Debatt ● Gørill Nilsen
Når nedskalering kalles kvalitetsutvikling
Nå ser det ut til at avganger i faglige stillinger er det som skal løse økonomisk utfordringer, skriver professor i arkeologi Gørill Nilsen ved UiT Norges arktiske universitet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som del av et lite fagmiljø i arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norges arktiske Universitet, kan jeg konstatere at arkeologi ligger an til en nedbemanning på 25% i løpet av et drøyt år. Samtidig tilbyr arkeologi ved UiT utdanning i nasjonalt toppsjikt. Hvordan er dette mulig?
I løpet av litt over et år har arkeologi gått fra åtte til seks fast ansatte som følge av avganger. Bemanningsplan sier sju, men et slikt antall fast ansatte kan fagmiljøet bare glemme på grunn av den økonomiske ståa, ifølge instituttleder, som videreformidler beskjed fra høyere nivå.
I en vanskelig økonomisk situasjon, skjønner at jeg det ikke bare er å rope «Send mer penger, mor». For det roper alle om. Da må «mor» kunne prioritere. For med et budsjett ved UiT på 3,8 milliarder, er det strategisk handlingsrom.
Et eksempel på en slik strategisk prioritering, er nivå 1s øremerka stilling til Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) i arktisk humaniora. HSL er fakultetet der arkeologi hører hjemme. Stillinga er utlyst for hele HSL, og den som ansettes blir sittende ved det institutt og fagmiljø der den som får jobben, har sitt faglige tilknytningspunkt. Det blir ikke i mitt fagmiljø. Uansett skal denne 4-årige satsningen, men en person med førstekompetanse, drive et virtuelt senter, lage nettverk og nettsider. Og ikke undervise i noe som helst.
Dette tar toppledelsen seg strategisk råd til, samtidig som arkeologi går mot et dramatisk kutt i bemanning som kan ramme undervisningskvalitet. Er det rart at man kan lure på hva som skjer med henblikk på strategiske prioriteringer fra høyere nivå?
I saker knyttet til undervisning, er retorikken fra nivå 1 uklar. UiT går i disse dager gjennom sin portefølje av programmer og emner. Prorektor utdanning Kathrine Tveiterås har nærmest hoppende entusiastisk sagt at prosessen skal føre til en studieportefølje med bærekraft. Utdanningene skal ha høy kvalitet, som skal bygge på faglige særtrekk.
Du skal ikke lese lenge i styrepapirer, eller hørt på taler fra nivå 1, før du skjønner at arbeidet med studieportefølje handler om nedskalering av undervisningstilbud. Hvorfor kan ikke en spade kalles en spade?
Nå står arkeologi med kritisk lav bemanning. Arkeologi er arktisk humaniora. Arkeologi har ledende forskningsmiljø innen flere felt, som samtidsarkeologi og steinalderforskning. Og ikke minst, arkeologi leverer på utdanning.
BA i arkeologi ved UiT scoret helt i nasjonalt toppsjikt i Studiebarometeret 2022 med helhetsvurderingen 4,9 av 5 mulige.
Våre studenter er også de ved hele UiT
som er mest fornøyd med sin utdanning. Dette mener jeg klart henger sammen med kvaliteten
på vårt BA-program, som ble relansert i 2018.
Programmet tar faglig egenart på ramme alvor, og det er selvsagt videreutviklet
siden da.
Arkeologi er et humanistisk disiplinfag. Det er derfor interessant at våre BA-studenter i Studiebarometeret gir den relativt høye score 3,5 på spørsmål om tilknytning til arbeidslivet, for her har mange utdanninger, også profesjonsfag, lav score.
BA arkeologi svarer på utfordringer fra toppen av næringskjeden.
Det gjør vi fordi vi vet en del om hva som trykker på fra bunn opp. Vi har eksempelvis
Forskerforbundets fagpolitiske forening for midlertidig ansatte arkeologer, MAARK.
De har over lang tid har gjennomført arbeidsmarkedsanalyser.
Disse har jeg lest. Jeg har også spisset emner slik at de gir læringsutbytte
som arbeidslivet etterspør. Og det er jeg heller ikke alene om å gjøre hos oss
på arkeologi i Tromsø.
Så hva betyr dette i praksis? Noen eksempelemner illustrerer hvordan arbeidslivrelevansen blir tydelig. BA arkeologi tilbyr emner som gir kompetanse som er etterspurt av arbeidsgivere, som GIS. Emner kan også være praktiske, som to ukers arkeologisk utgraving allerede i studentenes andre semester. Dette gjør at våre studenter tidlig får mulighet til å bli ansatt på arkeologiske forvaltningsgravinger, der gjennomført graveemne ofte er en forutsetning for å få jobb. Studentene tilbys også praksisemne ved Lofotr vikingmuseum, som også er en av Nord-Norges største turistdestinasjoner. Museet har også årvisst sesongansatt studenter som har tatt emnet. Våre studenter erfarer derfor at emner leder til jobb.
Arkeologi har på den ene siden fag som er «forelesningstunge» innenfor teori og kulturhistorie. På den andre siden har vi emner som bruker studentaktive læringsformer og som er arbeidslivsrelevante og praktiske. På alle typer emner brukes mapper som eksamensform i stor utstrekning. Her får studentene individuelle tilbakemeldinger, som trolig er en viktig årsak til at våre BA-studenter ga scoren 4,5 på veiledning fra faglig ansatte, et område med generelt lav tilfredshet i Studiebarometeret 2022.
Kan vi da være enige om at arkeologi leverer godt når det gjelder utdanning? Kan vi være enige om at «mor» må forklare hvordan en reduksjon i et fagmiljø på 25% i løpet av et år skal skape ramme for en bærekraftig utdanning som bygger på arkeologifagets egenart?
Jeg konstaterer at jeg ser en utøvelse av strategisk ledelse fra høyere nivå som er vanskelig å skjønne for meg som er plassert på bunnen av organisasjonen, som underviser. For nå ser det ut til at avganger i faglige stillinger er det som skal løse økonomisk utfordringer.
Det er bare det at å få økonomien i balanse på denne måten, det rammer små fagmiljø virkårlig. For da er det som bestemmer fagmiljøs størrelse og evne til å gi god undervisning det at ingen velger å si stilinga si opp.
Derfor; hadde det vært et «Ledelsesbarometer» jeg kunne svare på i dag, vet jeg hvilken ende av skalaen jeg hadde brukt. Jeg tipper det ikke er vanskelig å gjette hvilken ende av skalaen det dreier seg om.