Forskning på eldre og demente er et av prosjektene som har søkt om å få SFI-status. FOTO: Flickr.com/K.Kendall
Forskning på eldre og demente er et av prosjektene som har søkt om å få SFI-status. FOTO: Flickr.com/K.Kendall

70 søker om å bli senter for forskningsdrevet innovasjon

Innovasjon. NTNU og Sintef står bak 27 av i alt 70 søknader om å bli nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Søknadene skal avgjøres neste sommer.

Publisert   Sist oppdatert

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) startet opp som ordning i 2005, og har som mål at forskningsmiljøer og bedrifter skal samarbeide og forske langsiktig.

En ny SFI-runde er lyst ut og minimum 10 sentre vil få en årlig bevilgning fra Forskningsrådet på 10-12 millioner kroner hver.

I april fikk Forskningsrådet inn 100 obligatoriske skisser fra interesserte søkere fra universiteter og høgskoler, institutter og helseforetak.

Fakta

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Det overordnete målet for ordningen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er å bidra til styrket innovasjonsevne og økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom langsiktig forskning.

SFI-ordningen forutsetter at bedrifter deltar i sentrenes virksomhet.

Offentlige aktører kan delta sammen med private bedrifter. Hvert senter må ha minst tre slike brukerpartnere og det må alltid være med private bedrifter som partnere.

Alle brukerpartnerne skal delta aktivt i sentrenes styring, finansiering og forskning og må ha en betydelig, egen innovasjonsvirksomhet og evne til å utnytte forskningsresultater i utviklingen av sin virksomhet.

Kilde: Forskningsrådet

Les også: 100 søknader om sentre for forskningsdrevet innovasjon

100 skisser ble til 70 søknader

Nå viser den endelige søkerlisten at de 100 skissene er blitt til 70 søknader. NTNU og Sintef skiller seg ut og står som vertsinstitusjon og prosjektansvarlig for desidert flest søknader, til sammen 27. Universitetet i Oslo står bak 7 søknader, Universitetet i Bergen bak 5 og UiT Norges arktiske universitet står bak 4 søknader.

På verdensbasis lever det 50 millioner med demens. Det tallet kommer til å tredobles de neste 20 årene. Det er ingen helbredende behandling og metodene vi bruker i dag fungerer ikke. Derfor må vi tenke nytt.
Bettina Husebø
Prosjektleder for BetterAge på Universitetet i Bergen

Oslo Universitetssykehus er vertsinstitusjon i 5 søknader, mens forskningsinstituttet Norce står bak 4.

Se også: Oversikten over søknader

Vil forske på demens

En av søkerne er prosjektet BetterAge ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Prosjektet handler om å kunne predikere demens, tenke ut løsninger som gjør at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig og informere om livsstilsendringer som kan forhindre demens.

— På verdensbasis lever det 50 millioner med demens. Det tallet kommer til å tredobles de neste 20 årene. Det er ingen helbredende behandling og metodene vi bruker i dag fungerer ikke. Derfor må vi tenke nytt, sier Bettina Husebø, prosjektleder for BetterAge.

BetterAge er en av fem fagmiljøer fra UiB som har meldt inn sitt kandidatur.

— Vi har med oss 17 industripartnere, inkludert Snøhetta, Husbanken og GC Rieber og ti gründere. Verdens helseorganisasjon er med og mange flere, forteller Husebø.

— Du kan si at vi i fremtiden nok vil få se en tsunami av demens. Det er noe vi må være forberedt på, mener Husebø.

Om det skjer tror Husebø at kostnadene til eldreomsorg også vil skyte i været. Derfor ser de på løsninger som gjør at eldre og personer med demens kan bo så lenge de ønsker hjemme ved hjelp av teknologiske hjelpemidler.

Tett på næringslivet

NTNU er vertsinstitusjon for i 11 av søknadene. Prorektor for nyskaping på NTNU, Toril Nagelhus Hernes, påpeker at NTNU har lang tradisjon med samarbeid med næringslivet.

— SFI er et særdeles viktig virkemiddel som legger til rette for langsiktig kunnskapsutvikling og kompetanse som er viktig for at næringslivet skal kunne omstille og utvikle nye produkter og tjenester, understreket Hernes overfor Khrono da skissene til søknadene ble sendt inn.

Hun sa videre:

— For NTNU er det viktig at kompetansen vi utvikler kommer næringslivet og samfunnet til nytte. Jeg tror også at det vil komme mer innovasjon og konkrete nyvinninger ut av de nye SFI-ene fordi fokus på dette er økende ute i fagmiljøene.

Maks åtte år

Ifølge Forskningsrådet kan søkerne vente seg svar i løpet av juni neste år, og prosjektstart skal være mellom 1. september og 1. desember 2020.

Sentrene har en varighet på åtte år, men forlengelse ut over fem år er avhengig av at en evaluering etter 3,5 år gir positivt resultat.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, trekker fram at SFI-ordningen er åpen for alle temaer som kan være av betydning for innovasjon og verdiskaping i næringslivet.

De største områdene ser ut fra hovedtema ser ut til å være Kunnskapsteknologi og IKT-næringen (18 søknader), Farmasi, medisin og bioteknologi (12 søknader), næringsområdet Energi (8 søknader), Fiskeri og havbruk (6 søknader), Prosess- og foredlingsindustri (5 søknader) og Transport og samferdsel (5 søknader).

— Fordelingen av tema er ikke overraskende med tanke på de samfunnsmessige utfordringene Norge står overfor, sier Røttingen.

Vertsinstitusjonene er fordelt med Universiteter og høgskoler (36), Instituttsektoren (26) og Helseforetakene (8).

— Det at NTNU og SINTEF står for en så stor andel av søknadene gjenspeiler vel egentlig bare den sterke posisjonen disse to institusjonene (sammen eller hver for seg) har i Norge når det gjelder langsiktig næringsrettet forskning. Men det er altså 43 søknader fra andre institusjoner også. Det blir uansett en hard konkurranse om disse sentrene, sier Røttingen.

To sentre må legge om

De første 14 sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble opprettet i 2007. I 2011 startet sju nye sentre opp, og i 2015 kom det til 17 sentre.

En gruppe internasjonale eksperter har foretatt en midtveisevaluering av Forskningsrådets pågående sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). 15 av 17 sentre blir godkjent, men to sentre må legge planer for hvilke endringer de vil gjøre før de får kontrakt for de tre siste årene .

De to sentrene som må få godkjent videre planer er C3 - Centre for Connected Care (Oslo universitetssykehus) og CIUS - Centre for Innovative Ultrasound (NTNU).