Koronautbruddet

Presser på for at alle skal få bestått på grunn av korona

Mer enn 150 universiteter og colleger i USA har innført varianter av bestått/ikke bestått. Studenter ved Yale og Harvard vil gå enda lenger.

Her ved Yale University startet studentbevegelsen for «universal pass».
Her ved Yale University startet studentbevegelsen for «universal pass».
Publisert

Bestått/ikke bestått. Over hele USA har universiteter og colleger vraket den vanlige karakterskalaen for vårsemesteret. Mer enn 150 institusjoner har innført ulike modeller av bestått/ikke bestått som en direkte følge av at den fysiske undervisningen er stanset på grunn av koronautbruddet.

Andre har gitt studentene mulighet til å velge mellom bestått/ikke bestått og vanlige karakterer.

Endringene kommer i takt med omfattende press fra studenter væpnet med underskriftslister, meningsmålinger og argumenter om at digital undervisning ofte er en dårlig erstatning og at koronautbruddet rammer de mest pressede og fattigste studentene hardest.

Innføringen av bestått/ikke bestått for dette semesteret, er det mest omfattende grepet som er gjort siden undervisningen ved flere amerikanske universiteter ble stanset på grunn av protestene mot vietnamkrigen på slutten av sekstitallet, skriver New York Times.

— Jeg tror ikke noe som dette har skjedd siden den gang, for femti år siden, et halv århundre, sier kjemiprofessor Rick Danheiser ved Massachusetts Institute of Technology til avisa. Universitetet var et av de første til å tilpasse karaktersystemet til pandemien.

Vil ha «universal pass»

Carlos Polanco, student ved Dartmouth College, et av de åtte Ivy League-universitetene, sier dette til samme avis:

— Realiteten er at mange ikke vil bestå, det er folk som ikke vil fullføre semesteret, som ikke vil bli uteksaminert i tide. De mest sårbare vil bli drastisk rammet.

Polanco gikk fra en tilværelse der han bodde på internat, fulgte undervisningen og konsentrerte seg om studiene, til en tilværelse der han blant annet må konsentrere seg om helsa til slektninger og hjemmeundervisning for en 12 år gammel søster.

— Det ville ha vært fantastisk om jeg bare kunne konsentrere meg om undervisningen, men jeg har mange som er avhengig av meg, sier han.

Det ville ha vært fantastisk om jeg bare kunne konsentrere meg om undervisningen, men jeg har mange som er avhengig av meg.

Carlos Polanco, student ved Dartmouth College

Studenter på de prestisjefylte Ivy League-universitetene, som Polanco, er blant dem som har presset på for at vanlige karakterer skal vrakes på grunn av koronautbruddet.

Ved flere universiteter, deriblant Yale og Harvard har studenter reist krav om en ordning med «universal pass», i ulike varianter.

Viser til sosiale forskjeller

Det var studenter ved Yale som gikk i front for kravet, gjennom kampanjen #NoFailYale. En meningsmåling blant studenter ved Yale viser at kravet har bred støtte, 68,8 prosent svarer at de ønsker en ordning med «universal pass/no credit» på grunn av koronautbruddet.

Kravet har spredt seg. Ved Harvard University har kampanjen #HarvardForAll presset på for en «double A»-modell, der studentene enten får A eller A-. Ved andre universiteter har studenter ført kampanjer for lignende løsninger.

De har blikket festet på sosiale forskjeller. Helt fra de første universitetene i USA avlyste den fysiske undervisningen og gikk online, er det blitt advart mot at det vil ramme studenter fra fattige kår hardt. Dette har også preget argumentasjonen for «universal pass».

— Studenter, spesielt førstegenerasjon, lavinntektsstudenter, burde ikke være nødt til å velge mellom utdanning og å ta seg av familien, slik en 23 år gammel student ved Harvard, som presenterer seg nettopp som en slik student, sier det til The Harvard Crimson.

Eller som den 20 år gamle studenten Carrington McDowell-Walsh sier det til samme avis om hvorfor hun støtter kravet om «double A»:

— På campus har alle de samme ressursene, men når du plasserer oss på forskjellige steder, må Harvard sikre at karakterene på slutten av semesteret ikke bare viser forskjeller i inntekt og bakgrunn.

Også aktuelt i Norge

En som har fulgt debatten i USA er Malcolm Langford, professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Han viser til at man i Norge var tidligere ute med å åpne for muligheten til bestått/ikke bestått på grunn av koronautbruddet.

— Koronalockdownen kom tidligere her enn i USA, påpeker han.

Ved juridisk fakultet, der han selv er professor, stormet det da de bestemte seg for å innføre bestått/ikke bestått for de norske valgfagene, men beholde vanlige karakterer på de engelske og de obligatoriske fagene. Skoleeksamener skulle erstattes av hjemmeeksamener, noen av dem skulle vurderes med karakterskalaen A til F.

Det utløste opprør blant studentene. Tilbakemeldinger viste at nær 75 prosent av studentene ville ha bestått/ikke bestått.

— Det mange norske jusstudenter var særlig opptatt av var muligheten for juks, at man kunne få hjelp under hjemmeeksamen om man har foreldre som er jurister, om man jobber som trainee på et advokatkontor eller har nok penger til å kunne kjøpe seg hjelp, sier Langford.

Det kom en ny vurdering fra fakultetet og 25. mars sendte dekan Ragnhild Hennum ut beskjed om at ledelsen har snudd. Bestått/ikke bestått skal brukes ved alle hjemmeeksamener.

Siden da har blant annet ledelsen ved Universitet i Bergen anbefalt at vanlig karakterskala ikke blir brukt ved digital hjemmeeksamen under koronakrisen.

— En del fag er mer egnet

Langford viser til at situasjonen er utfordrende for mange også i Norge, noe som ble klart fra en undersøkelse de gjorde om studenters erfaring med digital undervisning.

Mange sliter med å ha nok plass hjemme, noen har omsorg for barn, noen har dårlig nettforbindelse.

Malcolm Langford, jusprofessor ved UiO

— Mange sliter med å ha nok plass hjemme, noen har omsorg for barn, noen har dårlig nettforbindelse. Det gjør det vanskelig å gjennomføre en vanlig skoleeksamen hjemme, også fordi det for mange kan være vanskelig å forberede seg. Dessuten ser vi at mange internasjonale studenter har en rekke problemer med oppholdstillatelse og reising. Så det ville blitt urettferdig når noen har god plass og gode forhold hjemme, mens andre kan slite på alle fronter.

Disse argumentene var sterke da ledelsen snudde, sier han og legger til at det likevel ble gjort et unntak for utvekslingsstudenter.

— Mange er avhengig av å få karakterene.

Langford mener det er lettere å holde på bokstavkarakterer under vårens eksamener for noen fag enn for andre.

— Det er en del fag som er mer egnet for å kunne jobbe hjemme, alt skjer ikke på en dag, man kan jobbe over tid med innleveringer.

Men hva betyr egentlig «bestått»?

I den amerikanske studentbevegelsen for «universal pass» tas det altså et steg lenger, med krav om at alle skal bestå. På spørsmål om hva han tenker om det forteller Langford at de har hatt en diskusjon om hva «bestått» egentlig betyr.

— Er det en svak C, eller kan det gå lavere? «Universal pass»-bevegelsen går jo enda lenger, sier han og viser til modellen med double A (A/A-), som er reist som krav ved Harvard.

Det er forskjeller mellom USA og Norge, understreker han.

— Studentene er enda mer sårbare i USA, skjevhetene i det amerikanske samfunnet gjør det enda mer urettferdig enn her.

— Vil du anbefale resten av sektoren i Norge å gjøre det samme som ved juridisk fakultet?

— Ja, jeg tror det er den beste måten å gjøre det på. Men det er en vanskelig avveining, mange studenter trenger karakterer, det er siste semester, de har ikke mulighet til å ta opp fag igjen, eller faget er prosjektbasert og det er vanskelig å gjøre prosjektet på nytt.

Det er derfor ikke overraskende at en fjerdedel vil ha karakterer, mener han.

— Studenter er i veldig ulike situasjoner, det er vanskelig å finne en politikk som passer alle. Derfor ser vi her og i USA modeller som «opt-in» eller «opt-out» av karakter. Harvard selv landet på en variant av bestått/ikke bestått, «Emergency Satisfactory/Emergency Unsatisfactory (SEM/UEM)».

Noen vil fortsatt ha karakterer

Det er ikke bare i Norge mange vil holde på karakterene. Heller ikke i USA er alle studentene enig i kravet om «universal pass», noen omfavner muligheten til å velge bokstavkarakterer.

— Jeg vil ha de karakterene. Jeg har jobbet for karakterene det meste av semesteret. Så ja, jeg vil be om karakterer om alternativet fortsatt er tilgjengelig for meg, noe som fortsatt er usikkert, sier Lydia Burleson, student ved Yale, til New York Times.

Mens andre har innført ulike versjoner av bestått/ikke bestått for alle studentene, har noen universiteter innført en løsning der studentene selv kan velge mellom dette og vanlige karakterer. Yale er blant dem.

Burleson forteller til avisa at hun kjempet det første året på college, skolen hennes hjeme i Texas hadde ikke forberedt henne på de sosiale og akademiske kravene ved en Ivy League-skole. Men det har gått bedre, og hun forteller avisa at hun hadde håp om at dette året skulle bli et gjennombrudd.

Jeg vet kan få gode karakterer, men gitt omstendighetene måtte jeg ha jobbet enda hardere enn før for å konkurrere med kolleger som ikke trenger å bekymre seg for et barn.

UCLA-student

Et annet universitet som har åpnet for at studentene kan velge er UCLA i Los Angeles.

— Jeg vet jeg kan få gode karakterer, men gitt omstendighetene måtte jeg ha jobbet enda hardere enn før for å konkurrere med kolleger som ikke trenger å bekymre seg for et barn, sier Zuleika Bravo, UCLA-student og alenemor med lav inntekt som fikk inntekten halvert med koronautbruddet, til Los Angeles Times.

Bravo vil at UCLA skal innføre pass/fail for alle studenter. Medstudent Christian Israelian vil ha bokstavkarakterer. Han forstår bekymringene, «but to lump everyone in the same boat doesn’t seem fair», sier han.