Molde ser muligheter selv om utenlands­studenter må betale

Høgskolen i Molde har betydelige innslag av utenlandske studenter som kommer utenfra EU/EØS-området. Men rektor Steinar Kristoffersen frykter ikke nødvendigvis at innføring av skolepenger skal stanse tilstrømningen av denne typen studenter.

Også økte studenttall

— Vi fikk noen flere elementer i dag, men det er for tidlig å si hvordan dette slår ut for oss. Erfaringene fra andre nordiske land viser at når studiene ikke blir gratis for utenlandsstudenter, så får du en viss avmatning. Men noen har etter en tid fått nye studenter tilbake og faktisk økt studenttallet fra utlandet, sier Kristoffersen.

I Sverige innførte de skolepenger for utenlandske studenter i 2011. I løpet av det første året forsvant 4 av 5 studenter fra land utenfor EU/EØS. Etter drøyt ti år er tallene oppe på samme nivå som tidligere.

— Så du ser ikke på dette som utelukkende negativt?

— Nei, det er alltid slik at noen muligheter også åpner seg. Vi skal se på hvordan studieprogrammene våre er bygget opp og vurdere dette nøye.

— Hvor mange vil det gjelde av studentene ved Høgskolen i Molde i dag?

— Av totalen har vi om lag 10 prosent utenlandsandel. Og de aller fleste av disse kommer fra land utenfor EU og EØS. Men i gradsprogrammene er det flere steder der utenlandsandelen er på 50 %. Så dette betyr mye for oss, sier Kristoffersen.

I Norge har regjeringen foreslått å innføre skolepenger for studenter utenfra EU/EØS i statsbudsjettet for 2023. Kunnskapsdepartementet har tatt som utgangspunkt at omlag 70 prosent av studentene fra disse landene forsvinner hvis det blir innført skoleavgift. Det går fram av forslag til statsbudsjett og et høringsnotat om skoleavgiften.

les også

Utenlandske studenter står ikke i kø for å komme til Norge

Andre prioriteringer

Kristoffersen understreker at Høgskolen i Molde vil jobbe aktivt for å opprettholde utenlandsandelen, men muligens med andre studenter.

— Nå må vi kanskje prioritere annerledes. Vi sier ikke at det er en enkel jobb. Men det er også muligheter, sier Steinar Kristoffersen.

— Men sett fra studentenes side er det vel ikke mange positive sider ved innføring av skolepenger?

— Nei, kanskje ikke. For den enkelte student vil det bety at utdanning i Norge blir kostbart. Gratis utdanning har nok vært et konkurransefortrinn for oss. Vi har kunnet tiltrekke oss talentfulle studenter som nå vil vurdere andre land fremfor Norge. Nå må vi sannsynligvis gjøre endringer.

Kristoffersen mener likevel at tilpasning av studieprogrammer til en betalingssituasjon kan gjøre tilbudene bedre og mer aktuelle.

— Det vil i så fall være bra både for institusjonene og studentene, sier han.

les også

Foreslår at utenlands­studenter må betale

Mer kunnskapsgrunnlag

Molde-rektoren etterlyser mer kunnskap før en eventuell beslutning om betaling for utenlandsstudentene.

— Jeg skulle veldig gjerne ha sett et solid kunnskapsgrunnlag før skolepenger blir innført, med tanke på eksempelvis internasjonal solidaritet. Vi kommer til å gjøre det beste ut av situasjonen, uansett, og tror vi skal finne gode løsninger for studentene som ønsker å utdanne seg hos oss, sier rektor ved Høgskolen i Molde.

Må omgjøre program

Det har kommet sterke motforestillinger fra flere hold mot betaling for utenlandsstudenter utenfra EU/EØS.

Økonomi-dekan Monica Rolfsen ved NTNU har ment at forslaget om å bryte gratisprinsippet er dårlig, ikke bare for studentene, men også for institusjonene.

Rolfsen trekker fram masterprogrammet Internasjonal Business og Markedsføring ved NTNU i Ålesund som et eksempel.

— For det instituttet har dette stor betydning, i verste fall må vi gjøre dette til et norsk program og med det er mye av vitsen borte. Poenget var jo at vi skulle rekruttere studenter fra alle verdensdeler, sier hun.

Hun mener det er åpenbart at betaling vil hindre mange i å søke seg til Norge.

— Vi har sett at noen av våre utenlandske studenter har uttalt seg i media. Kommer du fra Bangladesh, er det temmelig klart at det å kunne betale skolepenger i Norge ikke vil være mulig, sier Monica Rolfsen.

les også

Å avvikle gratisprinsippet vil svekke utdanningsinstitusjonane

Blir frafall

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Kathrine Tveiterås, forteller at de har 420 programstudenter fra utenfor Europa.

Dersom forslaget fra regjeringen blir vedtatt, vil det ha størst effekt på enkelte av deres masterprogram og for noen av de tekniske utdanningene.

— Flere av våre engelskspråklige masterprogram er laget med tanke på å rekruttere fra hele verden, for eksempel innen internasjonal ressursforvaltning og fredsstudier. Her er det ikke uten videre lett å se for seg tilstrekkelig betalingsevne til å kunne opprettholde en lignende profil, sier Tveiterås.

Hun mener det unektelig vil bli frafall av studenter.

— Fra våre naboland vet vi at innføring av betaling for internasjonale studenter førte til et stort fall i rekruttering før det har tatt seg opp igjen, da fortrinnsvis med studenter fra andre steder.

Flytter permanent

Tveiterås understreker at UiT i dag bidrar med netto tilflytting til vår nordligste landsdel.

— Dette skyldes blant annet internasjonale studenter som får seg arbeid og derfor blir værende. Hvor mange av disse som kommer utenfra EU/EØS, har vi ikke eksakte tall på, og er et av de momentene vi undersøker nærmere. Dersom forslaget blir vedtatt og studier fortsatt skal være en rekrutteringsvei for internasjonal arbeidskraft, blir jobben å skape utdanninger som er attraktive nok til å konkurrere om studenter med betalingsevne, sier Kathrine Tveiterås.