Nesten ingen melder fra om uredelighet: — Vil ordne opp «på kammerset»

Nesten 30.000 personer jobber med forskning ved universiteter og høgskoler i Norge. I 2022 publiserte de omtrent like mange vitenskapelige artikler.

Men det skjer svært sjelden at forskerne felles for fusk eller tvilsomme metoder. Det viser tall Khrono har hentet inn fra institusjonene, sammenholdt med årsmeldingen til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget).

I 2022 ble kun én forsker i Norge felt for vitenskapelig uredelighet. Dette var en sak som ble meldt inn året før.

I tre andre saker konkluderte redelighetsutvalgene ved institusjonene med «brudd på anerkjente forskningsetiske normer», men ikke vitenskapelig uredelighet.

Det er i det hele tatt svært få saker som har blitt behandlet i redelighetsutvalgene ved utdanningsinstitusjonene. I alt ble 15 saker ferdigbehandlet, ifølge tall institusjonene har oppgitt til Khrono.

—Dette er jo et veldig lite antall. Det finnes helt sikkert et mye større antall saker ute i universitetsmiljøene som godt kunne vært fremmet for disse utvalgene, sier vitenskapsombud ved Universitetet i Oslo Knut W. Ruyter.

Han kommer borti mange av den type saker som kunne endt i et redelighetsutvalg. Selv får han rundt 100 saker på bordet hvert år, anslår han.

Vitenskapsombudet har ingen avgjørelsesmyndighet i sakene han får på sitt bord, men megler blant annet i konflikter.

Erik Tunstad, som har skrevet en bok om forskningsjuks, tror også det er mye som går under radaren.

— Det blir jo synsing, men jeg tror det er mange saker som ikke oppdages. At saker går under radaren fordi folk ikke ønsker å angi hverandre, og folk kanskje ikke synes det er så alvorlig. Jeg tror det er massevis av det, sier Tunstad, som jobbet som forskningsjournalist i mange år.

Forskningsetikk

Professoren skyldte på studenter for «slurvefeil». Nå er han felt for vitenskapelig uredelighet

Disse behandlet null saker

Redelighetssaker behandles først i redelighetsutvalg lokalt på utdannings­institusjonene, og uttalelser derfra kan påklages til det nasjonale Granskingsutvalget.

Ved minst ni statlige institusjoner behandlet ikke redelighetsutvalget én eneste sak i 2022 der det var mistanke om brudd på vitenskapelige normer. Det gjelder Universitetet i Stavanger, Norges Handelshøyskole, OsloMet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde, Nord universitet og Høgskolen i Østfold (de minste institusjonene er ikke med i oversikten).

Hvordan kan det ha seg?

— Det har vi også lurt på, sier leder for forskningsetisk utvalg ved OsloMet, jussprofessor Harald Irgens-Jensen.

— Tror du de er spesielt renhårige ved OsloMet, eller kan det være grunn til å tro at det er noe som går under radaren?

— Det kan tyde på at det er behov for å øke bevisstheten om forskningsetikk ved OsloMet. Jeg kan ikke se noen grunn til at det skal være færre saker ved OsloMet enn ved andre institusjoner, sier han.

Forskningsetisk utvalg ved OsloMet har fem medlemmer. Irgens-Jensen anslår at de hadde fire-fem møter i 2022, men sier de ikke har møttes siden august.

— Hva gjør dere på møtene når dere ikke behandler redelighetssaker?

— Vi har gått gjennom og diskutert forslag om mandat, litt om kommunikasjonslinjer til ledelsen og sånne ting.

Ved Norges største universitet, NTNU, behandlet ikke redelighetsutvalget noen saker, men én sak ble ferdigbehandlet på fakultetsnivå.

Der konkluderte en granskningskomité konkluderte at forskeren "ikke hadde utvist god forskningsetisk praksis", men konkluderte ikke om hvorvidt dette var med overlegg eller skyldtes manglende forståelse for forskningsetiske normer.

redelighet

Professor fikk kritikk for å «sette ut» CV-skriving til postdoktor

Krangler om forfatterskap

Vitenskapsombud Knut W. Ruyter tror det er svært få tilfeller av alvorlig fusk, for eksempel fabrikkering av data og oppdiktede pasienter.

— Men at det finnes et relativt stort antall saker som er i gruppen alvorlige brudd på forskningsetiske normer, det tror jeg.

En av de vanligste sakene han får på bordet sitt, handler om uenighet om forfatterskap.

— Noen av de er også alvorlige, for eksempel ved at man får forfatterskap uten å være berettiget til det. Det finnes alle mulige varianter av den, som er problematiske på veldig mange måter. Og det er andre typer saker, som plagiater i mange former. Og ulike typer tyverier, alt fra ideer til prosjektsøknader, forteller han.

Ruyter peker på tre mulige årsaker til det lave antallet redelighetssaker som blir behandlet. For det første at redelighetsutvalgene, som er blitt opprettet i de senere år, er relativt dårlig kjent. For det andre at folk vegrer seg for å melde inn saker.

— Jeg tror den terskelen er høy, selv om folk mener at de har gode grunner for å gjøre det. Sånne ting innebærer jo at man melder om noe ubehagelig og uetisk om en annen person, i håp om få det «rettet på». Jeg tror det sitter langt inne. Man har heller ikke kontroll på prosessen. Da blir det en ordentlig saksbehandling, også med motstemmer. Det er heller ikke sikkert du får rett, sier han.

Publisering

Skandaleartiklene siteres årevis etter at de ble trukket

— Redd for skittentøyvask

En tredje grunn kan være at ledelsen vil ordne opp internt. Vitenskapsombudet sier han vært borti saker der ledere har advart mot å fremme saker for redelighetsutvalget.

— Man vil heller ordne opp «på kammerset». For eksempel fordi det vil gå ut over omdømmet til institusjonen eller forskerkollegiet. Og fordi de mener det ville vært mye bedre hvis vi kom til enighet her hos oss, framfor å «sette det ut» til noen andre. Da blir det ofte oppfattet som illojalt å melde, at man henger ut folk. Man er redd for at det blir en skittentøyvask.

— Hva synes du om det?

— Det er for så vidt fint at man greier å løse ting internt. Men jeg mener at det ville vært mye bedre å fremme en slik sak for et utvalg, også for å få en uhildet og uavhengig vurdering.

Hevdet ansatt hadde plagiert studenter

Khrono har fått innsyn i en del av sakene som ble behandlet i 2022. Her er et eksempel på en frikjennelse ved Universitetet i Sørøst-Norge:

En instituttleder beskyldte en av sine ansatte, samt en forsker ved et annet institutt, for plagiat og manglende henvisning i en artikkel. Ifølge varselet hadde de kopiert tekster og figurer fra bacheloroppgaven til to studenter.

Instituttlederen klaget på vegne av studentene. De hevdet blant annet at en figur i artikkelen var «helt lik» deres og at det var nevnt «noen resultater som ligner veldig på våre».

Men klagen førte ikke fram i redelighetsutvalget. De angivelig kopierte bildene og figurene var ikke de samme. Og selv om resultatene lignet, betyr ikke dette at de er kopiert. De to hadde ikke opptrådt vitenskapelig uredelig, konkluderte utvalget.

Professor skyldte på studenter

Khrono har tidligere omtalt fellelsene fra 2022. I den alvorligste ble det konkludert med at en professor ved Universitetet i Bergen hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. Det var feil i en rekke artikler professoren var medforfatter på. Han erkjente feilene. Men han sa det var slurvefeil og skyldte på studenter og ph.d.-kandidater, som han hadde ansvaret for å følge opp, ved et laboratorium i Kina. Professoren har klaget på avgjørelsen.

I de tre andre sakene ble det altså konkludert med normbrudd, men ikke vitenskapelig uredelighet

Den ene handler om CV-en til en professor. Der sto det en artikkel han ikke hadde bidratt på. Grunnen var at han hadde fått en postdoktor til å skrive CV-en sin for seg. Professoren fikk kritikk både for å ha «satt ut» CV-skrivingen og for å ikke sjekke at CV-en var korrekt.

Den andre saken handler om en stipendiat som blant annet førte opp veilederne sine som medforfattere mot deres viten og vilje, mens han utelot dem der de burde vært oppført. I den tredje var det en forsker som sendte inn en plagiert tekst til et tidsskrift. Han forklarte at han ved en feiltakelse hadde lastet opp feil fil. Det ble han ble trodd på, men han fikk likevel kritikk for at han ikke sjekket manuskriptet godt nok.

Endringslogg 04.03 kl. 16.07: Lagt til opplysninger om sak behandlet på fakultetsnivå ved NTNU.

Publisering

Høgskole fortviler: Eks-stipendiat fortsetter å publisere i deres navn