skolepenger

Molde ser muligheter selv om utenlands­studenter må betale

Rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde viser til Sveriges erfaringer med skolepenger for utenlandsstudenter. — Noen har fått flere studenter enn før, sier Kristoffersen.

Rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde
Tor Arne Fanghol
Tekst:
Publisert

Høgskolen i Molde har betydelige innslag av utenlandske studenter som kommer utenfra EU/EØS-området. Men rektor Steinar Kristoffersen frykter ikke nødvendigvis at innføring av skolepenger skal stanse tilstrømningen av denne typen studenter.

Også økte studenttall

— Vi fikk noen flere elementer i dag, men det er for tidlig å si hvordan dette slår ut for oss. Erfaringene fra andre nordiske land viser at når studiene ikke blir gratis for utenlandsstudenter, så får du en viss avmatning. Men noen har etter en tid fått nye studenter tilbake og faktisk økt studenttallet fra utlandet, sier Kristoffersen.

I Sverige innførte de skolepenger for utenlandske studenter i 2011. I løpet av det første året forsvant 4 av 5 studenter fra land utenfor EU/EØS. Etter drøyt ti år er tallene oppe på samme nivå som tidligere.

— Så du ser ikke på dette som utelukkende negativt?

— Nei, det er alltid slik at noen muligheter også åpner seg. Vi skal se på hvordan studieprogrammene våre er bygget opp og vurdere dette nøye.

— Hvor mange vil det gjelde av studentene ved Høgskolen i Molde i dag?

— Av totalen har vi om lag 10 prosent utenlandsandel. Og de aller fleste av disse kommer fra land utenfor EU og EØS. Men i gradsprogrammene er det flere steder der utenlandsandelen er på 50 %. Så dette betyr mye for oss, sier Kristoffersen.

I Norge har regjeringen foreslått å innføre skolepenger for studenter utenfra EU/EØS i statsbudsjettet for 2023. Kunnskapsdepartementet har tatt som utgangspunkt at omlag 70 prosent av studentene fra disse landene forsvinner hvis det blir innført skoleavgift. Det går fram av forslag til statsbudsjett og et høringsnotat om skoleavgiften.

Andre prioriteringer

Kristoffersen understreker at Høgskolen i Molde vil jobbe aktivt for å opprettholde utenlandsandelen, men muligens med andre studenter.

— Nå må vi kanskje prioritere annerledes. Vi sier ikke at det er en enkel jobb. Men det er også muligheter, sier Steinar Kristoffersen.

— Men sett fra studentenes side er det vel ikke mange positive sider ved innføring av skolepenger?

— Nei, kanskje ikke. For den enkelte student vil det bety at utdanning i Norge blir kostbart. Gratis utdanning har nok vært et konkurransefortrinn for oss. Vi har kunnet tiltrekke oss talentfulle studenter som nå vil vurdere andre land fremfor Norge. Nå må vi sannsynligvis gjøre endringer.

Kristoffersen mener likevel at tilpasning av studieprogrammer til en betalingssituasjon kan gjøre tilbudene bedre og mer aktuelle.

— Det vil i så fall være bra både for institusjonene og studentene, sier han.

Mer kunnskapsgrunnlag

Molde-rektoren etterlyser mer kunnskap før en eventuell beslutning om betaling for utenlandsstudentene.

— Jeg skulle veldig gjerne ha sett et solid kunnskapsgrunnlag før skolepenger blir innført, med tanke på eksempelvis internasjonal solidaritet. Vi kommer til å gjøre det beste ut av situasjonen, uansett, og tror vi skal finne gode løsninger for studentene som ønsker å utdanne seg hos oss, sier rektor ved Høgskolen i Molde.

Må omgjøre program

Det har kommet sterke motforestillinger fra flere hold mot betaling for utenlandsstudenter utenfra EU/EØS.

Økonomi-dekan Monica Rolfsen ved NTNU har ment at forslaget om å bryte gratisprinsippet er dårlig, ikke bare for studentene, men også for institusjonene.

Monica Rolfsen er dekan på Fakultet for økonomi ved NTNU

Rolfsen trekker fram masterprogrammet Internasjonal Business og Markedsføring ved NTNU i Ålesund som et eksempel.

— For det instituttet har dette stor betydning, i verste fall må vi gjøre dette til et norsk program og med det er mye av vitsen borte. Poenget var jo at vi skulle rekruttere studenter fra alle verdensdeler, sier hun.

Hun mener det er åpenbart at betaling vil hindre mange i å søke seg til Norge.

— Vi har sett at noen av våre utenlandske studenter har uttalt seg i media. Kommer du fra Bangladesh, er det temmelig klart at det å kunne betale skolepenger i Norge ikke vil være mulig, sier Monica Rolfsen.

Blir frafall

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Kathrine Tveiterås, forteller at de har 420 programstudenter fra utenfor Europa.

Dersom forslaget fra regjeringen blir vedtatt, vil det ha størst effekt på enkelte av deres masterprogram og for noen av de tekniske utdanningene.

— Flere av våre engelskspråklige masterprogram er laget med tanke på å rekruttere fra hele verden, for eksempel innen internasjonal ressursforvaltning og fredsstudier. Her er det ikke uten videre lett å se for seg tilstrekkelig betalingsevne til å kunne opprettholde en lignende profil, sier Tveiterås.

Kathrine Tveiterås, Prorektor UiT

Hun mener det unektelig vil bli frafall av studenter.

— Fra våre naboland vet vi at innføring av betaling for internasjonale studenter førte til et stort fall i rekruttering før det har tatt seg opp igjen, da fortrinnsvis med studenter fra andre steder.

Flytter permanent

Tveiterås understreker at UiT i dag bidrar med netto tilflytting til vår nordligste landsdel.

— Dette skyldes blant annet internasjonale studenter som får seg arbeid og derfor blir værende. Hvor mange av disse som kommer utenfra EU/EØS, har vi ikke eksakte tall på, og er et av de momentene vi undersøker nærmere. Dersom forslaget blir vedtatt og studier fortsatt skal være en rekrutteringsvei for internasjonal arbeidskraft, blir jobben å skape utdanninger som er attraktive nok til å konkurrere om studenter med betalingsevne, sier Kathrine Tveiterås.

gratisprinsippet uit norges arktiske universitet høgskolen i molde utenlandsstudenter kathrine tveiterås monica rolfsen ntnu nyheter skolepenger steinar kristoffersen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS