dette innlegget at han forstår at endringene rundt tilbudet om studentvelferd i Nesna skaper uro, men understreker at det ikke er noe som legges ned.