Blomster, heder, ære og lønnstillegg til fem meritterte undervisere på OsloMet fredag; Frode Eika Sandnes (t.v.), Marius Lysebø, John Haugan, Camilla Rodal og Yngve Røe. Rektor Curt Rice står bak og prorektor Nina Waaler til høyre. Foto: Siri Øverland Eriksen

Gode undervisere premieres: Får lønnstillegg, heder og ære

Kvalitet. Alle universiteter og høgskoler har fått beskjed om å lage ordninger som premierer gode undervisere innen utgangen av 2019. Ved OsloMet er de fem første nylig utnevnt.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved OsloMet ble de fem første meritterte underviserne feiret fredag. Fire menn og én kvinne, av dem to førsteamanuenser, en professor, en dosent og en førstelektor har fått status som spesielt gode undervisere, etter at en komité med eksterne og interne medlemmer har vurdert søknadene til i alt ni søkere.

I tillegg til heder og ære får de meritterte underviserne ved OsloMet en permanent lønnsøkning på ca. 35.000 kroner og et engangsbeløp på 100.000 kroner som blir tildelt enheten der de jobber.

FAKTA

Meritterte undervisere

Disse har fått sine første meritterte undervisere:

UiT har hatt meritteringsordning siden 2017. I alt har 15 undervisere fått utmerkelsen.

NTNU fikk sine første 9 meritterte undervisere i 2018. Ved både UiT og NTNU er dette en prøveordning over fem år.

Universitetet i Agder fikk sin første meritterte underviser i et pilotprosjekt i 2018. I mars 2019 vedtok styret ordningen.

Universitetet i Bergen har meritteringsordning på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet og på Det samfunnsvitenskapelige fakultet. På sistnevnte fikk de første 4 statusen i juni 2019. I tillegg har Humanistisk fakultet fått sin første meritterte underviser nå i høst.

OsloMet: De fem første får status som meritterte i november 2019.

Disse etablerer meritteringsordninger:

  • NMBU (vedtatt i styret 31. oktober 2019)
  • Høyskolen Kristiania har etablert ordningen og første søknadsfrist var 30. oktober i år.
  • Universitetet i Sørøst-Norge (første søknadsfrist 15. februar 2020)
  • Universitetet i Stavanger (vedtatt i styret 31. oktober 2019)
  • Universitetet i Oslo (skal i gang med en prøveordning, vedtatt i styret desember 2018)
  • Nord universitet skal, ifølge universitetets årsrapport ha en meritteringsordning på plass innen utgangen av 2019.
  • MF vitenskapelige høgskole har fått sitt system på plass i høst.
  • VID vitenskapelige høgskole (første søknadsfrist var 1. november 2019)
  • Dronning Mauds Minne Høgskole (ordning vedtatt i 2019. 3 kan bli meritterte hvert år)
  • Norges musikkhøgskole (har lyst ut)
  • Høgskolen i Østfold vedtok å etablere meritteringssystem 20. juni i år. Første søknadsfrist 1. februar 2020.
  • Høgskulen i Volda vedtok en ordning 13. juni i år.
  • Høgskolen i Molde har også fått sitt system på plass.

Listen er ikke uttømmende. Alle universiteter og høgskoler har gjennom tildelingsbrevet fått beskjed om å etablere ordninger innen utgangen av 2019.

Meritteringen har åpnet noen dører for meg når jeg skal søke midler. Det har gitt meg inspirasjon til å jobbe med søknader og en slags ryggrad som hjelper meg i disse prosessene.

Hilde Synnøve Blix

Professor Frode Eika Sandnes er en av dem. Ifølge begrunnelsen er han en nytenker som stadig fornyer sin undervisning i samspill med studentene. Videre får han ros for på at tidlig stadium å koble studentene på aktuell forskning og forskningsmetodikk.

— Hva betyr det for deg at du er blitt en merittert underviser?

— Hele søknadsprosessen i seg selv har virket motiverende, og bidratt til refleksjon over undervisningskvalitet. Ordningen er en fin måte å løfte opp og gi arbeidet med undervisning høyere status. Jeg tror de fleste liker å undervise, men insentivordningene premierer forskning. Da kan man ende opp med å nedprioritere undervisning likevel, sier Sandnes.

