Lønnstillegg
Begge er meritterte undervisere. Én får tre lønnstrinn i tillegg, den andre får ingenting
Trine Løvold Syversen er merittert underviser, men får ikke lønnstillegg. En gjennomgang viser store sprik i personlige tillegg knyttet til ordningen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ordningen med meritterte undervisere har blitt stadig mer anerkjent etter at Kunnskapsdepartementet i 2019 ga beskjed til utdanningsinstitusjonene at alle skal premierer gode undervisere.
Per i dag er det fremdeles noen høgskoler som ikke har innført ordningen. Se oversikt lenger ned i saken.
Med tittelen som merittert underviser følger også en økonomisk gevinst. Men Khronos gjennomgang viser at det er betydelige forskjeller i lønnstillegget en ansatt kan forvente seg gjennom å utmerke seg som underviser.
Mens en merittert underviser ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger blir gitt et varig lønnspålegg på 50.000 kroner, vil en ansatt som utmerker seg som underviser ved Høgskolen i Innlandet få null kroner.
— Ikke misfornøyd
Trine Løvold Syversen ble i november 2020 den første som ble gitt tittelen «merittert underviser» ved Høgskolen i Innlandet. Hun er høgskolelektor og underviser i organisasjon- og ledelsesfag på bachelorprogrammet i Sport management, organisasjon og ledelse, samt masterprogrammet i Innovasjon.
Syversen har flere ganger utmerket seg som underviser og ble i 2012 tildelt den nasjonale utdanningskvalitetsprisen av Kunnskapsdepartementets for 2012.
For henne er ikke mangelen på en individuell lønnsøkningen hovedfokuset.
— Dette er en ny ordning, der jeg tror ting vil gå seg til etter hvert. Vi prøver oss fram for øyeblikket, men i utgangspunktet synes jeg det er greit at man ikke har en individuell lønnsøkning. Jeg visste da jeg søkte at det kun var snakk om en kollektiv belønning, sier Syversen.
Ved Høgskolen i Innlandet blir enheten den ansatte jobber ved gitt 100.000 kroner. Og selv om den ansatte i utgangspunktet ikke blir gitt et personlig lønnstillegg, kan det brukes som argument i individuelle lønnssamtaler, forteller Syversen.
— Disse midlene gir oss muligheten til å skape noe enda bedre, og det var en viktig motivasjon for meg. Så nei, jeg er ikke misfornøyd med at det ikke følger en individuell lønnsøkning, selv om jeg ser at andre universiteter og høgskoler gjør det på en annen måte, sier Syversen.
— En viktig symbolsk effekt
På den andre siden av skalaen finner vi meritterte undervisere ved Høgskolen i Molde, Universitetet i Stavanger og Norges idrettshøgskole, der ansatte får et varig lønnstillegg på 50.000 kroner.
Monica Alterskjær Sundset er professor i dyrefysiologi ved UiT, og ble en merittert underviser i 2019. Med tittelen fulgte et varig lønnstillegg på tre lønnstrinn, som også kan sies å være blant de mer lukrative ordningene i landet - avhengig av lønnen den ansatte i utgangspunktet har.
Sundset mener de økonomiske insentivene bak ordningen er viktig av flere grunner.
— Dette er en belønning som utløses fordi man dokumenterer økt utdanningsfaglig kompetanse og kvalifiserer seg som merittert underviser, på samme måte som et opprykk fra førsteamanuensis til professor blir belønnet med økt lønn. Det har også en viktig symbolsk effekt fordi den bidrar til å gi arbeidet med Scholarship of teaching samme status og verdi som arbeidet med annen forskning.
Scholarship of teaching er en organisasjon for undervisere med forskende tilnærming til egen undervisning.
Sundset forklarer at den viktigste drivkraften for henne var likevel prosessen med å jobbe fram den pedagogiske mappen og forskningsprosjektet som utgjorde søknaden.
— Det å få dykke ned i, og jobbe med, faget over tid var en lærerik og spennende reise som bidro til økt refleksjon og styrket meg både som underviser og leder. Det at arbeidet ble fagfellevurdert og anerkjent slik at det gav meg formell status som merittert underviser og økt lønn, var også viktige motiverende faktorer.
— Viktigste vi driver med
Høgskolelektor Syversen i Innlandet mener ikke det er feil å belønne enkeltpersoner.
— I vår tid er individuelle økonomiske insentiver viktig, og kan være med på å fremme ordningen enda mer. Det kan være lett å tenke: Hvorfor skal jeg gidde å søke dette, hvis det ikke er et individuelt økonomisk insentiv involvert. Men jeg mener likevel at den viktigste delen er den kollektive avlønningen og hva man bruker den til, sier Syversen.
Som oversikten lenger opp i saken viser er det store forskjeller blant utdanningsinstitusjonene i hvor mye som deles ut til enheten den ansatte jobber ved. Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet og Høyskolen Kristiania gir 100.000 kroner, mens enkelte gir ingenting.
Syversen mener ordningen har bidratt til å sette et fokus på god undervisning.
— Undervisning er det viktigste vi driver med, og dette bidrar til å premiere god undervisning. Det har lenge vært et stort fokus på forskning, mens undervisning har blitt skjøvet til side. Derfor heier jeg på ordningen.
