kronikk ● gina dahl

Nansen og bergenserne

«Bergen er en ørken der han selv får være oasen»; Nansens hilsen til arkeolog Haakon Shetelig i 1901.

Utstillingen Nansen og bergenserne åpnet i Bibliotek for Humaniora (UiB) fredag 8. oktober. Denne tar for seg det brokete forholdet forskeren og folkehelten Nansen hadde til Bergen og bergenserne.

Manuskript- og librarsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Førstebibliotekar Gina Dahl Universitetet i Bergen

Publisert 17.10.2021 - 16:55 Sist oppdatert 17.10.2021 - 17:29

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fredag 8. oktober åpnet utstillingen «Nansen og bergenserne» på Bibliotek for humaniora. Utstillingen er et ledd i Universitetet i Bergens 75-årsfeiring. For, selv om Stortinget vedtok opprettelsen av universitetet i 1946, har institusjonen røtter helt tilbake til opprettelsen av Bergens Museum i 1825. Museet tiltrakk seg flere flinke forskere, deriblant en ung Fridtjof Nansen som etter hvert fikk et ganske så komplekst forhold til Bergen og bergenserne.

Universitetet i Bergen har røtter tilbake til etableringen av Bergens Museum i 1825. Det var her en ung Fridtjof Nansen fikk seg jobb høsten 1882.

Nansen banker på

Den unge Fridtjof Nansen bodde hos ekteparet Vilhelm og Marie Holdt. Han innledet dessuten et forhold til Marie, men beholdt likevel vennskapet med de to livet ut.

Det var svært ung Fridtjof Nansen som ankom Bergens Museum en høstdag i 1882. Da var han kun 21 år gammel, og skulle tiltre i stillingen som 2. konservator i zoologi. Bak seg hadde han to år med studier ved Universitetet i Kristiania, og gikk rett i gang med arbeidet med å systematisere forskningsmaterialet innsamlet under Nordhavsekspedisjonen i årene 1876-1878.

Nansen trivdes godt på museet. Spesielt god kontakt fikk han med museets preses, Daniel Cornelius Danielssen. Senere innrømte da også Nansen at hans eget forskersinn hadde blitt svært så preget av årene i Bergen.

Nansen fikk også sin debut inn i voksenlivet på andre måter mens han var i Bergen. Nansen leide nemlig losji på Engen hos presten på Bergens arbeidsanstalt, Vilhelm Holdt. Nansen var ikke dårligere enn at han innledet et svært så romantisk forhold til Vilhelms hustru Marie.

En rastløs Nansen vil videre

Men Nansen var rastløs. Han trivdes slett ikke med å sitte i ro, og heller ikke var han spesielt glad i bergensværet. Nansen ble derfor innvilget et år forskningsfri for å reise rundt i Europa. I Napoli fikk han blant annet impulsene til å opprette en Biologisk stasjon, noe han også fremmet forslag om da han kom tilbake til Bergen. Først i 1892 åpnet imidlertid stasjonen opp på Marineholmen.

Nansens utferdstrang var stor, og i 1888, rett etter å ha disputert over nervesystemet hos primitive dyr, krysset han Grønland fra øst til vest. I etterkant skrev han blant annet boken På ski over Grønland.

Nansen ble heller ikke lenge i Bergen. I 1887 la han frem sitt doktorgradsarbeid på museet, og disputerte over dette i Kristiania i 1888. Nansen var da den første til å disputere på bakgrunn av forskning utført ved Bergens Museum. Rett etter dette startet Nansen den første av sine store ekspedisjoner, Grønlands-ekspedisjonen, som gikk ut på å krysse Grønland fra øst til vest. Etter dette var Nansens karriere ved museet slutt.

Nansen blir Oslo/Kristiania-imperialistisk

Nansen advarte Haakon Shetelig mot forskningsmiljøet i Bergen. Her, professor Shetelig, som i mange år arbeidet ved Bergens Museum.

Selv om Nansen satte stor pris på årene sine i Bergen, utviklet hans forhold til Bergen og bergenserne seg til å bli komplekst. Spesielt etter at Nansen etablerte seg som vitenskapsmann i Kristiania, tilspisset forholdet hans til Bergen seg. Nansen ønsket nemlig å samle alt av institusjoner og fagfolk i Kristiania. Blant annet ønsket han å gjøre hovedstaden til sentrum for havforskningen. Her led han imidlertid nederlag.

Det hele toppet seg da Nansen prøvde å få sin nære venn og forskningskollega, Bjørn Helland-Hansen, inn i et eget professorat i hovedstaden. Dette ønsket ble torpedert av bergenserne som heller ønsket å videreutvikle museet som institusjon og dessuten få på plass et eget universitet i byen. Nansen kom med mange utspill mot bergenserne disse årene, og da arkeologen Haakon Shetelig reiste til Bergen for en ny jobb på Museet, hilste Nansen ham med ordene: «Hils den unge mann og si ham at Bergen er en ørken der han selv får være oasen».

Helten og arven i dag

Fremsiden av Bergens Tidende onsdag 14. mai 1930, dagen etter Nansens dødsfall. Da var det blant annet hans arbeid for flyktninger som sto i fokus.

Bildet er likevel brokete. Nansen bevarte nemlig flere av sine bergensvenner livet ut. Blant annet besøkte han Helland-Hansen titt og ofte, og beholdt dessuten nær kontakt med Holdterne. Han arbeidet også tett sammen med bergensforskere over flere tiår.

Nansen var dessuten folkehelt – en status han fikk ikke minst etter Fram-ekspedisjonen til polområdene i årene 1893-1896. Han ble da også feiret stort da han var på offisielle besøk i Bergen, som på returen fra Polhavet høsten 1896. Da sto byen på hodet i to samfulle døgn. Nansen ble også viet fremsiden på Bergens Tidende da han døde i 1930.

Også i våre dager er Nansen viktig for Bergen og bergenserne. I dag pågår for eksempel forskningsprosjektet «Arven etter Nansen», som blant annet er forankret ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Prosjektet leverer vitenskapelig kunnskap om et marint klima og økosystem i rask endring. (se https://arvenetternansen.com/nb/arven-etter-nansen/) (bilde, Bergens Tidende)

Utstillingen som åpnet i Bibliotek for Humaniora 8. oktober finnes også tilgjengelig digitalt (se https://marcus.uib.no/exhibition/nansen-og-bergenserne). All informasjon i denne nettartikkelen er hentet fra denne.

Les også: