Merittering bra for karrieren. Mindre viktig for utdanningskvalitet

UiT Norges arktiske universitet og NTNU var i 2017 de første som dro i gang ordningen med meritterte undervisere. Nå er ordningen blitt nasjonal. Hensikten er å heve statusen til underviserne, at forskning og utdanning skal sees på som likestilte aktiviteter og bidra til økt utdanningskvalitet.

Ved UiT er meritteringsordningen nå blitt evaluert under ledelse av professor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er at meritteringsordningen fungerer bedre som et individuelt karrierevirkemiddel enn som en ordning som bidrar til organisasjonsutvikling. Dermed utnyttes ikke potensialet i ordningen.

— Vår anbefaling er at de meritterte underviserne bør utnyttes bedre av universitetet, slik at de kan spre sin kompetanse i organisasjonen. Ordningen bør knyttes tettere til resten av kvalitetsarbeidet ved universitetet, sier Stensaker.

Husebekk: Vi må dra bedre nytte av ordningen

Rektor Anne Husebekk sier at det blir en oppgave for hennes etterfølger i rektorstolen, Dag Rune Olsen, å sørge for at universitetet drar bedre nytte av ordningen.

— Vi var først ute, har brukt en del penger på det, og har nå 21 meritterte. Vi har nå en ekstern rapport som applauderer ordningen, men som ikke synes at vi drar nok nytte av den. Det skal vi ta på ramme alvor. Her har vi identifisert noen personer som gjør det godt som undervisere, men hvordan kan vi benytte deres kunnskap om utdanningskvalitet til det beste for hele institusjonen? Det blir en oppgave for den neste universitetsledelsen, sa hun på styremøtet ved UiT forrige uke.

Må settes i system

Bjørn Stensaker påpeker at satsingen ved UiT og NTNU har satt spor, ikke minst ved at meritteringsordningene er blitt nasjonale. Stortinget vedtok i 2017 at alle universiteter og høgskoler skulle ha slike ordninger på plass i løpet av 2019.

— Så handler det om å sette slike enkeltordninger i system. UiT hadde i utgangspunktet ikke tenkt at meritteringsordningen skulle være frikoblet, men både der og ved andre universiteter har fokuset mer vært på å få ordningen opp å stå, mer enn på hvordan man skal bruke ordningen, sier Stensaker.

Evalueringsutvalget kommer med noen anbefalinger til UiT om hvordan de kan sette ordningen inn i en større sammenheng, og bidra til økt utdanningskvalitet ved hele universitetet.

— De meritterte underviserne må først og fremst få tid og ressurser til å bidra i kvalitetsarbeidet. Belønningen for å få status som merittert, kan ikke være at de må jobbe enda mer enn før. Derfor må de få tid, slik at deres kompetanse kan utbyttes i organisasjonen. Dette må UiT finne ordninger for, sier han.

— Kan andre som har meritteringsordninger lære noe av UiTs erfaringer?

— Ved Universitetet i Oslo så vi på det som UiT og NTNU hadde gjort, da ordningen ble etablert her for to år siden. Vi så en del av utfordringene det er ved å ha en isolert meritteringsordning og prøvde å ha en sterkere personalpolitisk forankring allerede da ordningen ble utformet, men også hos oss har vi en jobb å gjøre for å utnytte ordningen bedre, sier han.

merittering

Gode undervisere premieres: Får lønnstillegg, heder og ære

Både ved UiO og en del andre steder har man etablert pedagogisk akademi for meritterte undervisere.

— Det viktige spørsmål er hva slags formål et slikt akademi skal og hvilke rammer vi kan bygge rundt akademiet. Skal det være et internt nettverk for de meritterte, eller skal målet være å påvirke policy og praksis på lærestedet? Jeg tenker at man må få til begge deler, sier han.

— De ulike ordningene belønner de meritterte ulikt. Oppleves det som et problem?

— Jeg tenker at det med lønnstillegg er det enkleste. Det mer utfordrende er å få satt ordningen i et organisasjonsperspektiv, der de meritterte blir frikjøpt eller får permisjon for å bidra i kvalitetsarbeid og der de meritterte blir integrert i ulike utviklingsprosjekter. UiO har for eksempel utdanningstermin, som kan være et virkemiddel for å gi de meritterte mulighet til å dele kompetanse, kunnskap pg erfaringer, sier han.

Lønnstillegg

Begge er meritterte undervisere. Én får tre lønnstrinn i tillegg, den andre får ingenting

«En ressurs som ikke brukes»

Tore Nesset er professor i russisk språkvitenskap ved UiT og selv merittert underviser. Han er helt enig i at UiT bør utnytte meritteringsordningen bedre, til nytte for hele organisasjonen.

— For det første synes jeg det er flott at UiT har en meritteringsordning og at vi var tidlig ute. Ordningen har fungert veldig bra for den enkelte ansatte og har hatt stor verdi for den enkelte som har jobbet mot merittering, sier han.

Organisasjonen som helhet har derimot ikke fått nok nytte av ordningen, mener Nesset.

— UiT har ikke hatt noen plan for å dra nytte av de meritterte i organisasjonen. Her har vi en voldsomt flott ressurs som vi ikke bruker, og det må den neste universitetsledelsen ta tak i, sier han.

Per i dag har ikke UiT noe pedagogisk akademi for meritterte undervisere, slik som for eksempel Universitetet i Oslo har.

— Pedagogisk akademi er i hvert fall én mulighet for å bidra til at vi drar bedre nytte av ordningen, men om det er det rette for UiT vet jeg ikke nå, sier han.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!