Debatt ● Anne Berit Bjønnum og Fredrik Gade
Mattekrisa i skolen
Altfor mange elever velger enkleste utvei i matematikk i videregående skole. Skolen trenger et skikkelig realfagsløft for å snu trenden.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Om kort tid skal tusenvis av unge ha bestemt seg for hva de vil bli. 15. april er det frist for å søke høyere utdanning. Vi frykter at trenden med synkende søkertall til realfaglige studier fortsetter. Det er et problem fordi det er et skrikende behov for denne kunnskapen og kompetansen i arbeidslivet.
Heldigvis er regjeringen enig med oss i at det er behov for flere folk med gode kunnskaper i matematikk, kjemi, fysikk og biologi. Utdanningsminister Oddmund Hoel understreket dette da han la fram forslag til nye opptakskrav til høyere utdanning sist fredag.
Men tiltakene som skal til for å rekruttere flere, mangler. Det er viktig at regjeringen går inn for å beholde noen av realfagspoengene i videregående skole. Vi vet at det er en viktig motivasjon for mange, men ekstrapoengene er ikke nok!
Vi er alvorlig bekymret for den store nedgangen i antallet elever som velger realfag, og vi er spesielt bekymret for utviklingen i matematikk.
Stadig flere elever velger det enkleste løpet i matematikk, såkalt praktisk matematikk, som stenger døra for høyere studier i realfag og teknologi. De siste fire årene har det vært en nedgang på mer enn 20 prosent blant dem som velger de vanskeligere og mer tidkrevende matematikkfagene, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.
Når regjeringen nå foreslår å halvere antallet realfagspoeng elevene kan få, fra fire til to, vil elever lett kunne få full pott med realfagspoeng uten å velge ett eneste matematikkfag. Vi frykter mattekrisa vil forsterkes hvis denne reduksjonen blir vedtatt uten andre justeringer i modellen.
I dag kan elevene velge fritt mellom praktisk matematikk eller de vanskeligere og mer tidkrevende matematikkfagene, totalt er det sju ulike matematikkfag i videregående skole. Hensikten er at alle skal kunne velge etter nivå og interesse, men som realfagslærere opplever vi at modellen heller bidrar til at færre elever får realisert sitt potensial i matematikk i løpet av videregående skole. Vårt inntrykk er at flere elever velger matematikk etter «minste motstands vei-prinsippet». Flinke elever med stort potensial, men som kanskje ikke får toppkarakter, velger et lavere nivå matematikk for å få bedre karakter. Denne utviklingen bør bekymre flere enn oss.
Det gir grunn til bekymring. Dette er grunnleggende kompetanse som de fleste av oss vil trenge, uavhengig av hva vi skal jobbe med.
Anne Berit Bjønnum og Fredrik Gade
De siste PISA-resultatene satte støkk i mange. Kunnskapsnivået i matematikk og naturfag har gått kraftig tilbake, og det har vært en stor økning i elever på lavt nivå.
Men vi som jobber som realfaglærere i videregående skole ble ikke overrasket over resultatene. De siste årene har vi sett en utvikling hvor mange elever er mye svakere i matematikk når de kommer fra ungdomsskolen. Til tross for gode karakterer, ser vi at altfor mange ikke kan det mest grunnleggende som prosentregning og brøk, og at kunnskapene i algebra og logikk er blitt svakere. Det gir grunn til bekymring. Dette er grunnleggende kompetanse som de fleste av oss vil trenge, uavhengig av hva vi skal jobbe med. Vi trenger et realfagsløft fra grunnskolen og oppover.
Det haster å snu trenden og øke motivasjonen for realfagene, og grunnlaget må legges før elevene kommer til oss i videregående skole!
Vi har disse løsningene:
- Et realfagsløft for hele skoleløpet. Undervisningen må gjøres mer variert, praktisk og motiverende, og det må være fagutdannede lærere som står for undervisningen.
- Behold realfagspoengene. Realfagspoengene i videregående skole sørger for at vi kompenserer for nivåforskjellene mellom de ulike matematikkfagene, og ikke indirekte premierer dårligere fagkunnskaper. Uten realfagspoeng ville praktisk matematikk telle like mye på vitnemålet som karakteren i fordypning matematikk, men elevene står betydelig dårligere faglig rustet til videre studier.
- En oversiktlig matematikkmodell der målet er at alle lærer mest mulig. Systemet må utformes slik at læring lønner seg uansett hvilket matematikkfag man velger.
Skal vi løse vår tids største utfordringer, må vi starte med tiltak som stimulerer skoleungdom til å realisere sitt potensial. Matematikk er et språk som det er helt essensielt å beherske når man møter realfag, teknologi og økonomi på høyere nivå. Elever som skal studere for eksempel ingeniørfag senere, trenger en solid matematisk grunnmur å stå på.
Vi vet at ingeniører og teknologer er yrkesgrupper som det kommer til å bli stor mangel på framover. Matematisk kompetanse er sentralt for å løse utfordringene innen utvikling av fornybar energi, klimatilpasning, naturforvaltning, helseteknologi, datasikkerhet og beredskap. Vi kan ikke godta dagens hjerneflukt vekk fra realfagene.