— Det viktigste for oss er tross alt å utdanne, og så er forskningen et virkemiddel for å holde undervisningen på et høyt nivå, legger han til.

Kreves av alle

Kunnskapsdepartementet krever at alle universiteter og høgskoler skal ha meritteringsordninger som premierer gode undervisere. Ordningene skal stimulere til økt undervisningsinnsats og belønne viktig utviklingsarbeid.

Ifølge tildelingsbrevene for 2019 skal alle universiteter og høyskoler skal ha slike ordninger på plass i løpet av 2019.

Foreløpig er det UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen og OsloMet som har utpekt meritterte undervisere. De fleste andre er i ferd med å få ordningen på plass.

Ingen universitetslektorer

Ved OsloMet er det førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor. Det samme gjelder ved UiT og NTNU og de fleste andre universitetene og høgskolene.

Dette har skapt en viss debatt på OsloMet. Førstelektor Thor Neby kritiserte i et innlegg i Khrono at universitetslektorene, som han kalte selve navet i undervisningssystemet ikke var invitert til å konkurrere om å bli meritterte undervisere. Også en gruppe studieledere kom med tilsvarende kritikk.

I kriteriene for å bli merittert underviser ved OsloMet står det at universitetslektorer er utelukket fordi de i utgangspunktet skal ha dokumentert høyere undervisningskompetanse enn det som normalt kreves til opprykk som førstelektor eller førsteamanuensis..

Blix: Har åpnet dører for meg

UiT var først i gang og har allerede 15 meritterte undervisere.

Professor Hilde Synnøve Blix ved Musikkonservatoriet ved UiT ble merittert underviser i 2018.

Hun sier at utmerkelsen har betydd mye for henne.

— For det første er jeg glad for at ordningen setter fokus på god undervisning, sier Blix.

Professor Hilde Synnøve Blix (t.h.) ble merittert underviser ved UiT i 2018. Her får hun utmerkelsen av rektor Anne Husebekk. Foto: David Jensen/UiT

— For meg som musikkpedagog er det litt opplagt at undervisning er viktig, men meritteringen har åpnet noen dører for meg når jeg skal søke midler. Det har gitt meg inspirasjon til å jobbe med søknader og en slags ryggrad som hjelper meg i disse prosessene, sier hun.

Etter at hun fikk utmerkelsen har hun søkt og fått Fyrtårn-midler fra UiT til studentaktive læringsformer i musikkpedagogikkutdanningen. Dette er midler som deles ut til prosjekter som skal fremme studentaktiv og kreativ læring.

— Vi har også søkt om en master i instrumentaldidaktikk, som ligger i systemet nå, forteller hun.

Ulik belønning

Ved UiT kan de meritterte underviserne søke på reisestipender på inntil 50.000 kroner per person.

Ellers varierer det om meritterte undervisere får noen økonomisk fordel av statusen. Ved MF vitenskapelige høgskole er det ingen ekstra lønn å få, mens ved Dronning Mauds Minne Høgskole får de meritterte et stipend på 50.000 kroner.

FAKTA

5 meritterte på OsloMet

  • John Haugan, dosent i realfag, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for informasjonsteknologi
  • Marius Lysebø, førsteamanuensis, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for bygg - og energiteknikk
  • Camilla Rodal, førstelektor, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole -og faglærerutdanning
  • Yngve Røe, førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for fysioterapi
  • Frode Eika Sandnes, professor, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for informasjonsteknologi

Ved NTNU blir oppnådd status som merittert underviser regnet som grunnlag for forhandling om lønnsøkning, i tillegg til at enheten der underviseren er ansatt får en engangsutbetaling på 30.000 kroner, går det fram av omtalen av ordningen på NTNUs nettsider.

På Høyskolen Kristiania vil de meritterte få 40.000 kroner i lønnstillegg og 100.000 kroner til avdelingen eller enheten de de jobber, mens ved Universitetet i Agder (UiA) vedtok styret i mars at lønnsopprykk for meritterte undervisere skal være en del av lønnspolitikken.

