Menn med barn publiserer mer, mens mødrene sakker akterut 

— Tankevekkende, sier førsteamanuensis og småbarnsmor Eivor Finnset Spilling ved Høgskulen i Volda.

— Jeg kan kjenne meg igjen i at det er utfordrende å kombinere en forskerkarriere og barn. En del kvinner tar kanskje mye ansvar hjemme, men det kan også handle litt om hva man ønsker å prioritere. Arbeidskarrieren er jo lang, og i noen perioder kan man ikke bruke all fritid for å få til å publisere mye. Det er ikke mulig med små barn, sier hun.

Professor Olof Ejermo ved Lunds universitet har ledet det svenske forskningsprosjektet, som nylig publiserte de første resultatene sine i rapporten «Forskning eller familj? — hur påverkas den vetenskapliga produktiviteten av att bli forälder?». Han sier at de forventet å finne forskjeller mellom mannlige og kvinnelige forskeres publiseringsaktivitet etter at de får barn.

— Men at gapet er så stort, var overraskende, sier han til det svenske forskningsmagasinet Curie, som utgis av Vetenskapsrådet.

publiseringspoeng

Få kvinner på publiserings­toppen: — Det er jo ikke helt like­stilling i dette landet

Gapet øker over tid

Å få det første barnet øker faktisk publiseringstakten, fant forskerne ut. Men kun for fedrene. Mødrene, derimot, blir stående på stedet hvil. To år etter fødselen publiserer menn 40 prosent mer enn kvinner. 

Deretter øker kjønnsforskjellene ytterligere. Etter ni år er gapet på hele 80 prosent og er like stort for alle disipliner. 

De svenske dataene er fra perioden 1996 til 2013. Forskningen omfatter 12.000 svenske førstegangsforeldre i perioden 1996-2013. At menns uttak av foreldrepermisjon har vært økende, har ikke redusert publiseringstakten.

publisering

Menn leverer flest tellekanter

Produktive menn

Forskningsmagasinet Curie gjengir Olof Ejermos tolkning av kjønnsgapet som er at det nettopp er det å bli forelder som er den avgjørende faktoren. Kvinner publiserer mindre enn menn i utgangspunktet. I tillegg publiserer kvinner uten barn mer enn de med barn etter første barns fødsel. For menn er situasjonen motsatt. Fedre publiserer mer enn menn uten barn. 

— Skillet har trolig med pardannelsen å gjøre. Det kan handle om at det er de mest produktive mennene som etablerer familie, eller så får det at menn er blitt fedre dem til å bli enda mer produktive, tror Olof Ejermo. 

Han peker også på den sterke konkurransen i akademia. 

— For å gjøre karriere i akademia, må du lykkes å bygge en positiv spiral. Jeg tror at disse dataene viser at man kan havne i en spiral i en motsatt retning. Får du ikke forskningsmidler, får du mer undervisning i stedet, og da rekker du ikke å søke om penger og får problemer med å øke publiseringstakten, sier han til Curie. 

Publiseringer

Avdekker kjønnsgap: Kvinner anerkjennes sjeldnere som forfattere

— Vanskelig å yte fullt

Førsteamanuensis Eivor Finnset Spilling har erfart hvordan det er å kombinere et travelt småbarnsliv med forskning og undervisning. Hun leverte sin doktorgradsavhandling i 2023. I Khronos artikkelserie Min doktorgrad fortalte hun at familielivet noen ganger satte grenser for arbeidet. På kveldstid var hun ofte for trøtt til å sette seg ned og lære noe nytt. Da var barna to og fem år, og den yngste fikk hun i stipendiatperioden. Men hun kom i mål til normert tid, med tilleggstid for foreldrepermisjon.

I dag er Spilling fast ansatt ved Høgskulen i Volda. Barna er nå fire og seks år gamle.

— Det har vært krevende å kombinere livet som småbarnsmamma og jobb i akademia. Det å ha små barn, krever at vi følger dem opp mye. I perioder med mye sykdom og ellers lite søvn er det vanskelig å yte fullt når man er på jobb, forteller hun. 

