Debatt

Nå blir det enklere å skaffe studentene praksis

Første del av Arbeidslivsportalen er fullført. Over 40.000 norske praksisstudenter vil nå kunne få en enklere hverdag. Vi kan stolt si at det er brukernes løsning!

Studenter fra OsloMet i praksis på Rykkinn skole.
Studenter fra OsloMet i praksis på Rykkinn skole.
Publisert

Universiteter og høgskoler over hele landet får med Arbeidslivsportalen et verktøy som forenkler koordineringen mellom praksissted og utdanningsinstitusjon. Studentene vil få bedre oversikt over hva som venter dem, og forventes av dem, når de skal ut i praksis for å samle erfaringer som ruster dem til arbeidslivet.

Da korona-pandemien traff landet i mars, ble det raskt klart at det var behov for flere folk i helsetjenesten, samtidig som helsestudenter trengte alternativer når praksis ikke kunne gjennomføres som planlagt. Det ble lagt ned en enorm innsats for å få oversikt over muligheter og finne gode løsninger som koblet arbeidsplass med studenter.

Skulle vi møte liknende situasjoner i framtiden vil Arbeidslivsportalen være et hjelpemiddel som gjør det mulig å kartlegge behov, ressurser og muligheter enda raskere, slik at studentene snarest mulig kan komme dit det er bruk for dem.

Men også under mer normale omstendigheter vil det være et økende behov for portalen.

Praksis forbindes ofte med profesjonsutdanninger som sykepleie og lærer, men signalet fra regjeringen er tydelig: I framtiden skal alle studenter, også i tradisjonelt teoritunge fag, ha mulighet til å ha praksis som en del av utdanningen sin. Dette springer ut fra en erkjennelse av at nær kontakt med arbeidslivet bidrar til å sikre at de nyutdannede har kompetanse som er relevant og oppdatert. Det er avgjørende å ha gode verktøy som fremmer og ikke hemmer samarbeidet med arbeidslivet, og som er tilpasset de ulike utdanningenes behov og egenart - ikke minst når nye studentgrupper skal i gang med praksis.

Fra Studiebarometeret vet vi at noe av det som frustrerer studentene mest, er organiseringen og kommunikasjonen rundt praksis. Det har derfor vært et viktig mål å sikre at studentene enkelt kan skaffe seg oversikt over alt som har med deres praksisperioder å gjøre – og lett komme i kontakt med både utdanning og praksissted.

Fram til nå har praksisplanleggingen vært et tidkrevende og manuelt arbeid. Det har vært oversikter i store excel-ark og lister på papir. Arbeidslivsportalen gjør det mulig å digitalisere store deler av arbeidsprosessen, og å sørge for at alle parter – også studentene – kan delta aktivt, for eksempel gjennom å være med på å prioritere hvor de helst vil ha praksis.

For å komme dit vi er i dag har det vært avgjørende å involvere brukerne. Helt fra starten har ansatte og studenter deltatt aktivt i utviklingen av portalen, gjennom innspill og testing. Vi har lyttet til hverandre og utviklet løsningen gradvis, i takt med behov og tilbakemeldinger fra de som skal bruke den. Da en av studentene som testet løsningen utbrøt: “Jeg skulle ønske vi hadde dette fra starten av studiet!”, skjønte vi at vi var på riktig vei.

Vi har naturligvis også lyttet til arbeidslivet som skal ta imot våre praksisstudenter. De har bidratt raust med sine erfaringer, og gitt oss innblikk i sine utfordringer og behov.

OsloMet har ledet arbeidet, men dette er ikke en portal for vårt universitet alene. Med data fra vårt felles studentsystem har vi sammen med andre universiteter og høgskoler laget en tjeneste som vil fungere for hele utdanningssektoren. Det gir oss i Norge en unik fordel sammenlignet med tilsvarende tjenester i for eksempel Tyskland og Nederland.

Tjenesten som nå overleveres er moderne og brukervennlig, og senker terskelen for hvem som kan ta den i bruk uten å kjenne til tradisjonelle saksbehandlingsverktøy. Med på laget har vi hatt Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, som nå overtar ansvaret for drift og videre utvikling. Departementet og direktoratene har vært støttende på veien - og de har store forventninger til oss.

Nå har vi forventninger tilbake om at også neste fase i prosjektet kan realiseres, for eksempel med løsninger for etter- og videreutdanning, samarbeid om studentoppgaver og en videre digitalisering av sektoren. Slik kan koblingen mellom studenter, utdanning og arbeidsliv styrkes ytterligere.