UiA utnevnte sin første meritterte underviser i fjor. Det er dagens prorektor for utdanning, Morten Brekke.

Ferdigstiller ordninger

Ved Universitetet i Stavanger ble meritteringsordningen vedtatt i styret 31. oktober.

— Dette har vært grundig diskutert i institusjonen og nå er det forventninger om at ordningen kommer på plass ved UiS. Vår enhet for universitetspedagogikk jobber parallelt med styrebehandlingen med implementering av ordningen, opplyser prorektor for utdanning, Astrid Birgitte Eggen.

Studiedirektør Jan-Atle Toska ved Nord universitet forteller at en intern arbeidsgruppe utarbeidet en rapport med forslag om merittering for cirka et år siden.

— Forslaget er sterkt inspirert av opplegget ved UiT og UiBs matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som igjen er inspirert av systemet ved svenske læresteder, blant annet Lunds universitet, sier Toska.

Han forteller at universitetet har etablert et universitetspedagogisk nettverk som blant annet har et ansvar for meritteringsordningen.

— Nettverket holder nå på å ferdigstille detaljene i opplegget for meritteringsordningen, slik at systemet skal være klart for vurdering av kandidater til status som merittert underviser i 2020, sier Toska.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen utnevnte sine første fire meritterte undervisere i sommer, etter å ha fått inn 10 søknader.

— Disse fire professorene er valgt da de alle holder en ekstraordinær høy kvalitet på sin undervisning, sa visedekan Dag Elgesem ifølge UiBs nettsider. De fire er Astrid Gynnild, professor i medievitenskap, Jens Kjeldsen, professor i medievitenskap, Frode Meland, professor i samfunnsøkonomi og Lise Rakner, professor i sammenlignende politikk.

Det er første gang fakultetet utnevner meritterte undervisere. Fra før har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet en lignende ordning.

I høst ble fikk også Humanistisk fakultet ved UiB sin første meritterte underviser.

Dosent John Haugan ved Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet har skrevet en meget sterk søknad, som viser en kreativ og høyt verdsatt lærer, i stadig utvikling gjennom reflektert praksis og kollegialt samarbeid, heter det i begrunnelsen for at han har fått status som merittert underviser. Foto: Siri Øverland Eriksen

Må dokumentere

Ved OsloMet fikk den nå meritterte professor Frode Eika Sandnes beskjed av komitéen at han gjerne kunne dokumentere undervisningskvalitet bedre. I begrunnelsen skriver komiteen at «søknaden kunne vært enda sterkere ved tydeligere framskrevne undersøkelser av effekter på studentenes læring.»

— Jeg er enig i at det er viktig å måle effekten av endringene man gjør systematisk, men man gjør gjerne flere ting på en gang, og det kan være vanskelig å vite hva som fører til hva. Du kan heller ikke bare sitte å vente på evalueringer, sier han.

Senter for profesjonsstudier ved OsloMet har fått i oppgave å administrere meritteringsordningen på OsloMet.

Senterleder Oddgeir Osland understreker at det ikke er nok å jobbe systematisk med undervisning for å bli merittert; man må også dokumentere. Vurderingen av søknaden er kriteriebasert, noe som innebærer at det søkeren selv ikke har dokumentert, ikke blir vurdert.

— Derfor vil det nok være en del som ser at de bør vente med å søke til de har kommet lenger på områder der de i dag mangler slik dokumentasjon. Så håper vi jo på at meritteringsordningen over tid vil ha ringvirkninger som gjør at stadig flere jobber systematisk med utvikling av utdanningskvalitet på en måte som er dokumenterbar og dermed etterprøvbar, sier Osland.

— Det viktigste i denne sammenheng er vel likevel at vi trygt kan si at de som har fått status som merittert underviser i år har levert søknader av høy kvalitet i forhold til kriteriene, sier han.

(Saken er oppdatert mandag 18/11-2019 kl 14.30 med at humanistisk fakultet på UiB også har en merittert underviser)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS