Når innestemme ikke nytter lenger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som forsker forventes det ofte at man presenterer ny kunnskap i vitenskapelige konferanser foran kollegaer. Fagspråket skal være korrekt og presist, og vi forholder oss til fakta på en nøytral måte. Vi diskuterer argumenter for og imot, og vi unngår følelsesladede meninger. Vi bruker innestemme.

Dette fungerer greit når man prøver å finne ut temperaturen på solens overflate eller hvor fort kontinentalplater beveger seg. Men det fungerer dårlig når man prøver å formidle at menneskeheten er i en eksistensiell krise.

Forskning

Forsker og aktivist? — Vi må kunne si ifra når vi vet vi beveger oss i en skadelig retning

Bildet vi har av forskere som saklige og nøytrale, som presenterer fakta uten følelser, er utdatert og feilaktig. Vi kan ikke forvente at verden skal forstå alvoret i en situasjon om vi presenterer økte ulikheter i samfunnet, stupende dyrebestander, stadig større flyktningkriser eller kollaps av demokrati på en saklig og nøytral måte. 

Ved å prate nøytralt om massedød, normaliserer vi en situasjon som bør få alle til å slippe det de har i hendene og ta til gatene.

Men ingen tar til gatene om de ikke har en grunn til det. Som forskere har vi et viktig samfunnsoppdrag — ofte finansiert av skattebetalere — å produsere ny kunnskap for å gjøre verden et bedre sted for alle. Det innebærer å gjøre befolkningen oppmerksom på krisen vi er inne i. Det innebærer å dele frykt og frustrasjoner åpent, og å handle som om vi er i en krise. For det er vi. Og jeg er ikke alene om å være en forsker som er redd for hva framtiden bringer.

Scientist Rebellion er en internasjonal organisasjon bestående av forskere og akademikere som forstår at det ikke lenger nytter å kun skrive forskningsartikler. Fordi forskningsartikler sjeldent når et større publikum enn kollegaer og studenter, trenger vi nye og innovative måter å formidle kunnskap om hvor kritisk natur- og klimakrisen er. 

Formidling

Aksjonerte mot Skrik-maleriet — fikk NTNU-pris

I Scientist Rebellion betyr det ofte å ty til ikke-voldelig sivil ulydighet, vårt sterkeste demokratiske verktøy for å få til store og hurtige samfunnsendringer. Vår beste forskning viser at det er rasjonelt å ta til gatene for å protestere mot nye oljeletelisenser, og for en levelig framtid.

Men ikke alle kan ta til gatene. I Scientist Rebellion ser vi nytten av å drive med et så bredt spekter av aktiviteter som mulig. Vi trenger alle til å bidra med det de kan, og det de brenner for. Selv om det er arrestasjoner som får størst oppmerksomhet i media, bruker vi mesteparten av tiden vår på å holde foredrag og workshoper, på konferanser og for kollegaer, bygge nettverk med andre aktivistgrupper og påvirke beslutningstakere. 

Debatt ● Erik Knain, Tom Skauge og Stig A. Larssæther

UH-sektorens ansvar for bærekraft: Handling eller grønnvasking?

Akkurat nå jobber for eksempel noen av oss med Forskerforbundet om en utbedring av deres arbeidsprogram, mens andre samarbeider om å nå ut til norske universitet for å få den akademiske verden til å skrive under på en Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty. Dette er en del av et større prosjekt om å få så mange norske institusjoner som mulig til å støtte avtalen.

Slik det ser ut nå, er det lite vi kan gjøre for å forhindre store konsekvenser av natur- og klimakrisen. Heldigvis vet vi at det er enorm hjelp i hver tiendedels grad oppvarming vi klarer å unngå. Selv om klimaet er farlig varmt allerede nå, har vi fortsatt mye å kjempe for. 

Og som forskere kan vi ikke sitte på sidelinjene og se på at det skjer rundt oss — vi må bidra til at forandringen skjer!

bærekraftskonferanse i Bergen

Foreslår nasjonalt senter for bærekraft i utdanningene