Nei, lærere ved norske universiteter underviser ikke mindre

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono publiserte en artikkel 17.07.2024 der det brukes tall fra OECD til å hevde at Norge har flest lærere per student i høyere utdanning. Avisa hevder også at de «gamle universitetene» i Norge (UiO, UiB, UiT, NTNU og NMBU) bruker langt flere undervisere per student sammenliknet med andre universiteter og høyskoler. 

Med dette insinueres det at de gamle universitetene driver sin undervisning på en lite effektiv måte og at kuttene som Universitets- og høyskolesektoren opplever for tiden kanskje ikke er helt urimelige. Som statssekretær Prestbakmo konkluderer: «Disse tallene viser at norske universiteter og høgskoler har veldig gode forutsetninger for å gi god utdanning». 

studenter

Norge har flest lærere per student i høyere utdanning

Tallene viser imidlertid ikke dette. Disse tallene viser bare at statistikk må tolkes med varsomhet og at epler og pærer fortsatt ikke er direkte sammenlignbare.

Grunnen til at en direkte sammenlikning av norske tall for undervisere per student ved universiteter og høgskoler med andre OECD-land er uhensiktsmessig, skyldes i stor grad en særnorsk (og absurd) praksis for telling av årsverk i sektoren. Når statistikk over forskning og utdanning i Norge skal normaliseres for størrelsen på produksjonsenheten, så deles produksjonstallet på det totale antallet vitenskapelige ansatte, uavhengig av om disse er faste ansatte eller midlertidige prosjektansatte, om disse bare forsker, kun underviser, eller gjør begge deler. 

Vi kan ikke sjekke detaljene med hvert enkelt land, men det er svært sannsynlig at de fleste land ikke anser for eksempel ph.d.-studenter som «lærere», siden de i de fleste land regnes som studenter, ikke som ansatte slik de gjør i Norge. Gjennom e-postkorrespondanse med OECD har vi fått bekreftet at definisjonen av «lærer» varierer fra land til land og ikke kan sammenlignes (dette virker også å være grunnen til at OECD ikke lenger oppdaterer disse tallene — de siste er fra 2020).

Et eksempel: Forestill dere et nyoppstartet universitet med en eneste professor som vinner et forskningsprosjekt verdt 10 millioner. Universitetet står nå oppført med 10 millioner per årsverk i statistikken over enhetens evne til å konkurrere til seg forskningsfinansiering. På dette prosjektet ansettes to midlertidig ansatte forskere som kun skal jobbe på prosjektet. Året etter vinner hun et nytt prosjekt verdt 10 millioner, men siden universitetet nå har økt til tre ansatte (der to av dem er midlertidige forskere) står det nå oppført med bare 3.33 millioner per årsverk siden Kunnskapsdepartementet (KD) deler summen på tre årsverk. 

Den samme effekten gjør seg gjeldende for undervisningsstatistikken. Før professoren vår har konkurrert til seg forskningsfinansiering ligger universitetet hennes på toppen av KD sin statistikk for «effektiv» undervisning med X studenter per underviser. Etter at hun vant den harde konkurransen om forskningsmidler så vil «effektivitetsmålet» reduseres til en tredjedel og universitet er nå på bånn av statistikken, selv om det fortsatt kun er en underviser som underviser like mange studenter som før. 

tilstanden i høyere utdanning

Antall faglige ansatte vokser raskere enn antall studenter

Universiteter som er svært gode til å konkurrere til seg forskningsfinansiering, slik mange av de «gamle universitetene» er, vil derfor også komme dårlig ut på listen over undervisningseffektivitet.

Mange universitetsansatte har derfor i årevis irritert seg grønne over måten Norge teller antall årsverk på. Man skulle tro at Kunnskapsdepartementet var interessert i å vite hvor mye de faktisk får igjen for de pengene som investeres i sektoren? 

For å få dette til må vi påse at vi teller de som faktisk underviser, og bruker disse tallene som grunnlag for denne typen statistikk. Ansatte på konkurranseutsatte midler fra for eksempel Forskningsrådet eller EU må holdes utenfor. Gjør vi dette kommer nemlig de «gamle» og nye universitetene i Norge ganske likt ut, og i tillegg ligger norske læresteder på snittet innen OECD over antall studenter per underviser (se figur).