— Både det å undervise og forske krever et visst overskudd. Mye av arbeidet involverer lesing og skriving, og da trengs både tid og konsentrasjon. Å ha små barn tvinger en til å jobbe effektivt, men det kan likevel være vanskelig å rekke alt man ønsker.

Redusert stilling

Det som hjalp henne etter at stipendiatperioden var over, var at hun kunne fortsette å bygge videre på avhandlingsarbeidet og forske videre på data hun samlet inn der. Det hadde vært mye tyngre å starte på et helt nytt forskningsprosjekt. 

Spilling har bestemt seg for å redusere arbeidstida i ett år. I august begynte hun i 80 prosent stilling. Da kan hun komme litt seinere på jobb og gå litt tidligere. 

— Jeg ville få litt mer tid og overskudd i hverdagene, og klare å gjøre jobben uten å miste meg selv helt.

— Tror du det at du har små barn med redusert stilling, vil sette deg tilbake som forsker.

— Tja, jeg slipper ikke forskningen, men jeg må kombinere forskerrollen med livet som mamma. Perioden med små barn er ikke så lang, og jeg lever godt med å prioritere dem. Selvfølgelig gjør jeg jobben min, men det er ikke nødvendigvis rom for å gi så mye ekstra. Det kan jeg gjøre når barna blir eldre, sier Eivor Finset Spilling. 

— Vikeplikt på hjemmebane

Statsviter Ingvild Reymert ved OsloMet forsker på forskningspolitikk og er opptatt av likestilling i akademia. Hun peker på at studier gjort i Norge av Svein Kyvik og Marit Teigen viser de samme tendensene som den svenske studien:

Kvinner med omsorg for barn under ti år, publiserer mindre enn sine kolleger. Disse mødrene har en ti prosent lavere publisering sammenliknet med kvinner uten barn. 

Menn med barn under ti år blir ikke berørt av den nye livssituasjonen, og publiserer ikke mindre enn andre. 

— Kvinner tar mer ansvar på hjemmebane, noe som gjør at de forsker og publiserer mindre, sier Reymert. 

Ifølge statsviteren var oppmerksomheten for noen tiår siden rettet inn mot direkte diskriminering eller forskjellsbehandling internt på universitetet. Nå handler kjønnsforskjellene i større grad om hva som skjer på hjemmebane. 

— Det handler om hvilken karriere som har vikeplikt på hjemmebane. Kvinner har ikke like mye rom for å prioritere karriere og forskning. Da blir det mindre forskning, noen som får konsekvenser for ansettelser og opprykk, sier Reymert.

— Ulikhetene handler i større grad om samfunnets kjønnsroller. 

FORSKERPRISER

Menn henter hjem flest priser oppkalt etter menn

Har to barn og likestilt mann

— Er du overrasket over at svensk forskning viser at menn ni år etter barnefødsel publiserer 80 prosent mer enn kvinner?

— At det er forskjeller, overrasker meg ikke. Men jeg er overrasket over at den er så stor.

Selv har Ingvild Reymert barn på 11 og 9 år.

— Jeg er så heldig at jeg er blant dem som kun har 50 prosent ansvar på hjemmebane, slik normalen burde være for de fleste. Statistikken og mine erfaringer tilsier at de fleste kvinner tar mer av ansvaret hjemme. Saken er den at noen menn ender opp med å bare ta 20 eller 30 prosent av ansvaret. Da får de mer rom for å dyrke karrieren.

Reymert peker på at det gir disse mannlige forskerne et forsprang på kvinnene som tar mesteparten av ansvaret for barn og hjemmeliv, og på de mennene som vil være likestilt og tar sin halvpart.

Statsviteren er i dag instituttleder ved Handelshøyskolen på OsloMet, og ser at forskjellene er en utfordring for akademia. 

— Vi ønsker jo at ansettelser og tildeling av forskningsmidler skal være basert på meritter. Det er vanskelig å ta høyde for at folk har veldig ulike forhold på hjemmebane. Men det gjør at vi kanskje går glipp av en del perspektiver og talenter hos kvinner og likestilte menn.