reagerer på uttalelser

— Når studentene sier at de har det tøft, må vi ta dem på alvor

Kari-Jussie Lønning reagerer på at resultatene fra undersøkelsene om studentenes helse- og trivselsundersøkelse blir forsøkt bagatellisert.

— Det som er en realitet er at gjennom denne SHoT-undersøkelsen forteller studentene at de har hatt det og har det veldig tøft, og at de opplever de tiltakene og begrensninger de har levd under som belastende, sier Kari-Jussie Lønning. Dette bildet er kun ment som illustrasjon.
Publisert Oppdatert

— Studentene er ikke psykisk syke, de har en kjedelig hverdag, sa psykolog Peder Kjøs til VG i forrige uke.

Han sa også:

— For veldig mange studenter er det slik at de er i en sårbar fase. For dem vil det jevne seg ut når universiteter og høyskoler åpner opp igjen.

Fakta

Ekstra SHoT 2021

Undersøkelsen om studenters helse og trivsel (SHoT) har blitt gjennomført hvert fjerde år siden 2010. Undersøkelsen denne våren er en mindre omfattende tilleggsundersøkelse utført for å kartlegge situasjonen under koronapandemien.

Undersøkelsen gjøres av studentsamskipnadene, med samskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim i spissen. Undersøkelsen utføres av Folkehelseinstituttet.

Sentrale funn i tilleggsundersøkelsen

  • 7 av 10 studenter vurderer den digitale undervisningen som dårligere eller mye dårligere sammenlignet med tradisjonell undervisning.
  • 8 av 10 studenter oppgir manglende kontakt med medstudenter og mindre engasjerende forelesninger som de viktigste utfordringene.
  • Fire av ti studenter har søvnproblem.
  • 54,4 prosent av studentene sier de er ensomme. I 2018 var det samme tallet 23,6 og i 2014 var det 16,5.
  • Det har vært en jevn økning av andelen som rapporterer selvmordstanker siden 2010; fra 8 % i 2010, til 15 % i 2021.
  • Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
  • Mer enn 4 av 10 studenter (43 %) oppfyller de formelle kriteriene for en insomnidiagnose. Det har vært en jevn økning i søvnproblemer siden 2010.
  • Hele 44 % savner ofte/svært ofte noen å være sammen med, 24 % føler seg ofte/svært utenfor, mens 37 % føler seg ofte/svært ofte isolert.
  • Over halvparten (54 %) av studenter svarer ofte/svært ofte på minst ett av disse tre spørsmålene.
  • Én av seks studenter svarer ofte/svært ofte på alle tre spørsmålene om ensomhet

Kjøs sa det i forbindelse med at han leverte fra seg rapporten Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien.

Og han sa det i forlengelse av at resultatene fra undersøkelsen om studenters helse og trivsel under koronapandemien (SHoT tilleggsundersøkelse). Som viser at 45 prosent melder om psykisk uhelse og at 15 prosent forteller at de de siste 14 dagene i forkant av de svarte hadde hatt selvmordstanker.

Kjøs selv har ledet ekspertutvalget som har sett på hvordan ulike grupper har hatt det under pandemien.

Reagerer på Kjøs-uttalelser

Sett i lys av svarene fra over 60.000 studenter reagerer lege og ShoT-leder Kari-Jussie Lønning på noen av uttalelsen fra Peder Kjøs.

— Når han trekker fram at studentene ikke er syke, så er vi enig med ham, men det er Kjøs og ikke vi som introduserer sykdomsbegrepet her, sier Lønning.

Hun fortsetter:

— I tillegg vil jeg gjenta at det er god grunn til å forvente at når situasjonen rundt oss normaliserer seg så vil også situasjonen for svært mange av studentene normalisere seg. Hun reagerer også på at hvordan Kjøs omtaler studentenes rapporter om selvmordstanker

— Det som er en realitet er at gjennom denne SHoT-undersøkelsen forteller studentene at de har hatt det og har det veldig tøft, og at de opplever de tiltakene og begrensninger de har levd under som belastende. Dette må vi både kunne forholde oss til og ta største alvor, uten at vi svartmaler framtiden, mener Lønning.

Hun trekker fram at det er god grunn til å regne med at situasjonen for de fleste studentene vil vise stor bedring når hverdagen deres normaliseres.

— Studentene savner sine medstudenter, sine lærere og vanlig undervisning. At de i denne situasjonen har reagert slik de har rapportert er sunne reaksjoner når man lever under denne type forhold, mener Lønning.

— Pyskisk helse kan og må trenes

Hun legger til at hun har merket seg at i rapporten Kjøs har lagt fram vektlegger man mange av de samme tingene som SHoT-ansvarlige har trukket fram; nemlig at for de fleste vil det at hverdagen normaliserer seg løse mye, men at man skal være ekstra oppmerksomme for de ekstra sårbare.

Lønning mener at her trengs det en styrking tilbud for psykisk helse.

— Jeg har sagt dette noen ganger, men gjentar gjerne: Den psykiske helsen kan og må trenes. Den vil påvirkes positivt av kontakt med andre mennesker, det å opplever tilhørighet og trygghet i et nettverk, i en vennegjeng og/eller et et studiemiljø.

Kari-Jussie Lønning la fram SHoT i 2018, som hun også gjorde med tilleggsundersøkelsen våren 2021.

— Vi ser at studentene også før koronapandemien i økende grad rapporterer om psykisk uhelse?

— Ja og det årsaken til det er nok er nok sammensatt. Noe kan nok forklares med mer åpenhet om psykisk helse og uhelse. Det er mer rom for snakke om problemer og belastninger i dag, og det kan være en del end el av forklaringen, men det finnes nok også mange andre årsaker, svarer SHoT-lederen.

Lønning trekker fram at vi alle i dag lever i en hverdag der glansbildeversjoner av hverdagen ofte preger sosiale medier.

— Vi som har levd en stund vet jo at livet ikke er så enkelt og endimensjonalt, men jeg tror likevel dette preger de unge mye, sier Lønning og legger til.

Hun trekker også fram at de unge i dag har uendelige mange valgmuligheter, og at det er krevende å finne fram til hva som er det rette valget for den enkelte.

Annenhver student sliter psykisk

Nesten halvparten av studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager viser tilleggsundersøkelsen til SHoT fra studentsamskipnadene, der hele 62.498 studenter har svart.

I 2018 viste svarene at 32 prosent av studentene slet med alvorlig psykiske plager, i år er tallet 45 prosent. Svarene fra studentene i 2014 var at hver sjette student slet med psykiske plager og ensomhet.

— Vi har vært bekymret for at utviklingen skulle fortsette i og med at stadig flere studenter opplever alvorlige psykiske plager. Økningen i tilleggsundersøkelsen er større enn tidligere. Det må tas på største alvor, sa leder for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2021, Kari-Jussie Lønning, da resultatene ble offentliggjort.

Lønning mener vi må se svarene i lys av det siste krevende året hvor smitteverntiltakene har rammet studentgruppen hardt, og tiltak må settes inn.

Studenthelseeksperten viser også til svært bekymringsfulle tall knyttet til selvmord og selvskading blant studenter. Studenter som oppgir selvmordstanker de siste fjorten dagene, har gått opp fra åtte prosent i 2010, til 15 prosent i dag.

Hun minnet samtidig om at det er viktig å huske på at for mange vil denne tilstanden bedre og endres når landet igjen åpner opp og livet normaliserer seg for studentene.

Torsdag skrev VG om at flere studenter reagerte på Peder Kjøs' uttalelser om studenters psyke.

— Vi reagerer på måten han fremstiller studentene på, uttalte Constance Thuv, som er politisk ansvarlig i BIs studentorganisasjon (BISO), til VG.

Powered by Labrador CMS