Nå skal det utredes juridisk status for europeiske universitets­allianser

Brussel (Khrono): Ti prosjekter, med til sammen 90 utdanningsinstitusjoner, skal nå utforske muligheten for å gi europeiske universitetsallianser rettslig status og en felles europeisk grad.

Alle de ti prosjektene skal riktignok ikke teste begge deler. Seks av dem skal utforske, teste og legge til rette for en «European Degree label» til studenter som uteksamineres fra felles programmer. Et slikt merke skal være første steg mot en felles europeisk grad.

De fire andre skal teste ulike former for samarbeid, som en rettslig status for alliansene. Da Mariya Gabriel, EU-kommisær for forskning og innovasjon, presenterte planen under en pressekonferanse i Brussel denne uka, het det at målet med en slik rettslig status er «å gi universitetsallianser, på frivillig basis, rom til å handle sammen, ta felles strategiske beslutninger, eksperimentere med felles rekruttering, utforme felles læreplaner eller samle ressurser».

Skal jobbe i ett år

Hvert av disse prosjektene har fått opp mot 200.000 euro fra Earsmus-programmet for å jobbe med dette i ett år.

Blant de 90 utdanningsinstitusjonene finner vi Universitetet i Stavanger (UiS) som eneste norske. De er med på et prosjektet som skal utforske status for universitetsalliansen ECIU, som har status og finansiering som såkalt «europeisk universitet».

— Vi skal bruke de tolv månedene på å teste ulike samarbeidsverktøy for mulig rettslig status for europeiske universitetsallianser. Hovedmålet er å oppnå bedre muligheter for et tettere og mer systematisk samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon, med tanke på større samfunnsvirkning, sier Trym Holbek, prosjektleder ved Universitetet i Stavanger for ECIU University.

Han sier alliansen har fått med nasjonale myndigheter i ulike roller, noen som assosierte partnere og andre med formell støtte. Fra norsk side har Kunnskapsdepartementet skrevet et støttebrev til søknaden, de skal ifølge Holbek også være med på «videre dialog» når alliansen skal utforske en mulig rettslig status.

Vil ha 60 «europeiske universiteter»

Prosjektene offentliggjøres ett år etter at EU-kommisjonen offentliggjorde en «europeiske strategi for universiteter» med fire såkalte «flaggskipinitiativer».

Antallet «europeiske universiteter» — allianser av universiteter i ulike land — skulle utvides fra 41 til 60 innen 2024. De foreslo også å etablere en rettslig status for universitetene, felles europeisk grad og et europeisk studentkort. Dette ble fulgt opp under et EU-rådsmøte i Luxemburg i april.

— Kommisjonen vil jobbe tett sammen med de utvalgte prosjektene for å utforske, hånd i hånd med aktører innen høyere utdanning og nasjonale myndigheter, måter å gjøre transnasjonalt samarbeid enklere til fordel for europeiske studenter, høyere utdanningsinstitusjoner og deres ansatte, het det i en uttalelse fra Gabriel da prosjektet ble presentert.

Ni norske universiteter er i dag med i slike europeiske universitetsallianser (se faktaboks).

les også

Vil ha 60 «europeiske universiteter», felles grad og studentkort

Norsk støtte til utredning

Det er ikke tilfeldig at det er nettopp felles grad og juridisk status for alliansene som nå skal utredes gjennom disse prosjektene. Dette er de mest kontroversielle forslagene i strategien EU-kommisjonen la fram for ett år siden.

Blant de som har stilt spørsmål ved strategien, er European Director for European Trade Union Committee for Education (ETUCE), som samler fagorganisasjoner innen utdanning i ulike europeiske land. De har advart mot en harmonisering av utdanningssystemene og en svekking av universitetenes autonomi.

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe ba sektoren om innspill til hva som skal være den norske posisjonen, ba Forskerforbundet Moe om å avvise juridisk status for alliansene. Det mente forslag om en slik status og felles europeisk grad utfordrer «grunnleggende verdier som institusjonell autonomi og akademisk frihet».

Svarene fra norske institusjoner viste stor usikkerhet rundt hva det betyr. Flere pekte på autonomien og ba om det må utredes. NTNU ba også om departementet utrede hva det betyr i en norsk sammenheng, for norske universiteter. De understreket samtidig at utdanning først og fremst er en nasjonal kompetanse, og at «dette er noe utviklingen av rettslig status for alliansene vil måtte ta opp i seg».

les også

Europeisk fag­bevegelse advarer mot å harmonisere utdannings­systemene

I sitt endelige svar til EU, i et brev til Mariya Gabriel fra Ola Borten Moe, slås det fast at Norge støtter målet om å etablere 60 «europeiske universiteter». Om juridisk status heter det at Norge ønsker velkommen økt innsats «for å fjerne strukturelle barrierer for transnasjonalt samarbeid», men at det er «vanskelig å få det fulle bildet over alle implikasjonene ved å innføre en juridisk status for universitetsallianser». En støtter derfor «videre utredning og vurderinger på europeisk nivå, med mål om klargjøre implikasjonene av en potensiell juridisk status».

Om felles europeisk grad heter det at Norge støtter videre utredning «som et middel til å styrke transnasjonalt samarbeid innen høyere utdanning».

Avviser at autonomien utfordres

På spørsmål fra Khrono avviser Mariya Gabriel at grepene vil utfordre autonomien. Hun sier dette er et grunnleggende prinsipp.

— Når en skal jobbe for en eventuell status for alliansene er selvsagt det viktigste å bevare mangfoldet. Det er nettopp derfor dette er et pilotprosjekt, sier hun.

Ifølge Gabriel handler det om å legge til rette for at universitetene skal kunne «overskride noen barrierer» for å forenkle samarbeidet. Hun understreker at det ikke skal lages en unik modell.

les også

Norge har forpliktet seg til 17 tiltak på Det europeisk forsknings­området

— Det er ingen fare for at uavhengigheten, autonomien, blir berørt, jeg vil insistere på at dette er grunnleggende for oss, sier hun.

Hun får støtte fra Luc Sels, rektor ved KU Leuven, Belgias største universitet, med røtter tilbake til 1425. På Khronos spørsmål viser han blant annet til at universitetsalliansen Una Europa, som KU Leuven er en del av, i 2019 ble etablert som en ideell forening med rettslig status under belgisk lov.

— Dette har ikke berørt autonomien vår i det hele tatt, det har snarere vært et lim mellom institusjonene, sier Sels.

Dette sier UiS

Da Kunnskapsdepartementet i fjor ba om innspill til den norske posisjonen, skrev Universitet i Stavanger i sin uttalelse at det er viktig at rettslig status «ikke bidrar til å legge ytterligere press på universitetenes autonomi – selve grunnfjellet i høyere utdanning – men heller utvider handlingsrommet og rekkevidden for å skape mer attraktive tilbud i tråd med arbeidslivets behov».

De så samtidig «positivt på at allianser av høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å utvikle et tett og mer integrert samarbeid vil kunne få muligheten til å oppnå en rettslig status».

Så hva tenker Trym Holbek ved UiS om forholdet til autonomien, når de nå skal i gang med utredningsprosjektet?

— Jeg tenker det ikke er noen utfordring for autonomien til universitet, dette er en valgfri mulighet til å teste en juridisk status, for å finne ut hvilke kriterier en kan bruke for å få et tettere samarbeid, det skal ikke erstatte autonomien. Vi ser på det som en gyllen mulighet til å utforske samarbeidet nærmere, sier Holbek.