Møter UiB i retten: — De har bommet helt, sier studentens advokat

Student Kristoffer Høisæther ble kjent uskikket til lektoryrket av Universitetet i Bergen (UiB). Selv mener han dette var bygget på at han skulle ha høyreekstreme politiske oppfatninger etter at han var intervjuet i avisen Resett. Og at dette ble en del av grunnlaget for at han ble utestengt fra studiet i praktisk pedagogikk (PPU).

To års lønn

Etter klage omgjorde den nasjonale Felles klagenemnd avgjørelsen og Høisæther fikk fullført utdannelsen. Deretter gikk han til søksmål mot Universitetet i Bergen (Staten ved Kunnskapsdepartementet red. anm.) for å få erstatning for tapt arbeidsinntekt og oppreisning for det han hevder ble en mobbekampanje etter Resett-artiklene.

Han hadde skrevet et sammendrag av masteroppgaven sin i avisen Resett, og lot seg intervjue om oppgaven i samme avis. Oppgaven ble også omtalt i avisene Vårt Land og Dag og Tid.

Masteroppgaven omhandlet hvordan lærebøker i historie fremstiller europeere som mer barbariske enn det arabere ble.

Høisæther har krevd erstatning for inntil to års lønn i tillegg til oppreisning for det han har beskrevet som mobbing. Totalkravet er på nesten 1,5 millioner kroner.

les også:

Mener Resett-intervju startet mobbekampanje

La Resett bort

Under rettssaken i Hordaland tingrett avviste institusjonsansvarlig, professor Arne Tjølsen ved Universitetet i Bergen, at Høisæthers publisering og intervju i Resett skulle være grunnlaget for at de anla en skikketsak mot studenten.

— Det er riktig at flere av tvilsmeldingene som kom i forhold til Høisæther gikk på at han ikke burde profilere seg med et intervju i Resett om han skulle bli lektor. Men dette ble lagt bort i den videre behandlingen av skikketsaken hans, sa Tjølsen under sin vitneforklaring tirsdag.

Som institusjonsansvarlig var det Tjølsen som mottok tvilsmeldingene rundt Kristoffer Høisæther og senere opprettet saken som først gikk til Skikkethetsnemnda og senere til den sentrale klagenemnda ved universitetet. Begge nemndene konkluderte med at Høisæther var uskikket med bakgrunn i tilbakemeldinger fra praksisperioder. Dette handlet om samarbeidsvansker, klasseledelse og evne til å ta til seg veiledning.

Da Høisæther i vårsemesteret 2019 forstod at han ikke fikk godkjent praksisperioden, uteble han fra praksis og unnlot å besvare henvendelser fra UiB. Han forklarte i retten at dette hadde sammenheng med at han uansett ikke ville få anledning til å ta eksamen den våren (2019) og at det derfor heller ikke var noen vits å ha møter med UiB eller besvare henvendelser fra dem.

les også

Møter i retten: Krev nesten halvannan million for tapt arbeidsinntekt

Mulig fare

Den endelige utestengelsen kom høsten 2019, mens Felles klagenemnd opphevet vedtaket i mars 2020. I avgjørelsen peker Felles klagenemnd på at Universitetet i Bergen ikke har behandlet alle kriteriene for å kjenne noen uskikket like grundig.

Særlig gjelder det paragraf 2 i «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning». Der heter det: «En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket».

Felles klagenemnd fastslo i sin avgjørelse at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at Høisæther utgjør en fare i forskriftens betydning. Det er et absolutt vilkår som må være oppfylt. «Dette vilkåret er i liten grad drøftet ved underinstansen (UiB red. anm.)», skriver Felles klagenemnd.

Leste ikke årsmeldingene

I flere årsrapporter har den nasjonale nemnda også påpekt institusjonenes manglende vurdering av om studentene er til «fare». Senest i årsmeldingen fra 2019. Dommer Helge Øfstegaard Nilsen lurte på i hvilken grad Arne Tjølsen som institusjonsansvarlig kjente til formuleringene fra årsrapportene.

— Leser dere årsmeldingene fra Felles klagenemnd, spurte dommeren.

— Svaret er nei, selv om det nok er et dokument man bør lese. Det virker som de mener det er enkelte ting som bør vektlegges mer, svarte Tjølsen på spørsmålet fra dommeren.

les også

Færre tvilsmeldinger kan gi flere uskikka studenter i arbeidslivet

Kunne være farget

Høisæthers prosessfullmektig, advokat Andreas Møller, stilte spørsmål ved om Tjølsen ikke tenkte at samarbeidsproblemene og kritikken rundt Høisæthers praksis-utøvelse kunne komme av at medstudenter og veiledere var farget av Resett-artiklene.

— Jeg mener jeg tok dette i betraktning. Det var meldinger som ikke var begrunnet med Høisæthers meninger.

— Men tenkte du at tvilen likevel kunne være preget av politiske uenigheter, spurte Møller.

— Får man motvilje mot en person kan det i utgangspunktet farge samarbeidet selvfølgelig, men jeg oppfattet det slik at mye av samarbeidsvanskene var knyttet til Høisæther i praksissituasjonen, svarte Tjølsen.

En gang i skuddåret

Som institusjonsansvarlig forklarte Tjølsen at han får inn 5-10 tvilsmeldinger i året. Statistikken viste at det i 2019 kun var Høisæthers sak som ble til en skikketsak for nemndbehandling ved universitetet.

I sin prosedyre gav advokat Møller UiBs saksbehandling det glatte lag.

— Det er saker en gang i skuddåret. Når det behandles saker såpass sjelden blir det ikke prioritert å sette seg godt nok inn i hva som skal vurderes, sa Møller.

— Man må må kunne forvente at det offentlige greier å gjøre dette etter reglene, særlig når det eksplisitt er påpekt i årsmeldingene fra Felles klagenemnd. Men de har bommet helt når det gjelder å vurdere farebegrepet i denne saken, fortsatte advokaten.

Han mente at et ugyldig vedtak, slik som utestengelsen av Høisæter, utvilsomt måtte medføre et erstatningsansvar.

les også

UiB vil ikkje betala advokat­rekning etter Resett-bråk

Ikke erstatning

Statens prosessfullmektig, advokat Lotte Tvedt, mente at det ikke var et såkalt objektivt erstatningsansvar dersom en statlig institusjon traff et vedtak som senere ble erklært ugyldig. Hun viste til rettspraksis der et slikt ansvar også blir trukket frem som uheldig.

— Det må finnes rom for ulik tolkning av en lovhjemmel uten at det medfører erstatningsansvar for staten. En slik praksis ville kunne føre til at statlige institusjoner kunne bli for tilbakeholdne i sin saksbehandling, sa Tvedt.

Hun mente også at Kristoffer Høisæther gjennom å utebli fra praksis våren 2019 og kutte kontakten i forbindelse med oppfølgingen av sin sak, selv bidro til å gjøre skaden verre.

— Dersom retten skulle ende på at staten er erstatningsansvarlig, bør erstatningen på grunn av Høisæthers egne forhold enten falle helt bort eller bli kraftig redusert, sa advokaten.

Hun mente kravet om oppreisning i denne saken ikke kunne gjøres gjeldende i og med at dette var en sak om handlet kun om erstatningsspørsmålet.

Hordaland tingrett ligger etter når det gjelder domsavsigelser og dommeren håpte at han ville kunne avsi en dom innen lovens tidsfrist som er to uker. Men han kunne ikke love dette.