Debatt ● Irene Trysnes, Katja H-W Skjølberg, Beate Goldschmidt-Gjerløw, Ida Johansen Kjølsø, Claudia Klostergaard
Når studiestart begynner med et «rødt flagg»
Til årets studiestartfestival lanserer Universitetet i Agder kampanjen «Rødt Flagg». Der fokuserer vi på å ansvarliggjøre utøverne av seksuelle krenkelser, i stedet for å legge ansvaret på ofrene.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Vil du være med meg hjem hvis jeg skjenker deg på sprit da?»
TIX sin låt runger gjennom høyttalerne på fadderfesten, det «bodyshottes», skåles, flørtes og danses. I disse dager strømmer tusenvis av studenter til universiteter og høgskoler over hele landet. Mange av dem kommer rett fra videregående og russetid. De blir møtt med en studiestart preget av fadderuke, fest, konserter, uteliv, alkohol og sex; med andre ord nærmest en forlengelse av russetiden.
Én student beskriver sine første erfaringer med studentlivet slik: «Arrangementene på universitetet var av og til ganske seksuelle, med mye «knulling» og «drekka mer» — russekonserter. Flere av fadderne tok dop og lo til sangene. Men vi var vant med det fra russetiden og tenkte ikke over det.»
En annen student forteller at fadderen hennes skjenka henne full og prøvde å «mase seg til sex» med henne. Da hun nektet, opplevde hun å bli utestengt, mens de andre, som lot de eldre studentene få det som de ville, ble inkludert.
Disse fortellingene er langt fra unike, og er samlet inn som en del av et forskningsprosjekt om unge menneskers erfaringer med seksuell trakassering. Ifølge den norske SHoT-undersøkelsen fra 2022 har 39 prosent av kvinnelige og 9,4 prosent av mannlige studenter opplevd seksuell trakassering eller overgrep.
En studie utført av NOVA viser også at 45 prosent av jenter og 16 prosent av gutter har opplevd minst én seksuell krenkelse. Antallet slike tilfeller har doblet seg fra 2007 til 2023. I den nylig publiserte NOU-en Voldtekt — et uløst samfunnsproblem, etterlyses det en tydelig ledelse på nasjonalt nivå og et massivt løft for å forebygge voldtekt og seksuell vold. Den anbefaler også forebygging rettet mot potensielle overgripere gjennom økt oppmerksomhet og kompetanseheving.
Som samfunnsinstitusjon har universitetene et viktig ansvar her. Universitetene er viktige kunnskapsinstitusjoner som skal danne og utdanne unge mennesker til sentrale samfunnsoppgaver. For å gjennomføre dette samfunnsoppdraget er det avgjørende at studenter føler seg trygge, og at det finnes gode systemer for å melde og bli ivaretatt dersom man opplever overgrep og trakassering.
En tidligere studie viser at studenter mangler kunnskap om hvor de kan melde fra og hvem de kan snakke med om overgrep og trakassering. I tillegg er de redde for å melde fra fordi de ikke vet hvilke konsekvenser det kan få. Internasjonal forskning på seksuell trakassering ved universiteter peker videre på at trakassering, vold og overgrep ofte feies under teppet. I stedet for å ta tak i problemet driver man med såkalt «institusjonell airbrushing» for å opprettholde et godt omdømme og sikre god studentrekruttering.
Seksuell trakassering og vold blir ofte sett på som «skavanker» som kan retusjeres bort på ulike måter. Saken til ofre som melder fra kan enten treneres og bagatelliseres, og ofre presses ofte til ikke å gå videre med saken. Videre behandles saken ofte «i det stille», eksempelvis ved at overgriper får trekke seg tilbake i en mindre fremtredende posisjon dersom det er snakk om en ansatt, eller at man flytter en student over til en annen gruppe. I de første tilfellene blir problemet overhodet ikke adressert, og i det siste tilfellet unnvikes problemet gjennom institusjonelle forflytninger. Forskning viser også at seksuell trakassering forekommer hyppigere i organisasjoner med en hierarkisk struktur og stor maktulikhet.
Kampen mot seksuell trakassering er en kamp vi som arbeider ved universiteter og høyskoler må våge å stå i. Ved å snakke åpent og direkte om hva seksuell trakassering er, kan vi arbeide mot felles forståelser av hva som er akseptabel atferd, og skape et tryggere og mer inkluderende miljø for alle. Det krever selvkritikk og mot å ta tak i seksuell trakassering. Det krever også at vi kritisk utforsker egen organisasjon, retter søkelys mot kjønn og makt og er villige til å endre de systemene vi har.
Ved Universitetet i Agder er vi flere som ønsker å ta grep for å gjøre noe med dette. Til årets studiestartfestival lanserer vi derfor kampanjen «Rødt Flagg» hvor vi fokuserer på å ansvarliggjøre utøverne av seksuelle krenkelser, i stedet for å legge ansvaret på ofrene. Det er sjelden vi møter informasjon og kampanjer som retter seg mot utøvere. Det er også sjelden å se oppfordringer til disse om å søke hjelp eller være bevisste på egen seksuelle atferd. I stedet ser vi ofte informasjon rettet mot potensielle ofre, med råd om ikke å gå alene i mørket, kle seg mindre utfordrende, si tydeligere nei og sette klare grenser. Fokuset blir dermed ofte rettet mot dem som kan bli utsatt for trakassering og overgrep, snarere enn mot utøverne.
Begrepet «rødt flagg» brukes ofte blant unge for å beskrive personer, holdninger eller handlinger som bør unngås. Et eksempel på et «rødt flagg» kan være noen som prøver å overtale partneren sin til å droppe bruk av kondom, til tross for den andres behov for trygghet og sikkerhet. Med kampanjen setter vi seksuell trakassering på agendaen, med mål om å skape en varig kulturendring. Ved å rette fokuset mot utøverne, ønsker vi å sende et klart signal om at slik atferd ikke tolereres.
Vi støtter selvfølgelig fest og moro under studiestart, og vi heier på sex der begge tydelig samtykker. Vi markerer imidlertid «rødt flagg» på «masesex» og alle former for uønskede seksuelle tilnærmelser. Vårt mål er å synliggjøre og utfordre tabuene rundt seksuell trakassering, slik at nye studenter møter et studiemiljø hvor deres trygghet og trivsel prioriteres høyere enn hensynet til universitetets omdømme.
Universitetet i Agder ved
Irene Trysnes, førsteamanuensis
Katja H-W Skjølberg, førstelektor
Beate Goldschmidt-Gjerløw, forsker
Ida Johansen Kjølsø, rådgiver Senter for Likestilling
Claudia Klostergaard rådgiver, Senter for likestilling
