Debatt ● Kaspara Halkjelsvik
Når unntaket blir regelen
I et kortsiktig jag etter å pynte på søkertallene til lærerutdanningen gjør regjeringen det motsatte av hva som driver interesse og status for utdanninger og yrker.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Midt i de verste søkertallene til lærerutdanningene feirer regjeringen at unntak fra karakterkrav har lykkes. Lærerutdanningsinstitusjoner beskriver krisetilstander, og utdanningsinstitusjoner ser seg tvunget til å søke om unntak som Universitetet i Stavanger svarer i denne saken om karakterkrav til opptak.
Mens regjeringen tyr til en optimisme de fleste kan være misunnelig på, sparkes ansatte i lærerutdanninger og en midlertidig (kunstig) oppgang i oppmøtte til lærerutdanningene vil neppe snu noen trend på lang sikt.
Hvorfor er ikke lærerutdanningene udelt positive til å få fylt opp flere plasser? Jo, fordi som en del av unntakene kreves det at universitetene og høgskolene skal innføre såkalte kompensatoriske tiltak. Dette betyr rett og slett at de skal sikre at studentene som kommer inn på lokale opptak har god nok kompetanse i fagene de fikk unntak fra (altså tilsvarende 4 i matte og 3 i norsk og engelsk).
Kort fortalt skal altså universitetene og høyskolene drive videregående opplæring på toppen av all annen undervisning.
Dette fører til at en allerede presset ressurssituasjon på lærerutdanningene smøres enda tynnere ut. Men, dette innebærer ikke bare ekstra innsats fra universitetene og høgskolene. Fordi det er lett å glemme at de kompensatoriske tiltakene også går ut over studentene. Ikke bare skal man henge med i ett studium som til tider er veldig intensivt. Det er praksisperioder, innføring i nye fag og begreper og alt annet som henger med når man skal studere til å bli lærer.
På toppen av dette skal studentene også lære seg matte og norsk for å bestå en eksamen nesten alle stryker på. I forkursene for lærerutdanning for de som ikke oppfylte det tidligere kravet om fire i matematikk så var strykprosenten hele 75 prosent, og i dagens deleksamener på grunnskolelærerutdanningene er strykprosenten nesten 40 prosent.
Lærerstudentene har lenge spilt inn at opptakskrav er nyttige, men at det finnes bedre krav å stille enn enkeltkarakterkrav.
Kaspara Halkjelsvik
Alle er enige om at for at barn og unge skal få best mulig undervisning, må lærere ha god kompetanse i viktige fag som norsk, engelsk og matematikk. I det endeløse messer man om at det viktigste er hva en lærer kommer ut med etter endt utdanning, men gode karakterkrav er med å sette en standard for hvilken kompetanse en lærer skal ha. Derfor stiller regjeringen de tidligere nevnte kravene om kompensatoriske tiltak.
Hadde det bare vært så vel at dette resulterte i mange nye lærere, som gjennom dette unntaket fant nyvunnet motivasjon til å lære seg matte eller norsk, og så begynne å jobbe i skoler og barnehager. Dessverre vet vi også at lavere snitt også henger sammen med lavere fullføringsgrad. Så om vi mister 75 prosent til forkurseksamene, og en større del faller fra underveis så begynner det å skurre litt for hvor nyttig dette tiltaket er.
Lærerstudentene har lenge spilt inn at opptakskrav er nyttige, men at det finnes bedre krav å stille enn enkeltkarakterkrav. Vi mener at en bedre løsning er å stille krav om 40 skolepoeng. Dette viser at studenten har lært seg fagene godt. Dette mener vi er kloke og rettferdige krav. Fordi det er ingen som mener at vi skal ha lærere som er under snitt dyktige i sine fag.
På sikt må vi også tørre å stille spørsmålet om hva som faktisk er rekrutterende? Ser vi til andre studieprogram som er populære, så preges disse av det motsatte av regjeringens tilsvar på rekrutteringskrisa til lærerutdanningene.
Førstegangssøkere står i kø for å begynne på juss, medisin og diverse honours-programmer. Disse preges av høyt faglig fokus, krevende studier, konkurranse om å komme inn og ett yrke som bærer preg av status og god lønn.
I et kortsiktig jag etter å pynte på tallene lemper regjeringen på krav, fokuserer på å åpne desentraliserte og nettbaserte studieprogram, bevilger økonomiske rammer for utdanningene og fagmiljøet som forringer institusjonene og sier ikke ett ord om campusbaserte lærerutdanninger. Altså det motsatte av hva som driver interesse og status for utdanninger og yrker.
Muligheten for å søke om unntak fra karakterkrav kommer fra gode intensjoner. Vi trenger at flere tar lærerutdanning, og at vi får mange dyktige lærere med en god masterutdanning i bagasjen.
Men skal vi lykkes med dette må man satse på lærerutdanningene. Vi trenger mer finansiering, og denne må være forutsigbar i en tid med mye usikkerhet om søkertall. Vi ønsker rettferdige krav for å sikre at signalet om at lærerutdanningene er en seriøs, utfordrende og givende utdanning. Vi ønsker oss en regjering som tenker langsiktig for å skape attraktive, faglig givende og gode lærerutdanninger. Ikke en som gjør alt man kan for å bruke minst mulig penger for å få penest mulig søkertall på kort sikt.
