Debatt ● Linda Haaland

Når innestemme ikke nytter lenger

Bildet vi har av forskere som saklige og nøytrale, som presenterer fakta uten følelser, er utdatert og feilaktig. Vi skal produsere ny kunnskap for å gjøre verden et bedre sted, og gjøre befolkningen oppmerksom på krisen vi er inne i.

Demonstranter ved Studentersamfundet
Det er arrestasjoner som får størst oppmerksomhet i media, skriver kronikkforfatteren. — Men vi bruker mesteparten av tiden vår på å holde foredrag og workshoper, på konferanser og for kollegaer, bygge nettverk med andre aktivistgrupper og påvirke beslutningstakere. På bildet demonstrerer Scientist Rebellion mot Equinor-avtalen ved NTNU i november 2023.
Linda Haaland
PhD-student i geologi og aktiv i Scientist Rebellion Linda Haaland
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som forsker forventes det ofte at man presenterer ny kunnskap i vitenskapelige konferanser foran kollegaer. Fagspråket skal være korrekt og presist, og vi forholder oss til fakta på en nøytral måte. Vi diskuterer argumenter for og imot, og vi unngår følelsesladede meninger. Vi bruker innestemme.

Dette fungerer greit når man prøver å finne ut temperaturen på solens overflate eller hvor fort kontinentalplater beveger seg. Men det fungerer dårlig når man prøver å formidle at menneskeheten er i en eksistensiell krise.

Bildet vi har av forskere som saklige og nøytrale, som presenterer fakta uten følelser, er utdatert og feilaktig. Vi kan ikke forvente at verden skal forstå alvoret i en situasjon om vi presenterer økte ulikheter i samfunnet, stupende dyrebestander, stadig større flyktningkriser eller kollaps av demokrati på en saklig og nøytral måte. 

Ved å prate nøytralt om massedød, normaliserer vi en situasjon som bør få alle til å slippe det de har i hendene og ta til gatene.

Det innebærer å gjøre befolkningen oppmerksom på krisen vi er inne i. Det innebærer å dele frykt og frustrasjoner åpent, og å handle som om vi er i en krise. For det er vi.

Linda Haaland

Men ingen tar til gatene om de ikke har en grunn til det. Som forskere har vi et viktig samfunnsoppdrag — ofte finansiert av skattebetalere — å produsere ny kunnskap for å gjøre verden et bedre sted for alle. Det innebærer å gjøre befolkningen oppmerksom på krisen vi er inne i. Det innebærer å dele frykt og frustrasjoner åpent, og å handle som om vi er i en krise. For det er vi. Og jeg er ikke alene om å være en forsker som er redd for hva framtiden bringer.

Scientist Rebellion er en internasjonal organisasjon bestående av forskere og akademikere som forstår at det ikke lenger nytter å kun skrive forskningsartikler. Fordi forskningsartikler sjeldent når et større publikum enn kollegaer og studenter, trenger vi nye og innovative måter å formidle kunnskap om hvor kritisk natur- og klimakrisen er. 

I Scientist Rebellion betyr det ofte å ty til ikke-voldelig sivil ulydighet, vårt sterkeste demokratiske verktøy for å få til store og hurtige samfunnsendringer. Vår beste forskning viser at det er rasjonelt å ta til gatene for å protestere mot nye oljeletelisenser, og for en levelig framtid.

Men ikke alle kan ta til gatene. I Scientist Rebellion ser vi nytten av å drive med et så bredt spekter av aktiviteter som mulig. Vi trenger alle til å bidra med det de kan, og det de brenner for. Selv om det er arrestasjoner som får størst oppmerksomhet i media, bruker vi mesteparten av tiden vår på å holde foredrag og workshoper, på konferanser og for kollegaer, bygge nettverk med andre aktivistgrupper og påvirke beslutningstakere. 

Akkurat nå jobber for eksempel noen av oss med Forskerforbundet om en utbedring av deres arbeidsprogram, mens andre samarbeider om å nå ut til norske universitet for å få den akademiske verden til å skrive under på en Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty. Dette er en del av et større prosjekt om å få så mange norske institusjoner som mulig til å støtte avtalen.

Slik det ser ut nå, er det lite vi kan gjøre for å forhindre store konsekvenser av natur- og klimakrisen. Heldigvis vet vi at det er enorm hjelp i hver tiendedels grad oppvarming vi klarer å unngå. Selv om klimaet er farlig varmt allerede nå, har vi fortsatt mye å kjempe for. 

Og som forskere kan vi ikke sitte på sidelinjene og se på at det skjer rundt oss — vi må bidra til at forandringen skjer!

klima ntnu scientist rebellion krise linda haaland meninger debatt aktivisme bærekraft
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS