Debatt ● Irene Trysnes, Katja H-W Skjølberg, Beate Goldschmidt-Gjerløw, Ida Johansen Kjølsø, Claudia Klostergaard

Når studiestart begynner med et «rødt flagg»

Til årets studiestartfestival lanserer Universitetet i Agder kampanjen «Rødt Flagg». Der fokuserer vi på å ansvarliggjøre utøverne av seksuelle krenkelser, i stedet for å legge ansvaret på ofrene.

Mange unge har opplevd trakassering. Når tar Universitetet i Agder grep før årets studiestart.
Fem ansatte Universitetet i Agder
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Vil du være med meg hjem hvis jeg skjenker deg på sprit da?» 

TIX sin låt runger gjennom høyttalerne på fadderfesten, det «bodyshottes», skåles, flørtes og danses. I disse dager strømmer tusenvis av studenter til universiteter og høgskoler over hele landet. Mange av dem kommer rett fra videregående og russetid. De blir møtt med en studiestart preget av fadderuke, fest, konserter, uteliv, alkohol og sex; med andre ord nærmest en forlengelse av russetiden.

Én student beskriver sine første erfaringer med studentlivet slik: «Arrangementene på universitetet var av og til ganske seksuelle, med mye «knulling» og «drekka mer» — russekonserter. Flere av fadderne tok dop og lo til sangene. Men vi var vant med det fra russetiden og tenkte ikke over det.» 

En annen student forteller at fadderen hennes skjenka henne full og prøvde å «mase seg til sex» med henne. Da hun nektet, opplevde hun å bli utestengt, mens de andre, som lot de eldre studentene få det som de ville, ble inkludert.

Disse fortellingene er langt fra unike, og er samlet inn som en del av et forskningsprosjekt om unge menneskers erfaringer med seksuell trakassering. Ifølge den norske SHoT-undersøkelsen fra 2022 har 39 prosent av kvinnelige og 9,4 prosent av mannlige studenter opplevd seksuell trakassering eller overgrep. 

En studie utført av NOVA viser også at 45 prosent av jenter og 16 prosent av gutter har opplevd minst én seksuell krenkelse. Antallet slike tilfeller har doblet seg fra 2007 til 2023. I den nylig publiserte NOU-en Voldtekt — et uløst samfunnsproblem, etterlyses det en tydelig ledelse på nasjonalt nivå og et massivt løft for å forebygge voldtekt og seksuell vold. Den anbefaler også forebygging rettet mot potensielle overgripere gjennom økt oppmerksomhet og kompetanseheving.

Som samfunnsinstitusjon har universitetene et viktig ansvar her. Universitetene er viktige kunnskapsinstitusjoner som skal danne og utdanne unge mennesker til sentrale samfunnsoppgaver. For å gjennomføre dette samfunnsoppdraget er det avgjørende at studenter føler seg trygge, og at det finnes gode systemer for å melde og bli ivaretatt dersom man opplever overgrep og trakassering.

En tidligere studie viser at studenter mangler kunnskap om hvor de kan melde fra og hvem de kan snakke med om overgrep og trakassering. I tillegg er de redde for å melde fra fordi de ikke vet hvilke konsekvenser det kan få. Internasjonal forskning på seksuell trakassering ved universiteter peker videre på at trakassering, vold og overgrep ofte feies under teppet. I stedet for å ta tak i problemet driver man med såkalt «institusjonell airbrushing» for å opprettholde et godt omdømme og sikre god studentrekruttering. 

Seksuell trakassering og vold blir ofte sett på som «skavanker» som kan retusjeres bort på ulike måter. Saken til ofre som melder fra kan enten treneres og bagatelliseres, og ofre presses ofte til ikke å gå videre med saken. Videre behandles saken ofte «i det stille», eksempelvis ved at overgriper får trekke seg tilbake i en mindre fremtredende posisjon dersom det er snakk om en ansatt, eller at man flytter en student over til en annen gruppe. I de første tilfellene blir problemet overhodet ikke adressert, og i det siste tilfellet unnvikes problemet gjennom institusjonelle forflytninger. Forskning viser også at seksuell trakassering forekommer hyppigere i organisasjoner med en hierarkisk struktur og stor maktulikhet. 

Kampen mot seksuell trakassering er en kamp vi som arbeider ved universiteter og høyskoler må våge å stå i. Ved å snakke åpent og direkte om hva seksuell trakassering er, kan vi arbeide mot felles forståelser av hva som er akseptabel atferd, og skape et tryggere og mer inkluderende miljø for alle. Det krever selvkritikk og mot å ta tak i seksuell trakassering. Det krever også at vi kritisk utforsker egen organisasjon, retter søkelys mot kjønn og makt og er villige til å endre de systemene vi har.

Ved Universitetet i Agder er vi flere som ønsker å ta grep for å gjøre noe med dette. Til årets studiestartfestival lanserer vi derfor kampanjen «Rødt Flagg» hvor vi fokuserer på å ansvarliggjøre utøverne av seksuelle krenkelser, i stedet for å legge ansvaret på ofrene. Det er sjelden vi møter informasjon og kampanjer som retter seg mot utøvere. Det er også sjelden å se oppfordringer til disse om å søke hjelp eller være bevisste på egen seksuelle atferd. I stedet ser vi ofte informasjon rettet mot potensielle ofre, med råd om ikke å gå alene i mørket, kle seg mindre utfordrende, si tydeligere nei og sette klare grenser. Fokuset blir dermed ofte rettet mot dem som kan bli utsatt for trakassering og overgrep, snarere enn mot utøverne.

Begrepet «rødt flagg» brukes ofte blant unge for å beskrive personer, holdninger eller handlinger som bør unngås. Et eksempel på et «rødt flagg» kan være noen som prøver å overtale partneren sin til å droppe bruk av kondom, til tross for den andres behov for trygghet og sikkerhet. Med kampanjen setter vi seksuell trakassering på agendaen, med mål om å skape en varig kulturendring. Ved å rette fokuset mot utøverne, ønsker vi å sende et klart signal om at slik atferd ikke tolereres.

Vi støtter selvfølgelig fest og moro under studiestart, og vi heier på sex der begge tydelig samtykker. Vi markerer imidlertid «rødt flagg» på «masesex» og alle former for uønskede seksuelle tilnærmelser. Vårt mål er å synliggjøre og utfordre tabuene rundt seksuell trakassering, slik at nye studenter møter et studiemiljø hvor deres trygghet og trivsel prioriteres høyere enn hensynet til universitetets omdømme.

Universitetet i Agder ved
Irene Trysnes, førsteamanuensis
Katja H-W Skjølberg, førstelektor
Beate Goldschmidt-Gjerløw, forsker
Ida Johansen Kjølsø, rådgiver Senter for Likestilling
Claudia Klostergaard rådgiver, Senter for likestilling

meninger fadderuke debatt shot studiestart universitetet i agder seksuell trakassering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS